Et litt lykkeligere liv!

P en nyttrsdag kommer det gjerne tanker om bde fortid og fremtid. Tanker og flelser knyttet til ret som gikk. Forventninger og bekymringer for det som skal komme. Og om jeg ikke med hnden p hjertet kan si at jeg fler trang til plassere 2011 blant mine aller beste r s langt, hper jeg virkelig at jeg mot slutten av livet slipper si som forfatteren Colette:" For et fantastisk liv jeg har levd, jeg skulle bare nske jeg hadde skjnt det litt fr"....

For jeg mange gode grunner til virkelig fle at jeg har det bra! Ikke bare litt bra faktisk, men aldeles fantastisk! Jeg har for eksempel to veldig omgjengelige tenringer i hus. Aner ikke hvem som oppdro dem slik, men det har vrt meget vellykket. Og selv om jeg ikke alltid fr vre med p alt jeg har lyst til, og sutrer litt over at jeg kjeder meg, blir oversett, fr for lite ros og kos og m ofre meg rollen som ufrivillig vaskekone og altmuligmann (en lat sdan), s har jeg n ofte luft under vingene lell. Og ikke minst har jeg verdens beste "Kompis" og turvenn som passer p meg som om jeg var av pure gull.Og da har jeg ikke en gang nevnt aller beste Hansen enn! Kan du tenke deg!

Lang utdannelse, passe skostrrelse, akseptabel kroppslengde og hret i behold (om det n er i korteste laget i flge nettopp kjre Hansen) har jeg ogs. Hodet sitter der det skal (verst p skuldrene) tror jeg, selv om scoren p den verbale delen av en iq test nok ufrivillig dekker over et aldri s lite hull p den matematiske siden. Men, slump i oppskriftene girda fantastisk bakresultat? Innimellom....

Men "Slutt og tenk, jeg skal tenke for deg! ? Forsvarets- og ektemenns klare tilbud om droppe tenke sjl hadde nok aldri funket for meg, s Hansen lar klokelig vre. Selv om han sikkert tenker sitt han ogs mens jeg tenker for mye og komplisert om de ellers enkle ting. Realismen og selvinnsiktens paradox er jo ikke "Sadder but wiser" for ingenting.

P minus siden ellers har blondine lokkene mine dessverre antatt en noks kommunal farge (som riktignok helt sikkert vil bli platinablond med rene) og det er mulig at det ikke er helt troverdig skylde p tvillingfdsel for 16 r siden nr flekse-blondekantene tyter ut over bukselinningen. Etter en sultekur ( som heldigvis gjorde at jeg krympet litt der jeg skulle og fikk beholde puppene) er jegimidlertid inne i bunadsvarmen igjen med et ndskrik, og hva mer kan jeg trenge da? Rik nok p jordisk gods til ha en komplett bunad i skapet, verd en formue, til bruk ca to ganger pr r og uten andre kosmetiske problemer enn de som lett kan lses med kjemikalier og fikses med litt plastisk kirurgi. Hvis jeg alts skulle f et anfall av estetisk sans. S hva trenger jeg egentlig?

Selvtillit kanskje? Synger i kor og spiller i korps gjr jeg allerede selv om jeg er bde umusikalsk, kjemisk renset for sangstemme og i beste fall en middelmdig trompetist -for 28 r siden. Det krever sin kvinne, men det ene kan jo lses med miming og det andre med ving! Og det mange er livredde for, nemlig tale for store forsamlinger,hefter ikke en skalt drue. Tvert imot er det det jeg liker aller best ved siden av skrive, skrive og skrive. Og s heldig som jeg er s er det akkurat det jeg holder p med til vanlig, skjnt jeg kunne alltids ha flere betalte oppdrag. En lever som kjent ikke alltid av luft og kjrlighet eller ros alene. Men hvem synes ikke at mer av det gode hadde vrt deilig, selv om man har det bra som man har det?

Likevel, selv om livet p sett og vis lyser.Jeg fler meg fort nedfor etter det som egentlig er bagatellmessige nederlag og avvisninger bde p jobben og i privatlivet. Selv om jeg innerst i hodet mitt vet at noen ganger i beste fall er usikkert om jeg egentlig ble avvist, og nederlagene nr en legger fornuften til m fortoner seg som mikroskopiske og ubetydelige hendelser som knapt kan tolkes negativt. Men hjertet vil ikke alltid vre med p det. Om jeg ikke akkurat er klinisk deprimert og frtirskrisa alts br vre passert : Den murrende flelsen av missnye og tristhet har visst ikke lyst til gi seg. Og siden jeg strengt tatt har det et menneske kan finne p trenge, og alt en noenlundevettug supporterfrue kan nske seg. Og litt til. Ja, s fr jeg drlig samvittighet for at jeg ikke fler meg gladere og mer fornyd!Det er jo til bli trist av.

Jeg har dessuten en utmerket fantasi nr det gjelder bekymringer og hva som kan g galt. P vei hjem fra ferie i sommer trakk jeg bokstavelig talt et lettelsens sukk da den siste romferja landet p amerikansk jord etter sin siste tur i rommet. For tenk om det skulle g galt. Igjen! Og det hadde vrt flt om det hadde hendt noe. Det hadde det. Men hvor lite vi vet om dagene som skal komme p tross av vre bekymringer, illustreres vel dessverre av at mens romferja til min lettelse landet knirkefritt den 21. juli, just mens jeg kjrte mellom Lillehammer og Gjvik, ofret jeg ikke en tanke, langt mindre en bekymring, i verdenp ungdommene p Utya der jeg kjrte langs Tyrifjorden noen timer senere...

ta sorgen p forskudd er imidlertid omtrent like nedbrytende som grte i etterpklokskap."Nr bare" blir like tomt som "hvis bare". Dagen i gr er passert, dagen i morgen kjenner vi ikke.Da blir bare dagen i dag det virkelige livet. yeblikket her og nblir det som gjelder!

Men istedenfor kjenne p de gode stundene, bruker jeg tid p vrevre misfornyd, fle p at noe mangler, streve med alt jeg ikke helt fr til, srge over brutte forventninger og uoppfylte ml og ambisjoner. Nedsyltet i egne personlige bekymringer, forbigende sm og store problemer og s opptatt av sloss mot egen personlighet og sregenheter at jeg ikke helt greier glede meg over livet s hyt og s ofte som jeg egentlig kunne!

Det er dette jeg har lyst til gjre noe med i ret som kommer. Lykkeprosjektet mitt. Endre kartet , om s terrenget ikke blir en tddel bedre. Leve yeblikkene med stor L selv om mot bakkene til og med skulle bli brattere.Glede meg enda mer enn fr nr veien er lett g. Gjre det besteut av kroppen og sjela jeg har ftt! For jeg er antagelig s lykkelig som jeg kan f blitt nr det gjelder ha det godt her i verden, s livet mitt (kanskje srgelig, men antagelig sant) kommer ikke til forandre seg til det bedre med mindre jeg forandrer p det selv!

Ja jeg ser det for meg: Mneder med meditasjon og ndelige studier hos en eller annen guru i India. Mens jeg tar for meg av livets goder med pizza, vin og ost og studier av antikkens Roma lett flrtende med en kjekk (ung!) italiener med flyelsyne, null kunnskaper i engelsk og betydelige kunnskaper om andre viktige emner. Eller i total hvile og kontemplasjon p en paradisisk y mens jeg tenker dype tanker, samler vakre skjell og leser hyt for meg selv fra Platon og Aristoteles. Et scenario like sannsynlig som at jeg vil f tid, mulighet og rd (for ikke si lyst) til reise til mnen. S selv om det kunne vrt fint. Nope

Dette jeg m gjre m skje her og n. Innenfor de rammene og mulighetene som jeg har. I nrheten av de som er kjente og kjre (hvor skal jeg ellers finne prvelser holde ut J ). Jeg m ta tak selv i min egen HVERDAG. Kanskje det er mulig, kanskje kan jeg f det til, kanskje det blir bare tull - uansett vil jeg prve!

Gjre litt mer av det jeg er redd for, det som er bra for meg og det jeg har lyst til. Trene opp evnen til tenke og handle positivt for f den gode flelsen i enbedre hverdag. Jobbe litt med trening, kosthold og hjernetrim av det konstruktive slaget.Bli et gladere og takknemligere menneske rett og slett .

Skape et litt lykkeligere liv! 

Hannele

5 kommentarer

Hege Kristin

01.01.2012 kl.21:33

bra skrevet:)

Marita Solheim

01.01.2012 kl.21:40

Dette var et absolutt godt velformulert innlegg! Jeg liker virkelig mten du formulerer deg p, positiviteten du sprer. St p videre!

Ninaforfatter

02.01.2012 kl.12:27

Veldig bra! Med mange positive tanker gr alt s mye bedre.

nsker deg et riktig Godt Nytt r! :-)

04.01.2012 kl.00:54

Du skriv godt og du treffer mej med mangt med det du skriver. Godt nytt r!

hannele

06.01.2012 kl.22:31

Anonym:I lige mde - og takk for kommentaren. Det var hyggelig!

Skriv en ny kommentar

hannele

hannele

47, Farsund

Om min verden som selverklrt trophywife, enhetsleder, nringsdrivende,l supporterfrue, shopoholiker og villaeier med manglende husmortendenser, tvillingmor, fostermor, hnemor, matmor og bokorm med forfatterambisjoner

hits