Jeg er hurpe, hvilken frustrert frue er så du ?

Selvtesting i ukebladformat er faglig lavmål, moralsk betenkelig og mer enn bare muligens  bortkastet tid. Eller? Nå kan jo noen av disse testene gi en skikkelig opptur hvis du velger å lukke øynene for banalitetene og svelge svisken med skinn og stein.

For det er jo litt hyggelig, om ikke så veldig seriøst oppbyggelig, å få som umiddelbart resultat en beskrivelse av ens egen  likhet med en krysning mellom erkeengelen Gabriel og Mor Teresa? 

 Hvilken dyreart, sommerkjole, tv-frue eller bløtkakepynt ligner du mest på? Og så blir man kåret til hundemenneske og alles beste venn,  småblomstrete og verdens søteste og mest feminine eller jorbærbløtkake - uimotståelig for alle. Med unntak av de som sverger til lavkarbo selvsagt. You can't win them all...

Andre tester er du jo dømt til å tape på en måte. Altså, hvem er du i Frusterte fruer liksom? En person med betydelige problemer, spør du meg. Ikke noe jeg ville satse på  med tanke på personlig opptur!

Det er ikke dette lille innspilet fra Tara's selvutviklingsider (!)  heller tror jeg:  Ikke egenltig en test, men et noen hurpete linjer  til selvrefleksjon og dyp ettertanke. . Og hvilken refleksjon det kan bli: De spør: Hvilken hurpe er du!? Ikke noe litt mer moderat, og med en ørliten åpning for at du ikke er en hurpe. Som f. eks er du en hurpe? Da var det jo enda håp. Neida. Bare simpelthen hvilken hurpe er du. Rett på sak. Selvinnsikt er å se hvor ille det står til. Så dette gjelder ingen av oss. Eller alle?  Men greit å ha tenkt gjennom hvordan slike kryp på utsiden og på innsiden bør håndteres spør du meg. Se derfor på enhver bitch du møter som en treningsarena til ditt nye, lykkeligere liv!

Kjenner du en Sutrehurpe? En tålmodighetsprøve av de helt store som driver andre gradvis til vanvidd med sin  evinnelige klaging?  Et minimum av selvinnsikt kamuflert under en maksimal offerrolle. Sutrehurper ser nemlig aldri sin egen rolle i alle plagene hun opplever. Hun har for lite selvinnsikt til å forstå at livet er et speilbilde og at man får tilbake det du sender ut..... Au, au...  Sikkert en fin strategi på kort sikt. Å projisere all gørra innenbords på verden rundt seg. I møte med denne her  har du mulighet til å virkelig trene på din nye strategi med å tenke og snakke positivt!  Snur du henne, snur du alt! Det gjelder særlig  om sutrehurpa er DEG!

Ei Kjerringhurpe har  få forsonede trekk. Dette er bitchen med stor B. Men hennes evne til å gi blaffen i hva andre syns kunne jeg jo gjerne hatt litt mer av...  Aldri så galt altså......men tendenser til å være skadefro om ikke direkte ondskapsfull, bruke venninnekvelden til saftig baksnakking og gjerne legge an på andres kjærester på fest! Det får da være grenser. Men det gir meg litt angst. Kjerringhurpa kan slå til når som helst, og når hun føler for det så kan du regne med å bli refset høylydt og uten skånsel. Det er akkurat det jeg er litt redd for.... Opp med hodet du raske jente - overse bitchen.

Heksehurpa er ikke snill. Nei, trodde vi det? Hekser er vel ikke akkurat kjent for å være snille? Faktisk er hun ganske ondskapsfull, og hun får kick av å tråkke på andre. Så sammen med heksehurpa får du hendene fulle med å forsvare deg. Sannsynligvis har hun allerede såret deg mange ganger. Heksehurpa psyker ut folk og går rett på de svake punktene. Vær obs på at hun ofte jobber indirekte med små stikk under et dekke av omsorgsfullhet. Spør henne - hva mente du med dette? Og forklar, med fatning, hva det gjorde med deg. Virker det ikke? Husk at du kan ikke såres om du ikke samtykker i det selv... Og må du gjøre andre små for selv å vokse? Medisinen er den samme.

Divahurpa derimot prøver ikke å lure noen. Hun  har ingenting imot at andre gjenkjenner henne som en divahurpe. Faktisk skulle det bare mangle, for er hun ikke den mest interessante personen i rommet, kanskje..!?  Divahurpa bruker enhver anledning til å nære egoet sitt slik at det skal vokse seg enda større. Når to eller flere divahurper møtes så kvesses klørne, bryst skytes fram, og neser skyter i været. Og alle de andre i rommet holder seg på god avstand, for divahurpene tar enormt med plass. Kjære, du ser vel hvem dette handler om? Ikke deg i alle fall. Eller bare om deg.....

Maneaterhurpa spiser menn - ikke fordi hun liker dem, men fordi ingenting er mer forsmedelig enn at kjæresten din blir offer for en maneaterhurpe. Det gir den hurpa makt.  Dessverre har ikke nødvendigvis kjæresten din skjønt spillet. Som mann tar han gjerne oppmerksomheten til inntekt for at det er han som er bra - noe som bare gjør saken verre. Det er altså mannens skyld, egentlig.....Hvis du gidder kan du jo selv kaste deg over hennes mann. Men mest trolig har hun ingen...  Så du trenger neppe synke ned til hennes nivå om du ikke alt er der.... Og hun næres gjennom sjalusi og sårede sjeler. Ikke mat udyret. Keep smiling!

Besserwisserhurpa  smiler nedlatende og sier Ja, hva var det jeg sa. Hun kan alt, vet alt, og er verdensmester til å få andre til å føle seg som idioter. Hun kan til og med få deg til å undervurdere deg selv. Hun er ikke ondskapsfull. Men gamle vaner er vonde å vende, så ikke sitt oppe om natten og vent på at hun skal forandre seg. Forsøk heller å møte henne med litt tykkere hud neste gang. Tenke det,  mene det, men gjøre det? Nøy deg med å himle med øynene. På innsiden....

Finnes det  Skaphurper også  rett og slett? For jeg føler meg jo for eksempel litt for god til å være hurpe.Og det gjør kanskje du også?  Og det er jo alltid bra å være nøye på å ikke bli oppdaget. Hvis ingen oppdager at jeg er en hurpe, så er jeg kanskje ikke det? Men så var det dette med selvinnsikt.  Skaphurpa analyserer, indikerer og karakteriserer, men uttrykker seg veldig forsiktig.Skaphurpa har noe fromt over seg, og ondskapen hennes kommer kun i små, usynlige drypp. Hun har en egen evne til å krype inn under huden på deg og legge igjen frø som vokser etterhvert som hun gir dem næring. Hun gir deg med andre ord utmerket trening i å tåle uten å miste troen på det gode...  Det bor litt skaphurpe i oss alle, når vi tar av ytterskallet - er det sant?

Hurpefri - Jeg er sikker på at jeg kjenner en del som er  hurpefri. I alle fall så nært som en kan komme. Et par engler daler også ned i skjul. En skulle tro at det å være hurpefri var bra og noe å skryte av. Men ikke en gang det er sikkert. Dersom venninna di (eller du...) er hurpefri fordi hun besitter selvinnsikt nok til å kvitte seg med med hurpetendensene,  ja da er hun nirvana nær og himmelen nærmere for oss allt.  Men dersom sannheten er at hun har begravd hurpepersonligheten sin så dypt at hun egentlig ikke vet hva som bor i henne, ja, da er hun, hold deg fast, den største hurpa av dem alle....
 
 Så trener vi på å takle hurper vi møter og på å holde vår egen i sjakk. Hvis jeg er en hurpe, hvilken frustrert frue er så du?
 
Hannele 

Inspirasjon til innlegget er hentet fra Tara http://tara.no/article/76748-hva-slags-hurpe-er-du/gallery/445567
 

2 kommentarer

May-Teresa

29.09.2011 kl.19:01

så fin blogg du har! :-)

Mojita

30.09.2011 kl.11:54

Hi hi , veldig bra. Ettersom jeg leste nedover fant jeg ut at jeg er da ikke sutrehurpe, kjerringhurpe, heksehurpe, og helt sikkert ikke divahurpe eller maneaterhurpe. Heller ikke besserwisserhurpe heldigvis. Da er jeg hurpefri da - tenkte jeg, men jeg er nok litt skaphurpe som prøver å holde henne i sjakk kanskje.

Eller kanskje bedre å spørre gubben min?

Skriv en ny kommentar

hannele

hannele

47, Farsund

Om min verden som selverklært trophywife, enhetsleder, næringsdrivende,l supporterfrue, shopoholiker og villaeier med manglende husmortendenser, tvillingmor, fostermor, hønemor, matmor og bokorm med forfatterambisjoner

hits