"Tilbake til Riverton" - bokanmeldelse

Jeg elsker romantikk og mystikk fra klassiske britiske herregårdsmiljø! «Tilbake til Riverton» er en slik bok hvor tittelen alene gir meg forventningsfulle assosiasjoner til herskap og tjenere, hemmeligheter og sladder, svik og lojalitet, løgn og sannhet, ondskap og uskyld, kjærlighet , hat, liv, død, sorg og glede.

Det er urgamle Grace, den trofaste kammerpiken, som er fortellerstemmen i boka. Den gamle skandalen på Riverton skal bli til film, og Grace begynner å erindre livet på Herregården i kapittelvise glimt. Skandalen er større og mer enda mer grusom enn historien forteller. Og Grace er den eneste som vet?

På Riverton får vi møte alle de klassiske typene: Den lojale butleren, den gode matglade kokka, den kjekke lakeien og tjenestepiken Grace. Grace som er født utenfor ekteskap med ukjent far og datter av en tjenestepike på, ja nettopp, Riverton.

Like arketypiske som tjenerstaben er herskapet; Økonomien er skral, heltesønnen dør i krigen, og den udugelige drømmeren av en sønn nummer to kjører økonomien, og familien, på dynga. Husets vakre døtre er sentrale i fortellingen og ulike som to dråper vann. Den ene filosofisk og tilbaketrukket, den andre selvsentrert og sosial. Den ene dyp som et skogstjern, den andre en flagrende sommerfugl.

Selve boka er bygget opp gjennom kapittelvis veksling mellom nåtid og fortid. Om Grace som er gammel og snart skal dø, og som flykter gjennom erindringene og historien hun forteller om dramaet som utspant seg på Riverton for et langt liv siden.

Om den kvelden, under et stort sosietetsball, hvor en av engelsk poesiverdens mest berømte og feirede lyrikere begår selvmord. De eneste vitner er de to søstrene fra Riverton som så aldri mer snakker med hverandre så lenge de lever. En av dem er hans forlovede, den andre sies å være hans elskerinne. Det er forferdelig romantisk. Det er grusomt tragisk.

«Tilbake til Riverton» er av den type bøker som ikke krever noe av deg, men som innfrir alle dine leserforventninger, skrev Dagbladets anmelder da boka kom ut på norsk sist sommer. Den er tidvis svært oppslukende, og har en imponerende og overraskende vri mot slutten, legger hun til. Og jeg er enig. Denne boken er en page turner for oss som liker romantikk og dramatikk fra svunne tider. De tidstypiske skildringene imponerer, vi kjenner igjen miljøet. Det er dette vi vil ha, og det er dette vi får..

Men boken er også noe mer. Mer enn Grace sin historie om Rivtonskandalen. Den er også boka om hennes eget liv. I fortid og nåtid. Et sårt innblikk i en personlig tragedie, umulige valg og enorme konsekvenser av små, små synder. Men også den viktige historien om at byrdene kan bæres og livet likevel leves. Små, men viktige glimt inn i menneskers sinn. Så ulike ditt eget, men likevel så lett å kjenne igjen. Tilgitt men ikke glemt.

Da spiller det ingen rolle at noe av innpakningen rundt historien kan bli på grensen til det forutsigbare. At realismen har små skår gjennom den gamle tjenestepikens litt for ?store ører? og litt for imponerende hukommelse! At historien kunne ha vært komprimert litt mer, og flere av aktørene fått noe mer dybde i sine karakterer.

For Kate Morton når uten tvil sitt publikum med sin debut bok. Hun traff i alle fall meg! Jeg har allerede løpt og kjøpt den neste!

Hannele

 

4 kommentarer

paagodtogvondt

14.01.2012 kl.19:02

Fin anmeldelse! Brukte fjorårets late sommerdager til å lese denne boken og sitter igjen med mange av de samme tankene som deg :)

Biija

14.01.2012 kl.19:23

Fin bok som jeg også har lest :)

sofilie

14.01.2012 kl.19:56

Koste meg masse med boka! Jeg er skap-engelsk så det rekker!

Ninaforfatter

15.01.2012 kl.12:48

Jeg elsker den boka! Leste den mye raskere enn forventet, hehe, for jeg klarte ikke å legge den fra meg...

Jeg har kjøpt begge de neste bøkene til Kate Morton, men jeg har ikke fått lest dem ennå...

Skriv en ny kommentar

hannele

hannele

47, Farsund

Om min verden som selverklært trophywife, enhetsleder, næringsdrivende,l supporterfrue, shopoholiker og villaeier med manglende husmortendenser, tvillingmor, fostermor, hønemor, matmor og bokorm med forfatterambisjoner

hits