Gulrøtter uten britisk byråkrati!

Moderne forskning bekrefter at det generelt er lurt å føre nøye logg over det en holder på med. Uansett hva slags utviklingsprosjekt en driver!

Sannsynligheten for at en greier å forbedre seg er mye større, mener de kloke herrer og damer,  når hårete mål (som det å bli lykkeligere og få en gladere hverdag jo egentlig er ) brytes ned i konkrete handlinger med en eller annen form for strukturert målbarhet, og aller helst også positive forsterkere. Belønninger på godt norsk. Eller ganske enkelt  fristende gulrøtter til eselet ,hvis det altså bare vil gå!




Etter en del år i statsforvaltingen har det ikke gått meg hus forbi  at skjemaer og rapportering er populært? Og, okei da, det kan nok være nyttig for å holde kursen stø og lære av både feil og suksess.  Også om jeg skal blogge litt til dere om hvordan det går med prosjektet mitt, vil det jo være fint med litt supplerende notater å støtte seg  til! Men jeg har jo i min tid også sett skjema utarbeidet mest for skjemaets egen skyld. Eller litt for å  ha noe "viktig" å vise til....

 Utvikling av skjemavelde har nå aldri vært en av mine favoritt beskjeftigelse. Antagelig fordi jeg ikke er noe god på det der. Jeg er først og fremst en" tenker" og av og til en "gjører".Ikke en just do it gjører, men en når jeg har tenkt meg om do'er!  Og så hopper jeg  gjerne over det i mellom.  Min største skrekk er derfor å måtte levere disposisjoner. Jeg gjennomfører gjerne  prosjektet, eller skriver oppgaven, med presisjon og orden om jeg skal si det selv, men jeg får ikke helt til å skrive planer for hvordan det skal foregå! Det er jo ikke det at jeg ikke har strukturerte planer!Eller som han sa mannen, tror du ikke jeg har tenkt?  Det er bare det at de liker seg best inne i hodet mitt og jeg får liksom ikke halt de ut derfra uten blod, svette og tårer. I alle fall de to siste.Skjønt papirkutt kan være alvorlige!

 Samtidig har vi "konseptet om tilgjengelighet" , det vil si at informasjon som nylig har vært framme i pannebrasken og  blitt flittig brukt i det siste også er lettere å hente fram, og dermed blir nærmest automatisk forsterket. En variant av påstanden om at det man fokuserer på blir det mer av!  Så hvis jeg så ofte som mulig greier å minne meg selv på hva jeg driver med, ideene og målene mine, så blir de holdt levende oppe i hodet mitt og litt sånn hokus pokus, lettere å nå!

Det er å gjøre det litt vanskelig for seg selv å unngå å komme videre! Idiotsikre fremdriften så og si. Når man  beskriver veien man vil gå og målet man har satt,  og så stadig  drar  fram notatblokka for å peile kurs og måle framdrift, da kan man knapt unngå å labbe litt, gjerne i ørska men likevel, bortover mot Soria Moria slott.

Skjema tvinger  altså hodet til å tenke både på veien og på målet. Og så blir veien litt av målet!  Det er jo genialt.... Hadde det ikke vært for skjemaene :-(

Gretchen Rubin, hun med Lykkeprosjektet,  som  er en av mine inspirasjonskilder,  elsker på sin side system og orden, skjema og notater som bare en jurist kan finne på ?.Men siden hun ( og forskerne) sannsynligvis  har et poeng, så  jeg får prøve meg på et opplegg ( sterkt forenklet men dog) med mål og delmål og skjema,eller i alle fall en slags skjematisk  loggførin. Men det må bli litt på mine premisser!  En variant med lokale tilpasninger. Det ville jo være synd om hele greia falt i fisk fordi jeg ble så stressa av all loggføringen! Det siste jeg trenger er russisk-britisk byråkrati! Det trur jeg kan være fali' for både framdrift og resultat!

Hannele

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hannele

hannele

47, Farsund

Om min verden som selverklært trophywife, enhetsleder, næringsdrivende,l supporterfrue, shopoholiker og villaeier med manglende husmortendenser, tvillingmor, fostermor, hønemor, matmor og bokorm med forfatterambisjoner

hits