På rett kurs i bar bakke!

Da er det allerede langt ut i februar gitt! Etter en periode med sikkelig vintervær  (ps: det holder med den uka altså, dette er ikke å regne som en bønn om mer) så er det atter sol og om ikke sommer, så i alle fall bar bakke på Spindsodden!

Etter en stri periode hvor min kjære pappa har vært veldig syk og verden forøvrig har gått  meg en smule imot  også sånn helt uvavhengig av været, så ser det imidlertid ut til at kloden  begynner å komme sånn noenlunde på rett kjøl igjen! :-)

Men det skal jeg ha. Jeg har trutt og iherdig prøvd å trene på forsettene mine for januar, og er fortsatt på rett kurs  mot en litt friskere hverdag! Om enn i motbakke.

Resultatet så langt er at jeg tør si at ekstra vanndrikking nå er innarbeidet som en ganske god rutine. Det er de utroligste småting som får meg til å huske å tømme innpå en skvett.  Nå er jeg ikke hysterisk på å måle hvor mye som konsumeres. Jeg slår meg simpelthen til ro med at jeg drikker mer vann enn før. Det føles bra og jeg har tenkt å fortsette med det.

Jeg innser selvfølgelig at fire gullerøtter og en vissen tomat ikke er helt perfekt som "fem om dagen" . Og det har blitt noen sånne måltider.  Men litt grønnsaker er bedre enn ingen grønnsaker som Tøfflus mulighens ville sagt, hvis skomaker Andersen skulle slippe opp for persille en vinterdag. Og, jeg har da vitterlig dager innimellom da blandingen både er perfekt og mengden godt over det tilmålte kvantum! Ekstra grønnsaker har blitt stappet ned nesten hver eneste dag i hele januar, og det er ikke slutt med dette!

Jeg innrømmer imidlertid glatt at mens det sto på som verst med snø og blest  i begynnelsen av forrige uke, så gadd jeg ikke engang å tenke på kjempe meg gjennom vind og snø slepende på kål og brokkoli bare for å holde oppe imagen som selvpålagt kanin. Skjønt det var vel det jeg burde gjort. Brent kalorier i fleng og knasket grøntfor som belønning. I sunnhetens navn sikkert en vinn-vinn siutasjon , men føltes litt mer som straff. .....Så siden jeg også har lært at det er viktig å holde forsettene lystbetonte, så jeg tok en Snickers isteden. En sjokolade har aldri drept noen. Tror jeg....

Grei tyggemotstand, lettere å bære og høy kosefaktor! Hvis en bare husker på å stappe den dårlige samvittigheten langt ned i lomma og ta noen grønne tak etterpå!

Med hånda på hjertet har jeg dessuten vært ute og trasket tur daglig nesten hele den siste måneden. Når jeg sier nesten, så er det fordi jeg måtte skulke to ganger. Man bare fordi jeg var for syk til at det var forsvarlig å gå ut! Ellers har det gått bakke opp og bakke ned og rundt forbi alle veier. Det merkes godt på formen! Planen var egentlig å gå over til jogging nå i februar, men det ble å overdrive fant jeg ut. Isteden øker jeg mengden og lengden litt ,og så prøver jeg å sette opp tempoet når det passer slik og dagsformen er brukbar.

 På Tirsdag gikk vi fra Spindsodden til Mosvold og rundt Mosvoldtjønna og helt hjem igjen. Det gikk fint for meg og mine bein, og Kompis har vært utrolig rolig siden :-) Ble noen milloner steg det på en liten venn! Ellers kan jeg jo ta det med ro og skylde på nettopp Kompis sine korte ben.... Eller ta litt tanketrening på sofaen! Funker bra det og innimellom.

Hannele

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hannele

hannele

47, Farsund

Om min verden som selverklært trophywife, enhetsleder, næringsdrivende,l supporterfrue, shopoholiker og villaeier med manglende husmortendenser, tvillingmor, fostermor, hønemor, matmor og bokorm med forfatterambisjoner

hits