Jeg er hurpe, hvilken frustrert frue er s� du ? (Hanneles verden)

Jeg er hurpe, hvilken frustrert frue er s� du ?

29.09.2011 kl.18:46 i Skr�blikk
2 kommentarer

Selvtesting i ukebladformat er faglig lavm�l, moralsk betenkelig og mer enn�bare muligens �bortkastet tid. Eller? N� kan jo noen av disse testene gi en skikkelig opptur hvis du velger � lukke �ynene for banalitetene og svelge svisken med skinn og stein.

For det er jo litt hyggelig, om ikke s� veldig�seri�st oppbyggelig, � f� som umiddelbart resultat en beskrivelse av ens egen� likhet med en krysning mellom erkeengelen Gabriel og Mor Teresa?�

�Hvilken dyreart, sommerkjole, tv-frue eller bl�tkakepynt ligner du mest p�? Og s� blir man k�ret til hundemenneske og alles beste venn, �sm�blomstrete og verdens s�teste og mest feminine eller jorb�rbl�tkake - uimotst�elig for alle. Med unntak av de som sverger til lavkarbo selvsagt. You can't win them all...

Andre tester er du jo d�mt til � tape p� en m�te. Alts�, hvem er du i Frusterte fruer liksom? En person med betydelige problemer, sp�r du meg. Ikke�noe jeg ville satse p� �med tanke p� personlig opptur!

Det er ikke dette lille innspilet fra Tara's selvutviklingsider (!) �heller tror jeg: �Ikke egenltig en test, men et�noen hurpete linjer �til selvrefleksjon og dyp ettertanke. . Og hvilken refleksjon det kan bli: De sp�r: Hvilken hurpe er du!? Ikke noe litt mer moderat, og med en �rliten �pning for at du ikke er en hurpe. Som f. eks er�du en hurpe? Da var det jo enda h�p. Neida. Bare simpelthen hvilken hurpe er du. Rett p� sak. Selvinnsikt er � se hvor ille det st�r til. S� dette gjelder ingen av oss. Eller alle? �Men greit � ha tenkt gjennom hvordan slike kryp p� utsiden og p� innsiden b�r h�ndteres sp�r du meg. Se derfor p� enhver bitch du m�ter som en treningsarena til ditt nye, lykkeligere liv!

Kjenner du en Sutrehurpe? En t�lmodighetspr�ve av de helt store som�driver andre gradvis til vanvidd med�sin��evinnelige klaging?��Et minimum av selvinnsikt�kamuflert�under�en maksimal offerrolle. Sutrehurper ser nemlig aldri sin egen rolle i alle plagene hun opplever. Hun har for lite selvinnsikt til � forst� at livet er et speilbilde og at�man f�r tilbake det du sender ut..... Au, au...� Sikkert en fin strategi p� kort sikt. � projisere all g�rra innenbords p� verden rundt seg. I m�te med�denne her �har du mulighet til � virkelig trene p� din nye strategi med � tenke og snakke positivt!� Snur du henne, snur du alt! Det gjelder�s�rlig �om sutrehurpa er DEG!

Ei Kjerringhurpe�har� f� forsonede trekk. Dette er bitchen med stor B.�Men hennes evne til � gi blaffen i hva andre syns kunne jeg jo gjerne�hatt litt mer av...� Aldri s� galt alts�......men tendenser til � v�re skadefro om ikke direkte ondskapsfull, bruke venninnekvelden til saftig baksnakking og gjerne legge�an p� andres kj�rester p� fest! Det f�r da v�re grenser. Men det gir meg litt angst. Kjerringhurpa kan sl� til n�r som helst, og n�r hun f�ler for det s� kan du regne med � bli refset h�ylydt og uten sk�nsel. Det er akkurat det jeg er litt redd for.... Opp med hodet du raske jente - overse bitchen.

Heksehurpa er ikke snill. Nei, trodde vi det? Hekser er vel ikke akkurat kjent for � v�re snille? Faktisk er hun ganske ondskapsfull, og hun f�r kick av � tr�kke p� andre. S� sammen med heksehurpa f�r du hendene fulle med � forsvare deg. Sannsynligvis har hun allerede s�ret deg mange ganger. Heksehurpa psyker ut folk og g�r rett p� de svake punktene. V�r obs p� at hun ofte jobber indirekte med sm� stikk under et dekke av omsorgsfullhet. Sp�r henne - hva mente du med dette? Og forklar, med fatning, hva det gjorde med deg.�Virker det�ikke? Husk at du kan ikke s�res om du ikke samtykker i det selv... Og m� du gj�re andre sm� for selv � vokse? Medisinen er den samme.

Divahurpa�derimot pr�ver ikke � lure noen. Hun �har ingenting imot at andre gjenkjenner henne som en divahurpe. Faktisk skulle det bare mangle, for er hun ikke den mest interessante personen i rommet, kanskje..!?� Divahurpa bruker enhver anledning til � n�re egoet sitt slik at det skal vokse seg enda st�rre. N�r to eller flere divahurper m�tes s� kvesses kl�rne, bryst skytes fram, og neser skyter i v�ret. Og alle de andre i rommet holder seg p� god avstand, for divahurpene tar enormt med plass. Kj�re, du ser vel hvem dette handler om? Ikke deg i alle fall. Eller bare om deg.....

Maneaterhurpa spiser menn - ikke fordi hun liker dem, men fordi ingenting er mer forsmedelig enn at kj�resten din blir offer for en maneaterhurpe.�Det gir den hurpa makt. �Dessverre har ikke n�dvendigvis kj�resten din skj�nt spillet. Som mann tar han gjerne oppmerksomheten til inntekt for at det er han som er bra - noe som bare gj�r saken verre. Det er alts� mannens skyld, egentlig.....Hvis du gidder kan du jo selv kaste deg over hennes mann. Men mest trolig har hun ingen...� S� du trenger neppe synke ned til hennes niv� om du�ikke alt er der....�Og hun n�res gjennom sjalusi og s�rede sjeler. Ikke mat udyret. Keep smiling!

Besserwisserhurpa��smiler nedlatende og sier Ja, hva var det jeg sa. Hun kan alt, vet alt, og er verdensmester til � f� andre til � f�le seg som idioter. Hun kan til og med f� deg til � undervurdere deg selv.�Hun er ikke�ondskapsfull. Men gamle vaner er vonde � vende, s� ikke sitt oppe om natten og vent p� at hun skal forandre seg. Fors�k heller � m�te henne med litt tykkere hud neste gang. Tenke det,� mene det, men gj�re det? N�y deg med � himle med �ynene. P� innsiden....

Finnes det �Skaphurper ogs� �rett og slett? For jeg f�ler meg jo for eksempel litt for god til � v�re hurpe.Og det gj�r�kanskje du ogs�? �Og det er jo alltid bra �v�re n�ye p� � ikke�bli oppdaget. Hvis ingen oppdager at jeg er en hurpe, s� er jeg kanskje ikke det? Men s� var det dette med selvinnsikt.� Skaphurpa analyserer, indikerer og karakteriserer, men uttrykker seg veldig forsiktig.Skaphurpa har noe fromt over seg, og ondskapen hennes kommer kun i sm�, usynlige drypp. Hun har en egen evne til � krype inn under huden p� deg og legge igjen fr� som vokser etterhvert som hun gir dem n�ring. Hun gir deg med andre ord utmerket trening i � t�le uten � miste troen p� det gode...� Det bor litt skaphurpe i oss alle, n�r vi tar av ytterskallet - er det sant?

Hurpefri�- Jeg er sikker p� at jeg kjenner en del som er� hurpefri. I alle fall s� n�rt som en kan komme. Et par engler daler ogs� ned i skjul. En skulle tro at det � v�re hurpefri var bra og noe � skryte av. Men ikke en gang det er sikkert. Dersom venninna di�(eller du...) er hurpefri fordi hun besitter selvinnsikt nok til � kvitte seg med�med hurpetendensene, �ja da er hun�nirvana n�r og himmelen n�rmere for�oss allt. �Men dersom sannheten er at hun har begravd hurpepersonligheten sin s� dypt at hun egentlig ikke vet hva som bor i henne, ja, da er hun, hold deg fast, den st�rste hurpa av dem alle....

�

�S� trener vi p� � takle hurper vi m�ter og p� � holde v�r egen i sjakk.�Hvis jeg er en�hurpe, hvilken�frustrert frue�er s� du?

�

Hannele�

Inspirasjon til innlegget er hentet fra Tara http://tara.no/article/76748-hva-slags-hurpe-er-du/gallery/445567

�

2 kommentarer

May-Teresa

29.09.2011 kl.19:01

s� fin blogg du har! :-)

Mojita

30.09.2011 kl.11:54

Hi hi , veldig bra. Ettersom jeg leste nedover fant jeg ut at jeg er da ikke sutrehurpe, kjerringhurpe, heksehurpe, og helt sikkert ikke divahurpe eller maneaterhurpe. Heller ikke besserwisserhurpe heldigvis. Da er jeg hurpefri da - tenkte jeg, men jeg er nok litt skaphurpe som pr�ver � holde henne i sjakk kanskje.

Eller kanskje bedre � sp�rre gubben min?

Hanneles verden