Finn "Nærværsformelen: Lykken står den kjekke bi!

Kunnskapen finnes, men følges den opp? Det er et av spørsmålene vi kan stille oss i lys av all den teorien og forskningen som finnes om hva som kan gjøre oss ledere og arbeidstakere friskere, lykkeligere, mer indre motivert og bidra til vår livsmestring slik at vi velger nærvær på arbeidsplassen framfor sykefravær når vi føler vi tråkker i motbakke.

 Sykefraværsstatistikken i landet vårt viser at muskel-skjelettsykdommer og mentale lidelser utgjør de to største diagnosegruppene med hensyn til sykepengeutbetalinger. Det er et faktum. Vi vet samtidig mye om årsakssammenhenger og mekanismer i kjeden fysiske belastninger i arbeidet, muskel-skjelettsykdommer og sykefravær. Vi vet dessuten relativt mye om kjeden psykososialt arbeidsmiljø og ?lettere? psykiske helseplager som stress, angst, søvnproblemer og lignende også. Det vi mangler kunnskap om er kjeden psykososialt arbeidsmiljø, psykiske helse og sykefravær, eller like gjerne nærvær. Kunnskapen er heller mangelfull også når det gjelder hvordan en skal forebygge og behandle psykiske lidelser og subjektive plager innenfor rammene av arbeidsplassen,  selv om kunnskapen teoretisk er god i medisinske og ikke minst psykologiske kretser.


Komplekst samspill

Motivasjon og mestring oppstår  i et komplekst samspill mellom individet, indre prosesser og ytre omstendigheter. Både arbeidslivsforskningen og den praktiske sykefraværsoppfølgingen har har imidlertid alltid hatt et tilsynelatende ambivalent forhold til individuelle forskjeller. I første rekke fordi vitenskapens oppgave nok oppfattes mer som en søken etter generelle lover som gjelder på tvers av sammenhengene de opptrer i, enn som jakt etter løsninger på enkeltproblemer. Samtidig dominerer den ?egalitære ostehøvelen?  i det norske arbeidslivet med sitt mantra om at rettferdighet er lik likhet.  Mange velger derfor tilsynelatende glatt å overse at man ikke kan måle styrken på belastningen arbeidstakeren utsettes for uten å ta hensyn til hvordan den enkelte tolker denne, og at tolkningen igjen vil avhenge av den enkeltes sårbarhet. Den enkeltes sårbarhet vil i sin tur avhenge av en rekke forhold hos det enkelte individ. Noe som igjen er vanskelig å måle fordi den avhenger av alt fra personlighetstrekk til tidligere opplevelser og erfaringer og den enkeltes tolkninger av disse og samt individets samlede kompetanse i vid forstand. Et regnskap som vil være individuelt og dypt forankret i den enkelte. I tillegg kan vi regne med at individets sårbarhet ikke er et stabilt trekk, men noe som vil forandre seg over tid etter som man går gjennom livsfaser, høster og fortolker nye erfaringer og tilegner seg kompetanse. Også belastningene som sådan vil være svært vanskelig å kategorisere nøyaktig fordi to hendelser ytterst sjelden er helt like.  


Den vanskelige "nærværsformelen".

Men, både nærværet i landet vårt som jo er på over 92 prosent, og en lang rekke individuelle historier viser oss jo at det er mulig å ha et rikt og aktivt liv på jobben på tross av til dels store fysiske og psykiske plager.  Slik det kan hevdes at lykkeformelen finnes fordi mennesker kan føle lykke under hvilke som helst omstendigheter, kan vi på bakgrunn av det vi vet også tenke oss at en nærværsformel heller ikke nødvendigvis er så langt unna. At en form for nærværsformel finnes behøver imidlertid ikke å bety at den er lett å iverksette:  Hovedprinsippet i en nærværsformel vil være bevisst å bruke tanken til å påvirke følelsene våre og hvordan vi har det. Tankene våre blir slik et redskap som kan brukes til å ta kontroll og styring over eget liv. I kognitiv adferdsterapi for eksempel bevisstgjøres pasienten på sine ubevisste tankemønstre og hjelpes til å bygge opp alternative fortolkninger. På overflaten framstår derfor en nærværsformel som teoretisk  ganske enkel: Det gjelder bare å sørge for at ansatte bruker sine allmennmenneskelige, iboende kognitive mekanismer medstrøms. At de utnytter sitt potensiale for å være lykkelige. At de velger å fokusere på det positive og ta vanskelige situasjoner med det gode.  Det å forholde seg til livets utfordringer, plager og sykdommer på en måte som gjør at en får mest mulig ut av det livet en ønsker å leve kan imidlertid for mange kreve omfattende endringsprosesser og faller derfor ikke alltid så lett.


Lykke kan læres

Typiske mestringsressurser som går igjen i teorien er det å ha høy selv-aktelse eller selvfølelse, samvittighetsfullhet, egostyrke og optimisme. Det å ha en såkalt ?helsefremmende personlighet?;  det vil si ha en opplevelse av kontroll, ha tro på seg selv og være gjennomgående optimistisk ser ut til å være særlig viktig i sammenhengen. Slik vi kommer til verden med evnen til å lære å snakke er vi også programmert for de gode følelsene, hevder Stefan Klein , journalisten som har gjennomgått med kritisk blikk det meste av relevant lykkeforskning de siste tiårene. Med de riktige øvelsene kan man øke sin evne til lykke; vi kan trene opp og utvikle våre naturlige anlegg for  de gode følelsene, slik som vi tilegner oss et fremmedspråk. For verden slik vi erfarer den, blir først og fremst til i hodene våre. Hjernen bearbeider rådata som blir formidlet fra sanseorganene, i svært mange trinn, også ved de enkleste former for fornemmelser. Poenget er at vi kan, i alle fall delvis og etter øvelse, ha innflytelse på denne flertrinns ?databehandlingen? som ligger mellom en impuls fra omverdenen og vår reaksjon på den. I hjernen, og dermed i vår opplevelse av verden, er årsak og virkning nemlig sjelden skilt fra hverandre. De aller fleste koblingene i hodet er så tett for bundet med hverandre  at nesten hver hendelse igjen kan virke tilbake på seg selv ? et prinsipp som i kybernetikken kalles et selvregulerende lukket system. Bruker vi disse mekanismene riktig, setter vi i gang en spiral oppover som i økende grad forandrer hjernen vår. Vi lærer gode følelser, for lykke kan faktisk læres!


To sider av samme sak

Sjelens og kroppens trivsel er med andre ord uløselig knyttet sammen. De er langt på vei to sider av samme sak. Emosjonene våre har sin opprinnelse i kroppen, og aktivitet er beviselig blant de sikreste midler til å gjøre sinnsstemningen bedre. Mye av grunnen til dette er nok ganske enkelt at negative tanker, sorger og bekymringer får fritt spillerom i hodene våre når hjernen vår ikke har annet å gjøre. Fravær fra jobben er derfor en tap -tap situasjon i mange sammenhenger. Tap for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Å være fri og uavhengig i sine avgjørelser er dessuten utvilsomt mer verd enn å få ønskene sine oppfylt. Å ha kontrollen over egen skjebne er for de fleste av oss også en ufravikelig forutsetning for lykke og trivsel. De er derfor mye som tyder på at de som velger å tenke positivt i større grad fungerer selvledende, og beveger makten over eget liv og helse tilbake til seg selv!


Optimisme eller pessimisme?

Derfor bør man jobbe seg ut av pessimismen! Det imidlertid er flest av oss som ser litt svart på det! Det karakteristiske ved pessimisme er nettopp at de pessimistiske som regel tror at negative begivenheter vil vare, kommer til å undergrave alt de foretar seg og at de selv er skyld i det. Optimister som utsettes for den samme motgangen, oppfatter en ublid skjebne på en annen måte. Som regel ser de nederlag bare er et midlertidig tilbakeslag som gjerne er begrenset til det ene tilfellet. Det tror heller ikke problemene skyldes dem selv, men snarere omstendighetene, uflaks eller andre mennesker. De lar seg derfor ikke avskrekke av livets motbakker i samme grad som andre. Tvert imot vil de når de står overfor en negativ situasjon oppfatte det som en utfordring og anstrenge seg enda mer.  Disse to ulike måtene å oppfatte årsaker på har sine konsekvenser. Optimisme og pessimisme virker for eksempel inn på helsen, nesten like tydelig som fysiske faktorer. En mengde studier viser at pessimister både gir lettere opp, blir oftere syke og opplever selv at de har dårligere helse enn de objektivt sett har. Kanskje ikke så merkelig siden kjernen i fenomenet pessimisme egentlig er et annet fenomen, nemlig hjelpeløshet. Hjelpeløshet er i utgangspunktet en tilstand der ingenting du gjør påvirker det som skjer med deg. Lært hjelpeløshet har du derimot når du slutter å prøve fordi du tror det ikke nytter.


Alltid et valg

Et av de betydeligste funn i psykologien de siste årtiene er altså at vi kan velge måten å tenke på. Alltid. Oftest er det også rett og slett mer nyttig å se på tingene med optimisme! Å forandre de destruktive tingene du sier til deg selv når du opplever nettopp den motgangen og de skuffelsene som livet gir oss alle, er den helt sentrale ferdigheten i optimisme.  Populært kan man si at forskningen her viser at det er betydelig forskjell på om man oppfatter et glass som "halvfullt" eller "halvtomt" !  I det første tilfellet har vi en positiv problemfortolkning, mens vi i det andre fokuserer på det negative aspektet ved situasjonen. Å bestemme seg, velge, at glasset er halvfullt istedenfor halvtomt er samtidig en av de mest virkningsfulle midlene mot nedstemthet overhodet.  Alle har nemlig en dialog gående med seg selv, og i alle fall i perioder kan den hos de fleste være nokså negativ og pessimistisk.


Enkle grep

Kognitive strategier beskriver hvordan man kan jobbe med sine tanker og innstillinger. Dagens nevrovitenskap bekrefter da også verdien av ulike former for mental trening, for vi vet nå at våre fantasibilder kan forme hjernen nesten i samme grad som konkrete erfaringer .  Kognitiv atferdsterapi for eksempel gir en derfor psykologisk støttehjelp ved å undervise i nytenkning. Men mye tyder imidlertid på at de fleste ikke nødvendigvis trenger psykolog. Til hverdagsbruk er  slike metoder så enkle og så virkningsfulle at enhver med relativt enkle grep kan gjøre dem til sine! Men du må ville det selv. Du må velge å ta grep. I enhver omstillingssituasjon er forståelse hvorfor endring er nødvendig helt essensiell, og evnen til eget ansvar ubetalelig. Det aller viktigste trekket ved mestring er nemlig at det ikke er noe vi kan gjøre for, eller på vegne, av andre. Det er noe den enkelte må klare selv. Det  kan ikke kan være de andres jobb, kun ens egen.


"Fraværsvaksine"

Løsningen på belastningsproblemer og stress er derfor ikke først og fremst å unngå belastning,  men å lære å takle stressende og belastende situasjoner for å øke graden av mestring. Mestring og motivasjon nemlig henger slik tett sammen, og oppstår  begge gjennom prosesser som skaper egenverd og psykologisk motstandsdyktighet. Og det er denne motstandsdyktigheten vi først og fremst bør være ute etter. Det å lære å ta i alle fall en viss kontroll over det som føles ukontrollerbart og inkludere dette i nærværsarbeidet på den enkelte arbeidsplass. Kanskje er det først og fremst en form for psykologisk motstandsdyktighet;  en ?fraværsvaksine? vi trenger å utvikle sammen, og hos hver og en av oss.

 

Hannele

 

Innlegget er tildigere publisert i Agdernnæring


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hannele

hannele

47, Farsund

Om min verden som selverklært trophywife, enhetsleder, næringsdrivende,l supporterfrue, shopoholiker og villaeier med manglende husmortendenser, tvillingmor, fostermor, hønemor, matmor og bokorm med forfatterambisjoner

hits