Velg gullkopp og krystallglass!

Ikke vet jeg om det var snøen som kom og  skremte vekk det verste av forkjølelsen min. Eller om det standhaftige inntaket av Spindsoddens lokale helsebringende vannkilde bokstavelig talt skylte baseluskene skrikende ut av kroppen? Mulighetene er mange, sammenhengene kanskje tilfeldige, men siden jeg krampaktig har bestemt meg for å tro på at snille piker ler sist, så heller jeg igrunnen til den sympatiske forklaringen om at bestrebelsene på å velge det gode faktisk hjelper, og at det kanskje omsider var min tur til å friskne til. Intet mindre.

Siden jeg nå altså  har fått nesa opp av dynedypet og, i egne øyne er utvalgt til å blomstre igjen, så skal jeg faktisk være glad for det isteden for å ergre meg over alt som har gått tapt av søvn og dagsverk siden første hosterie satte inn sånn tidlig i desember... Skjønt det er jo litt deilig å tenke på at jeg slett ikke kan noe for at ting ikke har gått helt min vei i det siste.....At det skydes uheldige omstendigheter i tillegg til en rekke gammelt grums begått av arten homo misunnulus og homo griskus og den slags utøy kravlet fram mens jeg slumret på sofaen. Utmerket forklaring på at livet står i stampe. Ingenting er som å kose seg med en god unnskyldning som frikjøper en selv!

Oppløftet allerede i går kveld etter et heftig, langt  og deilig interessant menighetsrådsmøte  ( helt sant!) med  tilløp til både drama og komedie, la jeg meg derfor med en klar intensjon om å våkne frisk og opplagt og putre til nabokommunen utpå morgensiden i dag på et lenge utsatt og etterlengtet besøk....

Og tenk i morges var det nesten ikke snøstorm ute.... Bare en halvmeter hvit guffe på bakken og trafikkmeldinger av typen hold deg vekk fra veiene om du ikke må ut... Typisk min flaks.

KUNNE jeg ha tenkt! Det var like før jeg avlyste. For opplagt som beskrivels av tilstanden  min var utvilsomt å overdrive. Hadde vondt flere plasser jeg, om jeg bare satte meg ned og kjente ordentlig etter. Uten tvil. Men følelsen av å ha lyst til å dra var uroende sterk i dag. Jeg gjentar LYST  til å dra!  Halleluja! Det må være noe av det første jeg har hatt lyst til å gjøre på lenge! På tross av at jeg altså kunne ha sluppet og egentlig hadde andre ting jeg kunne bruke tiden til å beklage at jeg ikke fikk gjort.... Og snøen daler ned på lave greiner.

Så .skjelven i knea.  Væpnet med nyinnkjøpt spade fra Felleskjøpet (!). Stikk  imot  sun fornuft og kjære Hansens ikke helt utrykte ønske om at fruen skulle holde seg på Spindsodden (dog med sedvanlig støttende omsorg om hun likevel skulle ta konebilen ut på veien) satte jeg i vei. Måka ut bilen - kom meg helberget ut på hovedveien ( en bragd allerede der)  og duret fram  i nærmest ensom majestet over heia.  Energisk innsats altså alt før jeg rakk å komme på månedens tanketreningsoppgave om å gå løs på hverdagen med positivt pågangsmot. Uansett.

Og etter  hvert som Spindsoddens trygge rede forsvant i det fjerne, så kom jeg også på at  jeg egentlig er MØRING. Altså egentlig barn av et hardhausent folk, født med is og snø under piggdekka. Og lykken står som kjent den kjekke bi.



Alt negativt som er passert er jo egentlig som snørrfiller i søppelboksen å regne? Dagen i dag var en vidunderlig dag ,og morgendagen har som kjent alle muligheter åpne! Carpe Diem!  Kast det gamle kruset!  Drikk vannet ditt fra gullkopper og krystallglass!

Hannele

Følg med på facebookgruppa Hanneles verden -livsgnist og arbeidslgede ved å gå inn HER Velkommen!

Én kommentar

Julia

27.01.2012 kl.21:15

Fin blogg :)

Blir glad for kommentar tilbake ❤

Skriv en ny kommentar

hannele

hannele

47, Farsund

Om min verden som selverklært trophywife, enhetsleder, næringsdrivende,l supporterfrue, shopoholiker og villaeier med manglende husmortendenser, tvillingmor, fostermor, hønemor, matmor og bokorm med forfatterambisjoner

hits