Jeg er hurpe, hvilken frustrert frue er så du ?
Selvtesting i ukebladformat er faglig lavmål, moralsk betenkelig og mer enn bare muligens bortkastet tid. Eller? Nå kan jo noen av disse testene gi en skikkelig opptur hvis du velger å lukke øynene for banalitetene og svelge svisken med skinn og stein.
For det er jo litt hyggelig, om ikke så veldig seriøst oppbyggelig, å få som umiddelbart resultat en beskrivelse av ens egen likhet med en krysning mellom erkeengelen Gabriel og Mor Teresa?
Hvilken dyreart, sommerkjole, tv-frue eller bløtkakepynt ligner du mest på? Og så blir man kåret til hundemenneske og alles beste venn, småblomstrete og verdens søteste og mest feminine eller jorbærbløtkake - uimotståelig for alle. Med unntak av de som sverger til lavkarbo selvsagt. You can't win them all...
Andre tester er du jo dømt til å tape på en måte. Altså, hvem er du i Frusterte fruer liksom? En person med betydelige problemer, spør du meg. Ikke noe jeg ville satse på med tanke på personlig opptur!
Det er ikke dette lille innspilet fra Tara's selvutviklingsider (!) heller tror jeg: Ikke egenltig en test, men et noen hurpete linjer til selvrefleksjon og dyp ettertanke. . Og hvilken refleksjon det kan bli: De spør: Hvilken hurpe er du!? Ikke noe litt mer moderat, og med en ørliten åpning for at du ikke er en hurpe. Som f. eks er du en hurpe? Da var det jo enda håp. Neida. Bare simpelthen hvilken hurpe er du. Rett på sak. Selvinnsikt er å se hvor ille det står til. Så dette gjelder ingen av oss. Eller alle? Men greit å ha tenkt gjennom hvordan slike kryp på utsiden og på innsiden bør håndteres spør du meg. Se derfor på enhver bitch du møter som en treningsarena til ditt nye, lykkeligere liv!
Kjenner du en Sutrehurpe? En tålmodighetsprøve av de helt store som driver andre gradvis til vanvidd med sin evinnelige klaging? Et minimum av selvinnsikt kamuflert under en maksimal offerrolle. Sutrehurper ser nemlig aldri sin egen rolle i alle plagene hun opplever. Hun har for lite selvinnsikt til å forstå at livet er et speilbilde og at man får tilbake det du sender ut..... Au, au... Sikkert en fin strategi på kort sikt. Å projisere all gørra innenbords på verden rundt seg. I møte med denne her har du mulighet til å virkelig trene på din nye strategi med å tenke og snakke positivt! Snur du henne, snur du alt! Det gjelder særlig om sutrehurpa er DEG!
Ei Kjerringhurpe har få forsonede trekk. Dette er bitchen med stor B. Men hennes evne til å gi blaffen i hva andre syns kunne jeg jo gjerne hatt litt mer av... Aldri så galt altså......men tendenser til å være skadefro om ikke direkte ondskapsfull, bruke venninnekvelden til saftig baksnakking og gjerne legge an på andres kjærester på fest! Det får da være grenser. Men det gir meg litt angst. Kjerringhurpa kan slå til når som helst, og når hun føler for det så kan du regne med å bli refset høylydt og uten skånsel. Det er akkurat det jeg er litt redd for.... Opp med hodet du raske jente - overse bitchen.
Divahurpa derimot prøver ikke å lure noen. Hun har ingenting imot at andre gjenkjenner henne som en divahurpe. Faktisk skulle det bare mangle, for er hun ikke den mest interessante personen i rommet, kanskje..!? Divahurpa bruker enhver anledning til å nære egoet sitt slik at det skal vokse seg enda større. Når to eller flere divahurper møtes så kvesses klørne, bryst skytes fram, og neser skyter i været. Og alle de andre i rommet holder seg på god avstand, for divahurpene tar enormt med plass. Kjære, du ser vel hvem dette handler om? Ikke deg i alle fall. Eller bare om deg.....
Maneaterhurpa spiser menn - ikke fordi hun liker dem, men fordi ingenting er mer forsmedelig enn at kjæresten din blir offer for en maneaterhurpe. Det gir den hurpa makt. Dessverre har ikke nødvendigvis kjæresten din skjønt spillet. Som mann tar han gjerne oppmerksomheten til inntekt for at det er han som er bra - noe som bare gjør saken verre. Det er altså mannens skyld, egentlig.....Hvis du gidder kan du jo selv kaste deg over hennes mann. Men mest trolig har hun ingen... Så du trenger neppe synke ned til hennes nivå om du ikke alt er der.... Og hun næres gjennom sjalusi og sårede sjeler. Ikke mat udyret. Keep smiling!
Besserwisserhurpa smiler nedlatende og sier Ja, hva var det jeg sa. Hun kan alt, vet alt, og er verdensmester til å få andre til å føle seg som idioter. Hun kan til og med få deg til å undervurdere deg selv. Hun er ikke ondskapsfull. Men gamle vaner er vonde å vende, så ikke sitt oppe om natten og vent på at hun skal forandre seg. Forsøk heller å møte henne med litt tykkere hud neste gang. Tenke det, mene det, men gjøre det? Nøy deg med å himle med øynene. På innsiden....
Hurpefri - Jeg er sikker på at jeg kjenner en del som er hurpefri. I alle fall så nært som en kan komme. Et par engler daler også ned i skjul. En skulle tro at det å være hurpefri var bra og noe å skryte av. Men ikke en gang det er sikkert. Dersom venninna di (eller du...) er hurpefri fordi hun besitter selvinnsikt nok til å kvitte seg med med hurpetendensene, ja da er hun nirvana nær og himmelen nærmere for oss allt. Men dersom sannheten er at hun har begravd hurpepersonligheten sin så dypt at hun egentlig ikke vet hva som bor i henne, ja, da er hun, hold deg fast, den største hurpa av dem alle....
May-Teresa
29.09.2011 kl.19:01
Mojita
30.09.2011 kl.11:54
Eller kanskje bedre å spørre gubben min?