Finn "Nærværsformelen: Lykken står den kjekke bi!

Kunnskapen finnes, men følges den opp? Det er et av spørsmålene vi kan stille oss i lys av all den teorien og forskningen som finnes om hva som kan gjøre oss ledere og arbeidstakere friskere, lykkeligere, mer indre motivert og bidra til vår livsmestring slik at vi velger nærvær på arbeidsplassen framfor sykefravær når vi føler vi tråkker i motbakke.

 Sykefraværsstatistikken i landet vårt viser at muskel-skjelettsykdommer og mentale lidelser utgjør de to største diagnosegruppene med hensyn til sykepengeutbetalinger. Det er et faktum. Vi vet samtidig mye om årsakssammenhenger og mekanismer i kjeden fysiske belastninger i arbeidet, muskel-skjelettsykdommer og sykefravær. Vi vet dessuten relativt mye om kjeden psykososialt arbeidsmiljø og ?lettere? psykiske helseplager som stress, angst, søvnproblemer og lignende også. Det vi mangler kunnskap om er kjeden psykososialt arbeidsmiljø, psykiske helse og sykefravær, eller like gjerne nærvær. Kunnskapen er heller mangelfull også når det gjelder hvordan en skal forebygge og behandle psykiske lidelser og subjektive plager innenfor rammene av arbeidsplassen,  selv om kunnskapen teoretisk er god i medisinske og ikke minst psykologiske kretser.


Komplekst samspill

Motivasjon og mestring oppstår  i et komplekst samspill mellom individet, indre prosesser og ytre omstendigheter. Både arbeidslivsforskningen og den praktiske sykefraværsoppfølgingen har har imidlertid alltid hatt et tilsynelatende ambivalent forhold til individuelle forskjeller. I første rekke fordi vitenskapens oppgave nok oppfattes mer som en søken etter generelle lover som gjelder på tvers av sammenhengene de opptrer i, enn som jakt etter løsninger på enkeltproblemer. Samtidig dominerer den ?egalitære ostehøvelen?  i det norske arbeidslivet med sitt mantra om at rettferdighet er lik likhet.  Mange velger derfor tilsynelatende glatt å overse at man ikke kan måle styrken på belastningen arbeidstakeren utsettes for uten å ta hensyn til hvordan den enkelte tolker denne, og at tolkningen igjen vil avhenge av den enkeltes sårbarhet. Den enkeltes sårbarhet vil i sin tur avhenge av en rekke forhold hos det enkelte individ. Noe som igjen er vanskelig å måle fordi den avhenger av alt fra personlighetstrekk til tidligere opplevelser og erfaringer og den enkeltes tolkninger av disse og samt individets samlede kompetanse i vid forstand. Et regnskap som vil være individuelt og dypt forankret i den enkelte. I tillegg kan vi regne med at individets sårbarhet ikke er et stabilt trekk, men noe som vil forandre seg over tid etter som man går gjennom livsfaser, høster og fortolker nye erfaringer og tilegner seg kompetanse. Også belastningene som sådan vil være svært vanskelig å kategorisere nøyaktig fordi to hendelser ytterst sjelden er helt like.  


Den vanskelige "nærværsformelen".

Men, både nærværet i landet vårt som jo er på over 92 prosent, og en lang rekke individuelle historier viser oss jo at det er mulig å ha et rikt og aktivt liv på jobben på tross av til dels store fysiske og psykiske plager.  Slik det kan hevdes at lykkeformelen finnes fordi mennesker kan føle lykke under hvilke som helst omstendigheter, kan vi på bakgrunn av det vi vet også tenke oss at en nærværsformel heller ikke nødvendigvis er så langt unna. At en form for nærværsformel finnes behøver imidlertid ikke å bety at den er lett å iverksette:  Hovedprinsippet i en nærværsformel vil være bevisst å bruke tanken til å påvirke følelsene våre og hvordan vi har det. Tankene våre blir slik et redskap som kan brukes til å ta kontroll og styring over eget liv. I kognitiv adferdsterapi for eksempel bevisstgjøres pasienten på sine ubevisste tankemønstre og hjelpes til å bygge opp alternative fortolkninger. På overflaten framstår derfor en nærværsformel som teoretisk  ganske enkel: Det gjelder bare å sørge for at ansatte bruker sine allmennmenneskelige, iboende kognitive mekanismer medstrøms. At de utnytter sitt potensiale for å være lykkelige. At de velger å fokusere på det positive og ta vanskelige situasjoner med det gode.  Det å forholde seg til livets utfordringer, plager og sykdommer på en måte som gjør at en får mest mulig ut av det livet en ønsker å leve kan imidlertid for mange kreve omfattende endringsprosesser og faller derfor ikke alltid så lett.


Lykke kan læres

Typiske mestringsressurser som går igjen i teorien er det å ha høy selv-aktelse eller selvfølelse, samvittighetsfullhet, egostyrke og optimisme. Det å ha en såkalt ?helsefremmende personlighet?;  det vil si ha en opplevelse av kontroll, ha tro på seg selv og være gjennomgående optimistisk ser ut til å være særlig viktig i sammenhengen. Slik vi kommer til verden med evnen til å lære å snakke er vi også programmert for de gode følelsene, hevder Stefan Klein , journalisten som har gjennomgått med kritisk blikk det meste av relevant lykkeforskning de siste tiårene. Med de riktige øvelsene kan man øke sin evne til lykke; vi kan trene opp og utvikle våre naturlige anlegg for  de gode følelsene, slik som vi tilegner oss et fremmedspråk. For verden slik vi erfarer den, blir først og fremst til i hodene våre. Hjernen bearbeider rådata som blir formidlet fra sanseorganene, i svært mange trinn, også ved de enkleste former for fornemmelser. Poenget er at vi kan, i alle fall delvis og etter øvelse, ha innflytelse på denne flertrinns ?databehandlingen? som ligger mellom en impuls fra omverdenen og vår reaksjon på den. I hjernen, og dermed i vår opplevelse av verden, er årsak og virkning nemlig sjelden skilt fra hverandre. De aller fleste koblingene i hodet er så tett for bundet med hverandre  at nesten hver hendelse igjen kan virke tilbake på seg selv ? et prinsipp som i kybernetikken kalles et selvregulerende lukket system. Bruker vi disse mekanismene riktig, setter vi i gang en spiral oppover som i økende grad forandrer hjernen vår. Vi lærer gode følelser, for lykke kan faktisk læres!


To sider av samme sak

Sjelens og kroppens trivsel er med andre ord uløselig knyttet sammen. De er langt på vei to sider av samme sak. Emosjonene våre har sin opprinnelse i kroppen, og aktivitet er beviselig blant de sikreste midler til å gjøre sinnsstemningen bedre. Mye av grunnen til dette er nok ganske enkelt at negative tanker, sorger og bekymringer får fritt spillerom i hodene våre når hjernen vår ikke har annet å gjøre. Fravær fra jobben er derfor en tap -tap situasjon i mange sammenhenger. Tap for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Å være fri og uavhengig i sine avgjørelser er dessuten utvilsomt mer verd enn å få ønskene sine oppfylt. Å ha kontrollen over egen skjebne er for de fleste av oss også en ufravikelig forutsetning for lykke og trivsel. De er derfor mye som tyder på at de som velger å tenke positivt i større grad fungerer selvledende, og beveger makten over eget liv og helse tilbake til seg selv!


Optimisme eller pessimisme?

Derfor bør man jobbe seg ut av pessimismen! Det imidlertid er flest av oss som ser litt svart på det! Det karakteristiske ved pessimisme er nettopp at de pessimistiske som regel tror at negative begivenheter vil vare, kommer til å undergrave alt de foretar seg og at de selv er skyld i det. Optimister som utsettes for den samme motgangen, oppfatter en ublid skjebne på en annen måte. Som regel ser de nederlag bare er et midlertidig tilbakeslag som gjerne er begrenset til det ene tilfellet. Det tror heller ikke problemene skyldes dem selv, men snarere omstendighetene, uflaks eller andre mennesker. De lar seg derfor ikke avskrekke av livets motbakker i samme grad som andre. Tvert imot vil de når de står overfor en negativ situasjon oppfatte det som en utfordring og anstrenge seg enda mer.  Disse to ulike måtene å oppfatte årsaker på har sine konsekvenser. Optimisme og pessimisme virker for eksempel inn på helsen, nesten like tydelig som fysiske faktorer. En mengde studier viser at pessimister både gir lettere opp, blir oftere syke og opplever selv at de har dårligere helse enn de objektivt sett har. Kanskje ikke så merkelig siden kjernen i fenomenet pessimisme egentlig er et annet fenomen, nemlig hjelpeløshet. Hjelpeløshet er i utgangspunktet en tilstand der ingenting du gjør påvirker det som skjer med deg. Lært hjelpeløshet har du derimot når du slutter å prøve fordi du tror det ikke nytter.


Alltid et valg

Et av de betydeligste funn i psykologien de siste årtiene er altså at vi kan velge måten å tenke på. Alltid. Oftest er det også rett og slett mer nyttig å se på tingene med optimisme! Å forandre de destruktive tingene du sier til deg selv når du opplever nettopp den motgangen og de skuffelsene som livet gir oss alle, er den helt sentrale ferdigheten i optimisme.  Populært kan man si at forskningen her viser at det er betydelig forskjell på om man oppfatter et glass som "halvfullt" eller "halvtomt" !  I det første tilfellet har vi en positiv problemfortolkning, mens vi i det andre fokuserer på det negative aspektet ved situasjonen. Å bestemme seg, velge, at glasset er halvfullt istedenfor halvtomt er samtidig en av de mest virkningsfulle midlene mot nedstemthet overhodet.  Alle har nemlig en dialog gående med seg selv, og i alle fall i perioder kan den hos de fleste være nokså negativ og pessimistisk.


Enkle grep

Kognitive strategier beskriver hvordan man kan jobbe med sine tanker og innstillinger. Dagens nevrovitenskap bekrefter da også verdien av ulike former for mental trening, for vi vet nå at våre fantasibilder kan forme hjernen nesten i samme grad som konkrete erfaringer .  Kognitiv atferdsterapi for eksempel gir en derfor psykologisk støttehjelp ved å undervise i nytenkning. Men mye tyder imidlertid på at de fleste ikke nødvendigvis trenger psykolog. Til hverdagsbruk er  slike metoder så enkle og så virkningsfulle at enhver med relativt enkle grep kan gjøre dem til sine! Men du må ville det selv. Du må velge å ta grep. I enhver omstillingssituasjon er forståelse hvorfor endring er nødvendig helt essensiell, og evnen til eget ansvar ubetalelig. Det aller viktigste trekket ved mestring er nemlig at det ikke er noe vi kan gjøre for, eller på vegne, av andre. Det er noe den enkelte må klare selv. Det  kan ikke kan være de andres jobb, kun ens egen.


"Fraværsvaksine"

Løsningen på belastningsproblemer og stress er derfor ikke først og fremst å unngå belastning,  men å lære å takle stressende og belastende situasjoner for å øke graden av mestring. Mestring og motivasjon nemlig henger slik tett sammen, og oppstår  begge gjennom prosesser som skaper egenverd og psykologisk motstandsdyktighet. Og det er denne motstandsdyktigheten vi først og fremst bør være ute etter. Det å lære å ta i alle fall en viss kontroll over det som føles ukontrollerbart og inkludere dette i nærværsarbeidet på den enkelte arbeidsplass. Kanskje er det først og fremst en form for psykologisk motstandsdyktighet;  en ?fraværsvaksine? vi trenger å utvikle sammen, og hos hver og en av oss.

 

Hannele

 

Innlegget er tildigere publisert i Agdernnæring


Mobbing på jobben - innlegg fra Agdernæring nr. 1 2012

Dårlige ledere og dårlig ledelse

Mobbing på jobben

Mange arbeidstakere i Norge opplever å bli mobbet på jobb. Konsekvensene kan bli redusert arbeidsevne og alvorlige seinskader som ligner på dem som krigsflyktninger og overlevende etter alvorlige ulykker kan få.  For å unngå at noen kommer i en slik situasjon, må ledere sørge for at konflikter og tilløp til utilbørlig oppførsel på arbeidsplassen ryddes av veien før det går på helsen løs. Men det kan være vanskelig, for dessverre finnes det også mange ledere som mobber, og dårlig ledelse som fører til mobbing på jobben

Av Hanne Kristin Lervik, PRIORE KOMMUNIKASJOM

Mobbing på jobben blir det først når en person opplever å bli utsatt for negative handlinger som er slik at personen det gjelder selv opplever det som mobbing. For at det skal kunne kalles mobbing, må det også være snakk om handlinger som gjentas mange ganger og som pågår over lengre tid. Alt i følge psykolog og forsker Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen. Arbeidsmiljøloven bruker imidlertid begreper som trakassering, utilbørlig opptreden eller krenkelse av den ansattes integritet og verdighet - uten å fokusere på gjentagelse og tid. Slik setter loven egentlig foten ned før det er blitt så alvorlig at det kan kalles mobbing.

Ta mobbing på alvor
Idet en melding om trakkasering eller mobbing dukker opp, er det faktisk bare én ting å gjøre. Ta den på alvor og sørge for en rask og ordentlig undersøkelse og en adekvat behandling. Det er faktisk ikke viktig hva du mener om saken, men hva som er de faktiske omstendighetene, og hvordan den som føler seg mobbet opplever situasjonen. Som arbeidsgiver skal du kunne dokumentere hva som er gjort for å løse problemet eller finne ut av mobbingen. Vi vet at mobbing ofte har utgangspunkt i konflikter, og om disse har rot i personlige eller organisatoriske motsetninger er ikke det viktigste. Poenget er derimot å ha et system som kan fange dem opp.  At mobbing ikke alltid foregår oppe i dagen, gjør utfordringen enda større for en leder. Det er også viktig å huske at en som har vært utsatt for mobbing over lengre tid også kan endre adferd og lett oppfattes som ?vanskelig? (aggressiv, negativ, passiv, usosial etc.). Han eller hun har imidlertid samme rett som andre til å få behandlet saken sin på en rettferdig måte. Det er derfor viktig å ikke dømme før man har gjort seg kjent med saken fra de involvertes sider. Det inkluderer selvsagt også å høre den som anklages for mobbing!

Dårlig ledelse?
Lederskapet i en bedrift har mye å si for arbeidsmiljøet, og dermed for faren for mobbing. Det er for eksempel en god investering å jobbe med å utvikle gode og positive mellommenneskelige relasjoner i et arbeidsmiljø, men det innebærer også at du som leder må gå foran som et godt forbilde. Aggressiv, kontrollerende og tyrannisk ledelse skaper stress og konflikter i arbeidsmiljøet og er i mange tilfeller en årsak til mobbing. Men også ledere som bare lar det skure og gå, må ta ansvar for mobbing på sin arbeidsplass. En leder som avstår å ta det ansvaret og de oppgavene som lederposisjonen faktisk innebærer, bidrar til uklarhet, usikkerhet og stress. Typisk grobunn for rolleuklarhet, konflikter og i siste instans mobbing. Undersøkelser viser imidlertid at situasjonen ofte er enda verre: I over 50 prosent av mobbesakene kan man anta at det er nærmeste leder eller andre overordnede som er mobberen, sier Cand. Polit Morten Birkeland Nielsen som har forsket på akkurat dette. Da er det uhyre viktig at bedriften har  gode rutiner for hvordan, og med hvem, problemer kan tas opp,  og klare retningslinjer for varsling.

Usynlige årsaker ? synlige konsekvenser
Jobben opptar jo en stor del av livene våre og den forutsigbarhet og trygghet i hverdagen som jobben gir, er viktig for oss.  Arbeidsplassen er dessuten for mange den arenaen hvor man opplever faglig og personlig mestring og positiv sosial kontakt. Det kan derfor bli som et sjokk å finne seg selv som offer for mobbing. Den verden man kjenner er snudd på hodet. Hele den forutsigbarheten og rettferdigheten man hittil har hatt som rettesnor i livet, er blitt borte. Troen på egen evne til å hanskes med livet  synker til bunns, og man finner seg selv rådvill og maktesløs. Mens det før har vært fokusert mest på muskel- og skjelettlidelser, angst og depresjoner, så har man sett at posttraumatisk stressforstyrrelse også kan være et resultat av langvarig mobbing. Dette er en alvorlig diagnose som betegner seinskader etter en traumatiske opplevelser. De kan vise seg som angst, irritabilitet, nervøsitet og vansker med sosial samhandling. Man kan miste oppfattningen av seg selv som verdifull, miste tilliten til andre, miste troen på at verden stort sett er god ? og rett og slett miste oppfatningen av at tilværelsen har mål og mening. En norsk undersøkelse fra universitetet i Bergen har vist at hele 76 prosent av en gruppe undersøkte mobbeofre hadde slike symptomer, og over 80 prosent av disse igjen hadde nedsatt arbeidsevne.  Mobbeproblemer vil derfor ganske snart vise seg direkte på bunnlinjen.

Storm i vannglass?

Men dette må da være å overdrive? Det kan ikke være så ille?  Det er vel heller slik at enkelte overreagerer og misforstår og  er så hårsåre at de ikke tåler den vanlige omgangstonen på jobb?  Mens den enkelte person kan føle seg mobbet, vil omgivelsene ofte ikke anerkjenne at det er tilfelle. Og mens offeret sitter med en følelse av at det er vond vilje som ligger bak, vil ledelsen gjerne benekte dette på det sterkeste. Men det er i de tilfellene der både offeret og sentrale personer i ledelse og hjelpeapparat faktisk velger å erkjenne at situasjonen er en mobbesak, eller i det minste svært vanskelig og kanskje urettferdig for offeret, at problemene kan stoppes før de utarter seg. Offeret ville i tillegg oppleve seg som ivaretatt og støttet. Når noen klager eller varsler er det arbeidsgivers plikt å gjennomføre en uavhengig faktaundersøkelse i saken for å fastslå om det er eller har vært slik at det har forekommet brudd på arbeidsmiljøloven.  I så tilfelle er arbeidsgiver pålagt å få dette til å opphøre og sørge for at den ansatte igjen får et fult forsvarlig arbeidsmiljø.

 

 Myten om ofrene

Forskerne deler gjerne mobbeofrene inn i tre ulike grupper. Den ene gruppen er personer uten spesielle kjennetegn, den andre gruppen utgjøres av mennesker med mer særegne væremåter på grunn av depresjoner og mistenksomhet som er en følge av mobbingen. Noen av disse kan nok oppleve mer mobbing enn det som faktisk er tilfelle og dermed irritere på seg enda flere mennesker enten nå dette er rettmessig eller ikke.  Den tredje gruppen er den som mytene om mobbeofferet tegner et bilde av: Mennesker med psykiske problemer, uvanlig utseende og/eller atferd,  som  overreagerer og som  lett kommer opp i mellommenneskelige konflikter. I virkeligheten er disse svært få. I bunn og grunn er mobbeofre som alle andre mennesker og reagerer som de fleste av oss ville ha gjort.

 

Gode råd til mobbeofre

§  Å være mobbet er en så stressende situasjon at du trenger noen å snakke med. Velg en som vil deg vel, som er klok og reflektert og som ikke er involvert i saken. Gjerne noen utenfor arbeidsplassen som du stoler på. Bedriftshelsetjenesten kan være et alternativ.

 

§  Unngå å gjøre mobbeproblemene til det viktigste i livet ditt. Da tar du fra deg mange gleder, samtidig med at du risikerer at også privatlivet ditt blir ødelagt av problemene.  Her må man faktisk slåss mot egne tilbøyeligheter og huske at det vonde ikke gjelder hele tiden og over alt. Velg å lete etter og fokuser på de gode øyeblikkene og situasjonene!

 

§  Tenk praktisk: Finn ut av hvordan arbeidsgiver er i forhold til å håndtere slike saker. Sjekk ut om det finnes interne prosedyrer som skal følges, og følg dem. Om du vil at arbeidsgiver skal hjelpe deg, må du være forberedt på å ta belastningen med å ta saken opp og medvirke i eventuelle tiltak.

Fram med grilldressen - det er vår!

Det har vært en strålende dag i dag i grunnen... Sola har i alle fall skint fra skyfri himmel.  Og etter en vanskelig periode med sykdom i familen og en litt for spennende livssituasjon forøvrig, så ser livet ut til å flate ut igjen og falle i vater.  Gud er god og livet er jammen godt å leve lell!

Jeg har fått gjort litt jobb i dag  - fire timer for å være helt nøyaktig. Og betalte timer til og med :-) Og så har jeg gått en ekstra lang trimtur med "Kompis". Helt i tråd med planverket mitt forøvrig. Jeg tror energien begynner å nærme seg en femmer på skalaen nå. I alle fall i enkelte perioder i løpet av dagen. Det er nesten så jeg mener at jeg kjente på lite granne joggelyst et øyeblikk i dag! Det spørs om jeg ikke må begynne å lete fram teite tights og joggesko og starte med litt forsiktig posering , eller kanskje spasering til og med, i sportstøy.  Sånn for tilvenningens skyld, mener jeg. Så det ikke kommer så brått på! Første april er jo tiden for å skru til litt på intensiteten i denne trimminga mi, så like godt å være føre var. Timene går kanskje sakte, men dagene går jammen fort nok.

Knasket gulerøtter, tomat , salat og en appelsin - minst nok til å fylle fem om dagen kvoten har jeg også gjort. Og så herlig variert du! Orange, rød, grønn og .. ok da.. en orange til....  Siden jeg slett ikke har lovet å kutte ned på akkurat det - bare spise mer kaninfor og drikke vann - så er jeg godt i gang med en bolle ( liten for all del...) potetgull som skylles ned med.. ja du gjettet riktig! Vann! Livgivende dråper fra Spindsoddens egen kilde. For sikkerhet skyld fra stettglass! En får oppmunter seg selv det en kan!

Og jeg bare sierdet. Det går an å velge å tenke positive tanker. Faktisk. De kommer ikke helt av seg selv bestandig. Det skal være visst. De kommer tvert imot ofte i mørkeblå utgave helt uten grunn. Men bare det å tenke at jeg må prøve å tenke annerledes er nok til at jeg faktisk kjenner at jeg tenker annerledes! Det skjer noe inne i hodet på en måte. Noen , muligens nær famile, vil nok på dette tidspunktet hevde at det skjer alt for mye inni der fra før av hos meg, og ikke bare av det briljante slaget... Men du får unnskylde om det er litt upresist uttrykt. Det skyldes bare begeistringen over det faktisk er lettere enn jeg trodde.  Og virker fortere enn jeg turde håpe på!

Så jeg fortsetter. Å prøve å gjøre det jeg må gjøre med mer entusiasme og energi .Som var forsettet i januar. Og å tenke over hva som tross alt er bra, når ting føles dårlig.  Akkurat som i februar.

Mars kan vi vel snakke mer om i morra! Akkurat nå er det fram med grilldressen, det er vår!

Hannele

 

Hva med litt kjærlighet?

Da er det ganske lenge siden jeg har drevet noe "vennefiske" til siden min! Så nå er det jammen på tide med en liten "konkurranse". Hva med litt kjærlighet?

Hvis du liker visdomsord, sitater, artige og nyttige lenker om  helse, trivsel ,livsgnist og arbeidsglede så gå inn og be om å bli bli lagt til i gruppa mi "Hanneles verden - livsgnist og arbeidsglede" på facebook!  Dess flere medlemmer i gruppa dess mer aktivitet blir det til glede for alle! 


Nydelig liten sitatbok om kjærlighet kan bli din! ( Eget foto)

Blir du med i gruppa  blir du også med i trekningen av en nydelig liten sitatbok av forfatteren Paulo Coelho: "Kjærlighet" heter den. Du kan bare glede deg til å vinne! Alle som allerede er med i gruppa og legger til venner i som de tror kan ha glede av å være med blir selvsagt også er med på trekningen.

Boka trekkes allerede på søndag kveld og vinneren offentliggjøres på facebooksiden og her på bloggen !

Hannele

 

På rett kurs i bar bakke!

Da er det allerede langt ut i februar gitt! Etter en periode med sikkelig vintervær  (ps: det holder med den uka altså, dette er ikke å regne som en bønn om mer) så er det atter sol og om ikke sommer, så i alle fall bar bakke på Spindsodden!

Etter en stri periode hvor min kjære pappa har vært veldig syk og verden forøvrig har gått  meg en smule imot  også sånn helt uvavhengig av været, så ser det imidlertid ut til at kloden  begynner å komme sånn noenlunde på rett kjøl igjen! :-)

Men det skal jeg ha. Jeg har trutt og iherdig prøvd å trene på forsettene mine for januar, og er fortsatt på rett kurs  mot en litt friskere hverdag! Om enn i motbakke.

Resultatet så langt er at jeg tør si at ekstra vanndrikking nå er innarbeidet som en ganske god rutine. Det er de utroligste småting som får meg til å huske å tømme innpå en skvett.  Nå er jeg ikke hysterisk på å måle hvor mye som konsumeres. Jeg slår meg simpelthen til ro med at jeg drikker mer vann enn før. Det føles bra og jeg har tenkt å fortsette med det.

Jeg innser selvfølgelig at fire gullerøtter og en vissen tomat ikke er helt perfekt som "fem om dagen" . Og det har blitt noen sånne måltider.  Men litt grønnsaker er bedre enn ingen grønnsaker som Tøfflus mulighens ville sagt, hvis skomaker Andersen skulle slippe opp for persille en vinterdag. Og, jeg har da vitterlig dager innimellom da blandingen både er perfekt og mengden godt over det tilmålte kvantum! Ekstra grønnsaker har blitt stappet ned nesten hver eneste dag i hele januar, og det er ikke slutt med dette!

Jeg innrømmer imidlertid glatt at mens det sto på som verst med snø og blest  i begynnelsen av forrige uke, så gadd jeg ikke engang å tenke på kjempe meg gjennom vind og snø slepende på kål og brokkoli bare for å holde oppe imagen som selvpålagt kanin. Skjønt det var vel det jeg burde gjort. Brent kalorier i fleng og knasket grøntfor som belønning. I sunnhetens navn sikkert en vinn-vinn siutasjon , men føltes litt mer som straff. .....Så siden jeg også har lært at det er viktig å holde forsettene lystbetonte, så jeg tok en Snickers isteden. En sjokolade har aldri drept noen. Tror jeg....

Grei tyggemotstand, lettere å bære og høy kosefaktor! Hvis en bare husker på å stappe den dårlige samvittigheten langt ned i lomma og ta noen grønne tak etterpå!

Med hånda på hjertet har jeg dessuten vært ute og trasket tur daglig nesten hele den siste måneden. Når jeg sier nesten, så er det fordi jeg måtte skulke to ganger. Man bare fordi jeg var for syk til at det var forsvarlig å gå ut! Ellers har det gått bakke opp og bakke ned og rundt forbi alle veier. Det merkes godt på formen! Planen var egentlig å gå over til jogging nå i februar, men det ble å overdrive fant jeg ut. Isteden øker jeg mengden og lengden litt ,og så prøver jeg å sette opp tempoet når det passer slik og dagsformen er brukbar.

 På Tirsdag gikk vi fra Spindsodden til Mosvold og rundt Mosvoldtjønna og helt hjem igjen. Det gikk fint for meg og mine bein, og Kompis har vært utrolig rolig siden :-) Ble noen milloner steg det på en liten venn! Ellers kan jeg jo ta det med ro og skylde på nettopp Kompis sine korte ben.... Eller ta litt tanketrening på sofaen! Funker bra det og innimellom.

Hannele

Velg gullkopp og krystallglass!

Ikke vet jeg om det var snøen som kom og  skremte vekk det verste av forkjølelsen min. Eller om det standhaftige inntaket av Spindsoddens lokale helsebringende vannkilde bokstavelig talt skylte baseluskene skrikende ut av kroppen? Mulighetene er mange, sammenhengene kanskje tilfeldige, men siden jeg krampaktig har bestemt meg for å tro på at snille piker ler sist, så heller jeg igrunnen til den sympatiske forklaringen om at bestrebelsene på å velge det gode faktisk hjelper, og at det kanskje omsider var min tur til å friskne til. Intet mindre.

Siden jeg nå altså  har fått nesa opp av dynedypet og, i egne øyne er utvalgt til å blomstre igjen, så skal jeg faktisk være glad for det isteden for å ergre meg over alt som har gått tapt av søvn og dagsverk siden første hosterie satte inn sånn tidlig i desember... Skjønt det er jo litt deilig å tenke på at jeg slett ikke kan noe for at ting ikke har gått helt min vei i det siste.....At det skydes uheldige omstendigheter i tillegg til en rekke gammelt grums begått av arten homo misunnulus og homo griskus og den slags utøy kravlet fram mens jeg slumret på sofaen. Utmerket forklaring på at livet står i stampe. Ingenting er som å kose seg med en god unnskyldning som frikjøper en selv!

Oppløftet allerede i går kveld etter et heftig, langt  og deilig interessant menighetsrådsmøte  ( helt sant!) med  tilløp til både drama og komedie, la jeg meg derfor med en klar intensjon om å våkne frisk og opplagt og putre til nabokommunen utpå morgensiden i dag på et lenge utsatt og etterlengtet besøk....

Og tenk i morges var det nesten ikke snøstorm ute.... Bare en halvmeter hvit guffe på bakken og trafikkmeldinger av typen hold deg vekk fra veiene om du ikke må ut... Typisk min flaks.

KUNNE jeg ha tenkt! Det var like før jeg avlyste. For opplagt som beskrivels av tilstanden  min var utvilsomt å overdrive. Hadde vondt flere plasser jeg, om jeg bare satte meg ned og kjente ordentlig etter. Uten tvil. Men følelsen av å ha lyst til å dra var uroende sterk i dag. Jeg gjentar LYST  til å dra!  Halleluja! Det må være noe av det første jeg har hatt lyst til å gjøre på lenge! På tross av at jeg altså kunne ha sluppet og egentlig hadde andre ting jeg kunne bruke tiden til å beklage at jeg ikke fikk gjort.... Og snøen daler ned på lave greiner.

Så .skjelven i knea.  Væpnet med nyinnkjøpt spade fra Felleskjøpet (!). Stikk  imot  sun fornuft og kjære Hansens ikke helt utrykte ønske om at fruen skulle holde seg på Spindsodden (dog med sedvanlig støttende omsorg om hun likevel skulle ta konebilen ut på veien) satte jeg i vei. Måka ut bilen - kom meg helberget ut på hovedveien ( en bragd allerede der)  og duret fram  i nærmest ensom majestet over heia.  Energisk innsats altså alt før jeg rakk å komme på månedens tanketreningsoppgave om å gå løs på hverdagen med positivt pågangsmot. Uansett.

Og etter  hvert som Spindsoddens trygge rede forsvant i det fjerne, så kom jeg også på at  jeg egentlig er MØRING. Altså egentlig barn av et hardhausent folk, født med is og snø under piggdekka. Og lykken står som kjent den kjekke bi.



Alt negativt som er passert er jo egentlig som snørrfiller i søppelboksen å regne? Dagen i dag var en vidunderlig dag ,og morgendagen har som kjent alle muligheter åpne! Carpe Diem!  Kast det gamle kruset!  Drikk vannet ditt fra gullkopper og krystallglass!

Hannele

Følg med på facebookgruppa Hanneles verden -livsgnist og arbeidslgede ved å gå inn HER Velkommen!

Vannvittig fornøyd!

Bare 9 dager igjen av januar, og ikke helt av veien å komme med en liten statusrapport på livsgnistprosjektet mitt nå tenker jeg!

 Jeg tok jo ikke akkurat noen brå start, og med  HELSE som hovedfokus for første kvartal og mer ENERGI som mål skulle det ikke være helt umulig for en  uttørka slappfisk å få til litt progresjon!? Målene er i alle fall konkrete og målbare!

Et av delmålene var å få i meg mer vann. En hel liter ekstra for å være nøyaktig. Og jo da, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg drikker mer vann.  Hver dag.  Det har ikke vært så vanskelig heller for heldigvis har vi veldig godt  og friskt vann fra egen brønn ( og isbitmaskin på kjøkkenet om det kniper :-))

En liter er fire og et halvt av våre vanlige kjøkkenglass, men jeg kommer fort ut av tellinga der... Jeg har prøvd å holde oversikt ved å fylle to halvlitersflasker ommorgenen og tømme de i løpet av dagen,  men for å huske å få i meg nok må jeg ha en ekstra ekstra flaske i bilen og  noen andre lure steder.  Så det blir en slurk her og der utav det gjennom hele dagen. 

 Og det funker for meg, selv om jeg ikke kan rapportere helt sikkert på kvantum...

Jeg føler meg nå som en knusktørr plante  ( da hinter jeg ikke om humoren min ) som endelig har blitt litt bedre vannet. Blitt mer fuktig rett og slett! Deilig. Ingen fler episoder hvor jeg føler meg ubehagelig inntørka nå. De første dagene var det ikke behov for noen ekstra tissepauser en gang, selv om jeg tømte inn literen og vel så det. Det sier kanskje noe om grunnvannsstanden i kroppen min....  Og så har det har gitt litt andre gode ringvirkninger også fordi det automatisk har fått meg tilå være litt sunnere i matveien.

 Som ringer i vann! ( Foto: Scanstock)

Vann fyller jo magen det også, og hjelper uten tvil på fordøyelsen. I tillegg blir det liksom litt ubehagelig å velge brus eller saft når en holder på med et sånnt eksperiment!  Men jeg kjenner at det ikke er blitt en vane dette her helt ennå, for jeg må ta meg selv i nakken og VELGE et vannglass i ny og ne.

Det er vel derfor jeg tross alt burde få dreis på registreringen også for å minne meg selv på jobben og være sikker på at målet nås.

Ellers så er jeg foreløpig vannvittig fornøyd :-)

Hannele

Følg med på facebookgruppa Hanneles verden  -livsgnist og arbeidslgede ved å gå inn HER  Velkommen!

This is my prayer, lifted to you!

Etter at jeg fikk gjenopplivet Petras's vakre ballade Prayer på korøvelsen på onsdag har jeg spilt den mer enn en gang! Og siden tema for konfirmantgruppa i går også var bønn, så passet det ekstra godt å legge ut denne!

Vakker, både i ord og toner!

Hannele

 

Så sint at jeg ser PINK!

Likestilling betyr da ikke at alle skal være skvatt like! Likestilling har vi først når vi har oppnådd likeverd! Når kvinners innsats verdsettes på lik linje med menns

Eia var vi der! Men der er vi ikke. Og værre er det visst fare for at det blir:

-Viser en tendens til at selv det som i utgangspunktet er nøytrale leker, som Lego, i større og større grad skal tilpasses kjønnene. Dette forsterker kjønnsstereotypiene, sier likestillingsombudet i en kommentar til at LEGO nå fokuserer på jentene og lanserer lego spesielt for "det svake kjønn"...

Ja det gjør kanskje det? Men hva mener hun med i utgangspunktet nøytrale leker? Nøytral LEGO?

Ja jeg skal ikke ta for meg Ken og Barbie, men har dama sett i legohyllene i lekebutikken de siste 20 åra? Hvor er den kjønnsnøytrale legoen alle skriker om som jenter har så godt av? Er det brannbilene, politistasjonene, mecano - legoen eller kanskje togbanene, bilverkstedet og full pakke med Indiana Jones som er så himla kjønnsnøytral?







Kjønnsnøytral LEGO i fleng på leketøysavdelingen på Price i Farsund... ( Foto: Egne)

Gutter skal fristes til å velge maskuline leker, og jenter skal fristes til å velge? ...de samme lekene som da altså ved et trylleslag har blitt "kjønnsnøytrale" ? Var det sånn?

Det er  vanskelig å fri seg fra tanken om at samfunnet gjerne vil at vi skal bli likeverdige  ved å bli mer like, men at normen for denne likehten har en  mistenkelig slagside mot det maskuline, mørkeblå. At vi jenter blir likeverdige bare vi blir litt mer lik de verdige.... 

Blått er jo så mye mer nøytralt enn rosa. Det er jo noe alle vet....

Men selvsagt ikke for like eller for blå, for det er jo ikke korrekt søtt og feminint og det er jo ikke noe greit med jenter som risikerer å få hår på brystet... For om  jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres - som han sa han Peer....

For all del, jeg vet at det finnes lego basic. Som ingen har lyst på, men som er fin å supplere med. Og som mamma til to - både gutt og jente forresten-  så vet jeg jo også at de vidunderligste pakker med potensielle legokonstruksjoner temmelig fort blir til en smadra haug å bygge fantasikonstruksjoner av istedenfor prikkfrie starwars romskip.  Og at  det er helt greit. Og jeg vet  at jenter også bygger lego. Minst like fantasifullt som gutter.....

Men hvorfor. HVORFOR er likestilling at jenter skal velge kjønnsnøytralt?  Når kjønnsnøytralt til forveksling ligner fælt på det som regnes som tradisjonelt maskuline farger og former? Mens gutter (forby at de kan bli homofile av det) må skånes for rosa?

For  hva er galt med litt blekrødt og cerice? Rent bortsett fra at jeg kanskje ikke vil være på mitt aller beste som førti-pluss i hel-pink og leopard....

 For dere, det er lettere å la jenta arve en del "kjønnsnøytrale" plagg fra storebror, er et ikke? Enn å begå nærmest barnemishandling å tre på lillebror rosa?.

Men viktigst av alt; at jenter og gutter får være dem de er!  Da må valgmuligheten være til stede og vi andre kjenne vår besøkelsestid og verdsette BEGGE  kjønns preferanser.

 Jeg er så irritert at jeg ser.....pink!

 Hannele

Herskapelig!

Den lett anglofile familein Hansen er på vei ut av skapet for godt! Etter at Hansen kom hjem fra England i går  med en aldri så liten presang til sin kone ( som han antagelg hadde lyst på selv...) har vi bare ventet på at kvelden skulle komme slik at vi fikk benket oss foran Tv- skjermen og riktig fordypet oss i britiske , herskapelige omgivelser. Episode av 1. sesong Downtown Abbey er unnagjort, to be continued!

!

Mens vi venter på fortsettelsen drømmer vi om å bygge på litt på Spindsodden upper Estate og grave ut en tjenerfløy under huset! Elektrisitet har vi!

Men aller mest ser vi fram til nystrøkne aviser and a nice cup of tea. Det er det minste vi kan forlange! Å, James! Hvor er tøflene mine?

Hannele

Utsikt fra stjernene... intet mindre!

Året 2012 er ikke bare forandringens år, det er også året for muligheter og optimisme! Intet mindre i følge det altid moteriktige bladet Elle. Hvor årets trender og det livsviktige årshoroskopet troner side om side ( Jeg kjøpte bladet pga de seriøse artiklene selvsagt, hva tar du meg for?)

Elle er god på mote. Det er noe alle vet. Hvor etterettelige de er på spådomsfronten er jeg imidlertid ikke helt sikker på. Men jeg lar meg gjerne oppmuntre når jeg nå først sitter her med bladet i hånden!

For det stjerneklare rådet om å omfavne livet, ha tro på deg selv og skap deg din egen verden slik du vil den skal være i det nye året er da en fristende oppfordring! Mitt mantra dette året, jeg er vekt må vite, er nemlig: "Jeg har tro på meg selv".

Og det virker kanskje selv uten at jeg prøver! Så hvilken effekt kan jeg ikke få om jeg trår til og sier det til meg selv et par til femten ganger i speilet om morgenen... jeg har tro på meg selv, Jeg har TRO på meg SELV, JEG HAR TRO PÅ MEG SELV!!!! For hva kan gi meg bedre selvtillit om ikke stjernene?

Blakk som ei kirkerotte, leser jeg med glede og entusiasme videre at Jupiter ( skjønne planet) belyser investeringssektoren i horoskopet mitt det første halve året ( hva nå det kan bety?). Jeg håper inderlig at det betyr at pengene vil strømme inn. Helst ikke ut. Skjønt jeg bør visst investere litt. Helst før juni. Det er nemlig om våren allting gror!

Og Neptun... Neptun vil sørge for at jeg får oppleve inspirerende perioder og oppløftende øyeblikk. Men også perioder med skuffelser og forvirring... Det hadde jeg aldri trodd! Men nå vet jeg hva jeg kan forvente! Og gleden er stor siden skuffelsen og forvirringen har herjet allerede, da kan jeg jo vente besøk av et oppløftende øyeblikk når som helst!

Jeg får også en utfordring i å opprettholde en profesjonell distanse til kollegaer mens jeg fokuserer på arbeidsoppgavene mine.. Interessant blir det i alle fall siden jeg arbeider for meg selv i eget firma, men kanskje blir jeg så desperat at jeg antaster noen likevel? Håper det i tilfelle er noen som i det minste setter pris på trakasseringen... Ikke min skyld om de ikke liker det. Det sto skrevet i stjernene!

Men den største gaven fra Neptun til meg er evne til kreativ nytenkning! Jeg skal tenke i nye baner og fange opp det andre ikke ser! Det vil gi meg verdsettelse, forfremmelse og enda mer penger i kassa! $$$$

Og så skal jeg få reise selvsagt, og utvide min horisont! Og treffe spennende og interessante mennesker og få er større og mer levende sosialt nettverk!

Ja... Er det mulig å være heldigere med horoskopet? Å ja da. Det er enda ikke slutt: Jeg skal få fornyet og gjenoppdaget mitt forhold til min kjære partner også. Ja, hvis jeg har en. Som jeg jo har :-) og siden han også er vekt  vil  jo det bli fantastisk! Om vi har en positiv innstilling og sann kjærlighet i hjertet vel å merke.

Hadde jeg ikke hatt en kjekkas for hånden allerede, så ville det dukket opp en ny venn, en romantisk interesse som ville stimulere meg til nye høyder. Det er nesten så jeg bytter ut gamle Hansen med utsikter til noe slikt! Men siden en slik forbindelse kanskje ikke varer, og jeg er en ufullstendig og litt fortapt kvinne uten en partner ved min side så sitter han vel egentlig ganske trygt.

Utsikt fra stjernene? intet mindre.

 Hannele

Nei, nei! Det var ikke DET jeg mente!

Jeg hadde virkelig tenkt at jeg skulle holde meg utenfor debatten om møkkamenn og mokkamenn og mørkemenn og dess like. Jeg hadde det. Meningene er mange og delte, men jeg deler ikke så mange av dem... 

Jeg er mest forvirra.... 

Jeg er desverre tilhenger av å komplisere ting og tror, som den barnefødte grubleren jeg er, at dette er en sak med langt flere sider enn bare den ene. Eller den andre... Eller begge to.

 Vitser om mokkabønner og rastafletter i mokkamasteren og mokkagrad i etniske studier bidrar de konstruktivt til debatten om hva dette egentlig er,og om det bør tas på alvor eller avfeies som storm i  et vannglass? Trukke det...

Et dette ramaskriket et særnorsk fenomen og et uttrykk for kollektivt hysteri i det politisk korrekte, lille Norge? Nei. For det  plumpe utsagnet og den såkalte kulturelitens ( er ikke det også litt fornærmende?) indignerte gisp ligner for mye på noe jeg har hørt før. På engelsk, spansk og fransk... Så det trur jeg ikke.

Når en byråd fra Oslo blogger om rasismestrømningene og misbruk av hennes barndoms blendahvitt til å beskrive ( unnskyld uttrykket) helhvite styrerom  - er hun inne på noe da? Nei, trukke det heller jeg.  Kan  ikke begripe at hun snakker om samme sak!

Handler  dette bare om enkle uskylder fra landet som tråkka  rett i den kortreiste salaten? Niks.

Eller ble det bare spekulativ utnytting av minoritetsbakgrunn for å få pr og sympati? Nope

Er rasisme ulovlig ,og dumhet lov? Ja det er det nok, men er dumhet en god unnskyldning for rasisme? Nei der er det definitivt ikke.

Og aller mest intrikat synes jeg - hvor kommer disse dumme utsagnene fra? Er de ikke rasisme dersom de ikke er rasistisk ment? Og kan det tenkes at ubevisste, negative holdninger kan komme til uttrykk gjennom lite gjennomtenkte og blaute morsomheter?  Den som visste det du....

For er det språket som skaper tankene eller tankene som blir gitt språk?

Men mest av alt vi litt engstelige sjeler nå lurer på: Hvor går egentlig språket vårt nå? Hva har vi lov til å si? Og hva må vi la bli?



Hannele

Eia var jeg en kanin....

Skjønner godt jeg at folk som har greid å etablere det som en vane å spise fem om dagen, og helle nedpå et par liter vann holder seg slanke og fine! Det er jo ikke plass til mer!

Og når jeg har støvsugd butikken for grøntfor til å gnafse på og salat og tomat  til middagen og sånn ( må jo gi litt til resten av slekta også da. De må også lide for dette her ) så blir det ikke så mye cash til overs for snop heller... 

Trenger ikke være så avansert den derre grønsaksspisingen antagelig, og jeg liker virkelig grønne saker . Det er ikke problemet. Jeg spiste antagelig en god del før dette prosjektet også ( håper jeg da..).  Men minst fem om dagen, minst tre av de porsjonene skal være grønnsaker, det skal være variert  og gjerne fargesterkt  og på toppen av det hele så tåler jeg ikke alt  heller på grunn av allergi .. Jeg strever litt med det der....

 
Foto: illustrasjon fra www.ultra.no
 

Jeg husker hva  kjære onkel Fredrik sa da tante hadde vært på rekonvalesensopphold med kun vegetarmat: - Hun kan ikke komme hjem før jeg har fått ferdig buret...

Eia var jeg en kanin....

Hannele

"Tilbake til Riverton" - bokanmeldelse

Jeg elsker romantikk og mystikk fra klassiske britiske herregårdsmiljø! «Tilbake til Riverton» er en slik bok hvor tittelen alene gir meg forventningsfulle assosiasjoner til herskap og tjenere, hemmeligheter og sladder, svik og lojalitet, løgn og sannhet, ondskap og uskyld, kjærlighet , hat, liv, død, sorg og glede.

Det er urgamle Grace, den trofaste kammerpiken, som er fortellerstemmen i boka. Den gamle skandalen på Riverton skal bli til film, og Grace begynner å erindre livet på Herregården i kapittelvise glimt. Skandalen er større og mer enda mer grusom enn historien forteller. Og Grace er den eneste som vet?

På Riverton får vi møte alle de klassiske typene: Den lojale butleren, den gode matglade kokka, den kjekke lakeien og tjenestepiken Grace. Grace som er født utenfor ekteskap med ukjent far og datter av en tjenestepike på, ja nettopp, Riverton.

Like arketypiske som tjenerstaben er herskapet; Økonomien er skral, heltesønnen dør i krigen, og den udugelige drømmeren av en sønn nummer to kjører økonomien, og familien, på dynga. Husets vakre døtre er sentrale i fortellingen og ulike som to dråper vann. Den ene filosofisk og tilbaketrukket, den andre selvsentrert og sosial. Den ene dyp som et skogstjern, den andre en flagrende sommerfugl.

Selve boka er bygget opp gjennom kapittelvis veksling mellom nåtid og fortid. Om Grace som er gammel og snart skal dø, og som flykter gjennom erindringene og historien hun forteller om dramaet som utspant seg på Riverton for et langt liv siden.

Om den kvelden, under et stort sosietetsball, hvor en av engelsk poesiverdens mest berømte og feirede lyrikere begår selvmord. De eneste vitner er de to søstrene fra Riverton som så aldri mer snakker med hverandre så lenge de lever. En av dem er hans forlovede, den andre sies å være hans elskerinne. Det er forferdelig romantisk. Det er grusomt tragisk.

«Tilbake til Riverton» er av den type bøker som ikke krever noe av deg, men som innfrir alle dine leserforventninger, skrev Dagbladets anmelder da boka kom ut på norsk sist sommer. Den er tidvis svært oppslukende, og har en imponerende og overraskende vri mot slutten, legger hun til. Og jeg er enig. Denne boken er en page turner for oss som liker romantikk og dramatikk fra svunne tider. De tidstypiske skildringene imponerer, vi kjenner igjen miljøet. Det er dette vi vil ha, og det er dette vi får..

Men boken er også noe mer. Mer enn Grace sin historie om Rivtonskandalen. Den er også boka om hennes eget liv. I fortid og nåtid. Et sårt innblikk i en personlig tragedie, umulige valg og enorme konsekvenser av små, små synder. Men også den viktige historien om at byrdene kan bæres og livet likevel leves. Små, men viktige glimt inn i menneskers sinn. Så ulike ditt eget, men likevel så lett å kjenne igjen. Tilgitt men ikke glemt.

Da spiller det ingen rolle at noe av innpakningen rundt historien kan bli på grensen til det forutsigbare. At realismen har små skår gjennom den gamle tjenestepikens litt for ?store ører? og litt for imponerende hukommelse! At historien kunne ha vært komprimert litt mer, og flere av aktørene fått noe mer dybde i sine karakterer.

For Kate Morton når uten tvil sitt publikum med sin debut bok. Hun traff i alle fall meg! Jeg har allerede løpt og kjøpt den neste!

Hannele

 

Hva er egentlig en fin dag for fotball?

Jeg har jobbet både her og der  og ser jo at de fleste stammer har sitt eget språk. Men sjelden har jeg opplevd de som så kreative og banalt maleriske, sånn på elg i solnedgangsnivå, som fotballfolkets gloser. Da mener jeg ikke skjellsordene som hagler over motstandernes stjernespiller...Vel fortjent for øvrig- da han har vært så frekk å velge feil lag..

Når sant skal sies synes jeg faktisk også rett som det er at ting går dit høna sparker, i alle fall føles det sånn, så det er et begrep jeg har sånn noenlunde forståelse for. Det går med andre ord av og til rett vest, til pisis, på trynet eller til enda værre steder.

Men selv om jeg er høyvelbåren supporterfrue, så har jeg hatt svært lite kontakt med lårhøner... bortsett fra at det synes å være forbundet med smertefulle opplevelser i nærheten av øvre og unevnelige regioner på, gjerne kjekke, unge menn i shorts. Nok til at jeg er litt interessert....

Men lårhøner er mertefult for spilleren, uansett hvilket nummer han har på ryggen, og enda vondere for alle med  nr 12 som da raskt frykter for livet i neste kamp. I dette spillet som etter sigende altså er langt viktigere enn eksistensielle spørsmål om liv og død, da de allerede har et avklart forhold til meningen med det.  Måååååål! Og dommeren er ei ku....

Og det er greit med lavkarbo, men ikke skjønner jeg at de ikke forer de gutta med noen raske karbohydrater innimellom når spillerstallen er blitt så alt for tynn.... Skulle da være pice of cake?

Har spillerne forresten krav på pasientskadeerstatning når de ikke får behandling av kyndig medisinsk personell når lufta har gått helt ut av laget? Det er jo rett og slett farlig å være for lenge uten oksygen! Men det forklarer en hel del spør du meg... Kanskje lufta har vært ute av av supporterne også av og til?

Sjefssupporteren min heier på Liverpool. Og der er det selvsagt ingen som filmer. Manchester Uniteds spillere, for ikke å snakke om sossegutta på Chelsea, filmer rett som det er har jeg hørt. Men jeg har aldri sett noen løpe med kamera?

Og Galleriet, det laget som så mange spiller for. Hvilken divisjon er de i ? Og kan så mange virkelig ha en slik deltidsjobb på si?

Nå skal jeg ikke begynne å mase om lange og flate baller. Det har vi jo fått en hel fim om. Eller to. Den neste blir kanskje om de høye og lave? Eller harde....Uansett, må være vanskelig å trille rundt på de der tenker jeg ballene med unevneige fasonger. Og ikke visste jeg at ballen egentlig var levende? Men det varer sjelden en hel kamp har jeg hørt. Det pleier å bli dødballsituasjoner ut av det. Synd egentlig. Kunne vært fint med en ball som kjæledyr!

På den annen side gjenvinnes jo ballen ganske ofte, og da er det vel greit at den allerede er dau. Bare muren er levende i dødballsituasjonene - men hvorfor står de så himla stille da? Hvis det ikke er for å virkelig sette bredsiden til, skjønt jeg er litt usikker på hvilken kroppsdel det da er naturlig å bruke...

Og apropos levende baller og andre kjæledyr - hvorfor kommer det aldri noen kuer eller sånnt ut av de åpne låvedørene? Det hadde satt ekstra fart på spillet. Spesielt for de i røde trøyer!

Jeg er i alle fall glad jeg slipper å spille til Krampa tar meg. Jeg er litt bekymret når jeg ikke kjenner de jeg skal være med. Jeg ville ikke likt å bli tatt av Krampa... tror jeg. Og nedrykksspøkelset ville jeg absolutt ikke like å møte. I alle fall ikke på en mørk og stormfull aften! De er modigere enn dere tror de fotballgutta. Skjønt ingen kan fortelle hvordan dette vesenet nå ser ut....

Det rareste er nå likevel hvordan en toppscorer kan være best uten ball!? Og er det virkelig sant at de bare har EN? Ball. På deling? Jeg trodde de tøffe virkelig hadde baller... Men da hadde det vel blitt Klabb og Babb foran mål... Hvordan kom de to tullingene to forresten ut på banen i så mange kamper?

Det siste jeg har hørt er at det nå faktisk spilles makerellfotball også i innlandet! Men at det ofte blir et ganske tannløst spill. Men det er da ikke rart det går galt da! Ikke lett å konsentrere seg om spillet når tennene ikke er på plass! Spesielt om de er nytrekt!

Men jeg ser jo fotballens lyse sider: Neste gang vil jeg gjerne være med når lagene føler på hverandre i starten av en kamp.... Er da ikke så vanskelig å være positiv til det!

Men aller mest lurer jeg på hva som egentlig er en fin dag for fotball? Opplys meg den som kan!

.
Best uten ball på en fin dag for fotball! I shorts. Elleve i slengen......

 Hannele

Ingen lur, bare tur!

Å du verden så kry jeg er i dag!  Klokka er over ti på morgenkvisten og jeg har faktisk ikke krøpet til sengs igjen. Tvert imot har jeg vært ute på trimtur! Det er jenta si det..

Kan ha noe med at Hansen ikke er hjemme så jeg måtte trå til og  kjøre unger og tanteunger på skolen helt sjæl! Litt glatt ned Spindsoddbakken var det, men ikke så glatt som opp Kirkebakken... Men fram kom vi. Ned igjen og... Og så trasket kompis og jeg rundt Mosvoldtjønna. Hvor jeg trodde det skulle være tomt og stille sånn på morgenkvisten. Men den gang ei. Der var det horder med damer som trasket i vei. Med og uten staver og i full mundur som om de hadde tenkt seg høyt til fjells mens skravla gikk. Et tips til Farsunds Avis sine utskremte medarbeidere kan jo være å ligge på lur i buskene der borte på Mosvold og så legge seg på hjul etter talatrengte damer på tur. Da sitter informasjonen løst skal jeg si deg...


Kompis i farta! Litt for mørkt for bilder i morges, men stilen var ikke helt ulik den på dette bildet fra i fjor! (Foto: Eget)

Men nå er ikke jeg ansatt i Se og Hør, så min munn er lukket med syv segl . 20 minutter av dagens trim ble i alle fall unnagjort. Kan desverre ikke skryte av at det ble  kondisjonstrening. Utallige detaljer som måtte undersøkes grundig og en million trær som måtte markeres, senket tempoet til bedagelig vralting i perioder. Men vi brukte 20 minutter! Æresord! 

Og siden jeg satte bilen under broa og spaserte opp, og temmelig sikkert må ned igjen snart om det ikke skjer et under og bilen kommer hjem av seg selv, så VOILA!  Dagens trim er i boks!

Hannele

Flatt batteri, full tank!

Jeg har tenkt at det første temaet jeg begynner med må bli helse, og at delmålet for de første tre månedene skal være energi! MER energi.  Forskning viser jo at en får mer energi av å være lykkelig, men at økt energi også gjør det lettere å kaste seg over lykkegivende aktiviteter! Med pepp og energi blir det altså lettere å gjennomføre resten av min personlige reformasjon!

Mer presist vet jeg ikke helt hvordan jeg skal måle dette peppnivået.  Det blir litt på feelingen. Men om jeg skulle sette et tall for energinivået mitt just nå, sånn på en skala fra 1 til 10, så er det vel ikke minus akkurat. Men heller ikke stort mer enn en treer. Så mulighetene for å klatre litt oppover, når utgangspunktet er på nivå med batteriet på en gammel Escort som ikke har startet siden tidlig på åttitallet, skulle være til stede!



Det er ikke tull heller. Jeg har jo ofte fått høre at jeg er litt turbo, eller høyt gira, for å si det sånn. Men det har vært kun utenpå de siste månedene. Må jo holde fasaden og leve opp til forventningene! Hjemme har jeg vært mer i horisontalen på sofaen enn i oppegående tilstand, med et klart lavmål i går da jeg presterte å sove på sofaen i  rundt 6 timer.... Til gjengjeld ble det ikke så lett å sove til natta. Så jeg var relativt trøtt i morges. Dess lengre man sover, dess trøttere blir man.  Ris til egen bak.... Så i dag har jeg tvunget meg til å unngå sofaen.Og, halleluja, jeg tror jeg har greid det! Siden klokka nå er halv ti, og ethvert crash i utstrakt posisjon fra nå av kan kalles å legge seg!

Spesielt siden jeg var så "heldig" å bli overfalt av noen standhaftige baselusker sånn i midten av desember, så har energien vært på lavmål og det har ikke hjulpet på en fra før av laber kondis å måtte skåne halsen ved å unngå for mye turer i regn og blåst heller. For annet vær finnes jo ikke for tiden. Nå er det kommet dithen at det er så vidt jeg får kreket meg i snegletempo over Spindsodden, og runden ned til Havika med bikkja. Nå er det mye opp, eller ned, etter som man ser det på den turen, men det skulle være mulig å komme såpass i form igjen at jeg ikke må pese som en hval på land etter de første hundre meterne heller....

Nå er jeg litt dårlig på selvpining.  Havregryn og spikermatte er liksom ikke meg, så jeg tror jeg må ta det litt langsomt  og liksom lure formen frem igjen. Aller første delmål for å få mer energi må likevel være å ta et lite tak for å fylle på litt og få i gang kjærra,  og så lade videre mens det ruller og går. Er det ikke sånn det fungerer med flate batteri?

 Det handler med andre  ord om å heve det fysiske energinivået gjennom enkle kostholdsgrep og daglig trim. Men også om å spe på det mentale med litt ekstra positivitet på tanken.Eller i tankene... Men i det små. Bittesmått. 

I januar, fra i morgen den dag, så er målet å gå en tur på minimum 45 minutter hver eneste dag. No excuse. Drikke minimum en liter friskt grunnvann fra egen brønn på Spindsodden og  sørge for et inntak av fem om dagen. Ikke sjokoladebiter desverre, men frukt og grønt! IEnten de nå vokser over eller under bakken.

Jeg har sans for ja, mer enn for nei, så jeg har bevisst lagt opp til en start med mer av det sunne, uten at noe er forbudt. Januars mantra skal i tillegg skal være å tenke og oppføre meg som om jeg er mer energisk enn jeg i utgangspunktet føler meg. Du vet. Gamle, gode fake it till you make it! Velge å gå i gang med nødvendige oppgaver som om energien allerede var på plass!  Men merk: Det gjelder det som uansett må gjøres. Den daglige donten. Dette er ikke tiden for å fake ekstra energi ved å fylle dagene med mer. Ikke ikke nå. Ikke ennå.

Vannet skal jeg i alle fall få i meg - antagelig er det bare å holde munnen åpen på tur... Så regner det rett inn. Flatt batteri, men full tank!

Hannele

 

Fra A til B.... Heng med!

Når jeg har sagt A så får jeg prøve meg på B også og begynne på veien med å omsette planer til prakis: Hva er de viktigste områdene å jobbe med for meg? Jeg velger å hente litt inspirasjon fra andre som har prøvd før og som har tanker om hvilke områder i livet som er viktig for livskvalitet og så velge det som jeg synes er viktig for meg. Akkurat nå. Jeg tror fire tema er nok å bite i :-)

 Hvis man begynner å lete i alt det kloke som er skrevet, tenkt og utprøvd om temaet lykke og det gode liv så vil man finne for eksempel sannheter som den at mye av nøkkelen til et god liv ligger i forholdet vårt til menneskene rundt oss. De nære og kjære som venner, famile og partner. Men også folk sånn ellers som vi møter på vår vei. Med andre ord er relasjoner et høyst aktuelt tema.

 Det er klart man kan være lykkelig uten å ha god helse og være i god form, men mye er nok lettere når kroppen er på stell.  Vi kan nok ikke alltid gjøre noe med sykdom og plager som rammer oss. Å bygge det sunne legeme er nok likevel en viktig ingrediens uavhengig av sykdom og plager. Så helse må med.

Det å ta ansvar for eget liv handler i stor grad om å bli oppmerksom på negative tankemønster og velge å positive og optimisitiske tanker. Vi har alltid et valg, spesielt når ting bare faller i hodet på oss uten at vi har valgt det - særlig da har vi muligheten til å velge hvordan vi vil forholde oss til det! Så egne holdninger blir et veldig viktig punkt for meg. 

  Det er også mye som tyder på at mennesker med en åndelig dimensjon i livet sitt, en tro eller et avklart livssyn har et større potenisal for økt livskvalitet. Et avklart forhold til mål og mening i livet, hva det betyr å være menneske og hva menneskeverd er, ser ut til å støtte opp under det gode liv. Derfor er det viktig å ta med også den dimensjonen. Om en ønske å tro på noe, og hva man tror på, er selvsagt et personlig valg. Men for meg som kristen vil det være nærheten til Gud og det å leve et liv slik Jesus viste  som blir en viktig del. Du kan jobbe med denne dimensjonen på din måte om du har lyst til å henge med!

 De fire hovedtemaene jeg vil bygge livsgnistprosjektet mitt rundt er derfor disse:

·         HELSE - en sunn og glad sjel trenger et sunt legeme!

·         REASJONER - med gode venner og kjærlighet blir livet godt!

·         HOLDNINGER - livet blir det tankene dine gjør det til!

·         ÅNDELIGHET - tro gir livskraft! 

Hannele

 

Gulrøtter uten britisk byråkrati!

Moderne forskning bekrefter at det generelt er lurt å føre nøye logg over det en holder på med. Uansett hva slags utviklingsprosjekt en driver!

Sannsynligheten for at en greier å forbedre seg er mye større, mener de kloke herrer og damer,  når hårete mål (som det å bli lykkeligere og få en gladere hverdag jo egentlig er ) brytes ned i konkrete handlinger med en eller annen form for strukturert målbarhet, og aller helst også positive forsterkere. Belønninger på godt norsk. Eller ganske enkelt  fristende gulrøtter til eselet ,hvis det altså bare vil gå!




Etter en del år i statsforvaltingen har det ikke gått meg hus forbi  at skjemaer og rapportering er populært? Og, okei da, det kan nok være nyttig for å holde kursen stø og lære av både feil og suksess.  Også om jeg skal blogge litt til dere om hvordan det går med prosjektet mitt, vil det jo være fint med litt supplerende notater å støtte seg  til! Men jeg har jo i min tid også sett skjema utarbeidet mest for skjemaets egen skyld. Eller litt for å  ha noe "viktig" å vise til....

 Utvikling av skjemavelde har nå aldri vært en av mine favoritt beskjeftigelse. Antagelig fordi jeg ikke er noe god på det der. Jeg er først og fremst en" tenker" og av og til en "gjører".Ikke en just do it gjører, men en når jeg har tenkt meg om do'er!  Og så hopper jeg  gjerne over det i mellom.  Min største skrekk er derfor å måtte levere disposisjoner. Jeg gjennomfører gjerne  prosjektet, eller skriver oppgaven, med presisjon og orden om jeg skal si det selv, men jeg får ikke helt til å skrive planer for hvordan det skal foregå! Det er jo ikke det at jeg ikke har strukturerte planer!Eller som han sa mannen, tror du ikke jeg har tenkt?  Det er bare det at de liker seg best inne i hodet mitt og jeg får liksom ikke halt de ut derfra uten blod, svette og tårer. I alle fall de to siste.Skjønt papirkutt kan være alvorlige!

 Samtidig har vi "konseptet om tilgjengelighet" , det vil si at informasjon som nylig har vært framme i pannebrasken og  blitt flittig brukt i det siste også er lettere å hente fram, og dermed blir nærmest automatisk forsterket. En variant av påstanden om at det man fokuserer på blir det mer av!  Så hvis jeg så ofte som mulig greier å minne meg selv på hva jeg driver med, ideene og målene mine, så blir de holdt levende oppe i hodet mitt og litt sånn hokus pokus, lettere å nå!

Det er å gjøre det litt vanskelig for seg selv å unngå å komme videre! Idiotsikre fremdriften så og si. Når man  beskriver veien man vil gå og målet man har satt,  og så stadig  drar  fram notatblokka for å peile kurs og måle framdrift, da kan man knapt unngå å labbe litt, gjerne i ørska men likevel, bortover mot Soria Moria slott.

Skjema tvinger  altså hodet til å tenke både på veien og på målet. Og så blir veien litt av målet!  Det er jo genialt.... Hadde det ikke vært for skjemaene :-(

Gretchen Rubin, hun med Lykkeprosjektet,  som  er en av mine inspirasjonskilder,  elsker på sin side system og orden, skjema og notater som bare en jurist kan finne på ?.Men siden hun ( og forskerne) sannsynligvis  har et poeng, så  jeg får prøve meg på et opplegg ( sterkt forenklet men dog) med mål og delmål og skjema,eller i alle fall en slags skjematisk  loggførin. Men det må bli litt på mine premisser!  En variant med lokale tilpasninger. Det ville jo være synd om hele greia falt i fisk fordi jeg ble så stressa av all loggføringen! Det siste jeg trenger er russisk-britisk byråkrati! Det trur jeg kan være fali' for både framdrift og resultat!

Hannele

 

Gullfiskdrømmer!

Folk har vel tenkt på lykke og på det å skape seg et bedre liv i flere årtusener, og glupere hoder enn mitt har tenkt de fleste tanker det er mulig å tenke. Det er nå det jeg tror. Min ambisjon er derfor ikke å komme opp med nye teorier, men å kanskje bruke gamle ideer på nye måter! Ny vin på gamle flasker så og si! Håper i alle fall at det ikke blir som skeptikeren her sa: Nytt piss på gamle flasker... Det får være måte på pissismisme...

 At alt som er viktig har antagelig blitt sagt før betyr jo ikke at det er mindre viktig å tenke gjennom hva som ligger i det for akkurat meg! På seg selv kjenner man visstnok ingen andre, kanskje kjenner man ikke seg selv på andre heller, så noe av jobben må man uansett gjøre selv.

 

Det vil med andre være rett viktig å reflektere og dividere litt på hvilke områder i livet mitt som det er viktigst for meg å gjøre noe med. Gjøre det som er  bra enda bedre? Forsøke å gjøre det som ikke er fullt så bra, litt bedre?  Mange kan lese sjøkart, færre kan seile skuta i storm. Selv om det av og til hevdes at ingenting er så praktisk som en god teori, så er det i alle fall i dette tilfellet praksis som vil telle. Handling! Det å gjøre det!

Men nettopp overgangen mellom teori og praksis er enhver utviklings største hindring.Selve bøygen. Det er vel litt med det å skape seg et bedre liv som med slanking. De aller fleste vet hva som skal til: Spise mindre, spise sunnere og trimme mer... Så å satse på tankens kraft alene vil være å ha overdreven tillit til de mer ukjente kreftene i livet , tror nå jeg.

Så jeg trenger en plan. En plan for å få gullfisken over fra den lille bollen til den store! Først må jeg identifisere de områdene jeg har lyst til å jobbe med og som jeg tror vil føre meg nærmere et enda bedre liv. Så må jeg omsette  de luftige planene til små, konkrete og gjennomførbare forsetter som jeg tror vil gjøre meg lykkeligere! Og kanskje, kanskje  kommer gullfisken helt til havet! Det kaller jeg gullfiskdrømmer!

Hannele

 

Selvutvikling i pose og sekk!

Et personlig utviklingsprosjekt skal være en måte å forandre sitt eget liv på. Til det bedre!

Det innebærer ganske sikkert å legge opp livet slik at det blir mindre stress, å ta livet mer som det kommer, bli mindre irritert og deppa over motgang og nederlag og ikke minst velge å være takknemlig og glad for det man har! Elske både sin neste OG seg selv! Såpass har jeg jo fått med meg.

Det betyr  ikke å sette i gang et veritabelt rotterace for å oppnå alle drømmer og få unna alle problemer  i en fei.  Bli rik og berømt ( rik, først og fremst  for å få råd til resten?) reise mer selvsagt,  bli slank, veltrent, elegant og velstelt og bygge opp en praktisk og lekker garderobe, selvsagt få orden på alt rot både inne i hodet og utenfor, men også sikte høyt faglig og utvikle meg til en elskelig personlighet. Og ende opp desillusjonert og utbrent. Igjen.

Jeg måtte derfor ta meg selv i nakken her om dagen og preke strengt til meg ! Skjønt, jeg er ikke helt sikker på om jeg hørte helhjertet etter , da jeg (dessverre) i forberedelsens iver har funnet ut at knapt nok noe er på stell, det meste i livet burde endres på og at det er uendelige mengder ting jeg har lyst til å oppleve, lære, oppnå og prestere.  Og så har jeg så lyst til å glefse over alt sammen! På en gang?.

!The sky is the limit" og "ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid" er galskapens mantra der det ene prosjektet etter det andre realiseres til behørig applaus og aldri så lite misunnelse fra omgivelsene?  Og med en sånn bitteliten innebygd  hevn på kjøpet myntet på alle som ikke helt har stått meg bi? Ha! Der fikk du den!

Det er jo det jeg vil! Det er slett ikke verken skjønnhet eller storhet over slike tanker,  men jeg har lyst!

Men om logikken sier meg uten tvil at det ville bli å hoppe opp som en bjørn og ramle ned som en skinnfell som så selges uten at bjørnen noensinne blir skutt..... hvordan i all verden får man til å senke seg ned i roen av takknemlighet for det man har, når hele hodet er fullt av alt en har lyst på? Ønsker å oppnå, sikler etter å få tak i, drømmer om bytte ut? Umiddelbart etter at  jeg fikk en iPod siklet jeg etter  en iPhone og siden den kom i hus har jeg hatt lyst på en iPad, og med den trygt i neven ønsker jeg meg selvsagt en macbook pro. Skjønner tegninga?

 Så ok da. Litt må en få lov til å ønske seg av verdslige goder for det nye året og litt glede kan antagelig kjøpes i butikk. Men ikke alt. Å være kjemisk renset for negative tanker er vel ikke noe menneske gitt, men de trenger ikke å få slå rot og langt mindre stelles og vannes for det!

Men lett er det nok ikke å drive selvutvikling. For til mer jeg tenker på lykke og det gode liv, til fler selvmotsigelser dukker opp

 Jeg vil jo forandre meg, men samtidig er det viktig å akseptere seg selv!  Jeg vil være avslappet... og energisk. Jeg har lyst til å ta meg selv mindre høytidelig, men skjønner jeg må ta meg selv mer på alvor. Jeg vil bruke tiden min nyttig, vær effektiv å få gjort ting. Jeg vil samtidig ta vare på meg selv, sove, tøyse og tulle og kose meg med å lese når jeg har lyst. Jeg vil tenke på meg selv, for å kunne glemme meg selv? Jeg har ikke lyst til å være misunnelig og engstelig, men ha klare mål og høye ambisjoner og være godt forberedt.

 Jeg vil perfeksjonere livet mitt , men også elske det som det er!  

Det blir på en måte selvutvikling både i pose og sekk!

 Hannele

 

Et litt lykkeligere liv!

 På en nyttårsdag kommer det gjerne tanker om både fortid og fremtid.  Tanker og følelser knyttet til året som gikk. Forventninger og bekymringer for det som skal komme.  Og om jeg ikke med hånden på hjertet kan si at jeg føler trang til å plassere 2011 blant mine aller beste år så langt, håper jeg virkelig at jeg mot slutten av livet slipper å si som forfatteren Colette: " For et fantastisk liv jeg har levd, jeg skulle bare ønske jeg hadde skjønt det litt før"....

 For jeg mange gode grunner til å virkelig føle at jeg har det bra! Ikke bare litt bra faktisk, men aldeles fantastisk!  Jeg har for eksempel to veldig omgjengelige tenåringer i hus.  Aner ikke hvem som oppdro dem slik, men det har vært meget vellykket. Og selv om jeg ikke alltid får være med på alt jeg har lyst til, og sutrer litt over at jeg kjeder meg, blir oversett, får for lite ros og kos og må  ofre meg  rollen som ufrivillig vaskekone og altmuligmann (en lat sådan), så har jeg nå ofte luft under vingene lell. Og ikke minst har jeg verdens beste "Kompis" og turvenn som passer på meg som om jeg var av pure gull.Og da har jeg ikke en gang nevnt aller beste Hansen ennå! Kan du tenke deg!  

Lang utdannelse, passe skostørrelse, akseptabel kroppslengde og håret i behold (om det nå er i korteste laget i følge nettopp kjære Hansen) har jeg også.  Hodet sitter der det skal (øverst på skuldrene) tror jeg,  selv om scoren på den verbale delen av en iq test nok ufrivillig dekker over et aldri så lite hull på den matematiske siden. Men, slump i oppskriftene gir da fantastisk bakresultat? Innimellom....

 Men "Slutt og tenk, jeg skal tenke for deg! ? Forsvarets- og ektemenns klare tilbud om droppe å tenke sjæl hadde nok aldri funket for meg,  så Hansen lar klokelig være. Selv om han sikkert tenker sitt han også  mens jeg tenker for mye og komplisert om de ellers enkle ting. Realismen og selvinnsiktens  paradox er jo ikke "Sadder but wiser" for ingenting.  

 På minus siden ellers har blondine lokkene mine dessverre antatt en nokså kommunal farge (som riktignok helt sikkert vil bli platinablond med årene) og det er mulig at det ikke er helt troverdig å skylde på tvillingfødsel for 16 år siden når flekse-blondekantene tyter ut over bukselinningen. Etter en sultekur ( som heldigvis gjorde at jeg krympet litt der jeg skulle og fikk beholde puppene) er jeg imidlertid  inne i bunadsvarmen igjen med et nødskrik, og hva mer kan jeg trenge da?  Rik nok på jordisk gods til å ha en komplett bunad i skapet, verd en formue, til bruk ca to ganger pr år og uten andre kosmetiske problemer enn de som lett kan løses med kjemikalier og fikses med litt plastisk kirurgi. Hvis jeg altså skulle få et anfall av estetisk sans. Så hva trenger jeg egentlig?

 Selvtillit kanskje? Synger i kor og spiller i korps gjør jeg allerede selv om jeg er både umusikalsk, kjemisk renset for sangstemme og i beste fall en middelmådig trompetist  -for 28 år siden. Det krever sin kvinne, men det ene kan jo løses med miming og det andre med øving! Og det mange er livredde for, nemlig  å tale for store forsamlinger,  hefter ikke en såkalt drue. Tvert imot er det det  jeg liker aller best ved siden av å skrive, skrive og skrive. Og så heldig som jeg er så er det akkurat det jeg holder på med til vanlig, skjønt jeg kunne alltids ha flere betalte oppdrag. En lever som kjent ikke alltid av luft og kjærlighet eller ros alene. Men hvem synes ikke at mer av det gode hadde vært deilig, selv om man har det bra som man har det?

 Likevel, selv om livet på sett og vis lyser. Jeg føler meg fort nedfor etter det som egentlig er bagatellmessige nederlag og avvisninger både på jobben og i privatlivet. Selv om jeg innerst i hodet mitt vet at noen ganger i beste fall er usikkert om jeg egentlig ble avvist, og nederlagene når en legger fornuften til må fortoner seg som mikroskopiske og ubetydelige hendelser som knapt kan tolkes negativt. Men hjertet vil ikke alltid være med på det.  Om jeg ikke akkurat er klinisk deprimert og førtiårskrisa altså bør være passert : Den murrende følelsen av missnøye og tristhet har visst ikke lyst til å gi seg. Og siden jeg strengt tatt har det et menneske kan finne på å trenge, og alt en noenlunde vettug  supporterfrue kan ønske seg. Og litt til. Ja, så får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke føler meg gladere og mer fornøyd!Det er jo til å bli trist av.

 Jeg har dessuten en utmerket fantasi når det gjelder bekymringer og hva som kan gå galt. På vei hjem fra ferie i sommer trakk jeg bokstavelig talt et lettelsens sukk da den siste romferja landet på amerikansk jord etter sin siste tur i rommet. For tenk om det skulle gå galt. Igjen! Og det hadde vært fælt om det hadde hendt noe. Det hadde det. Men hvor lite vi vet om dagene som skal komme på tross av våre bekymringer, illustreres vel dessverre av at mens romferja til min lettelse landet knirkefritt den 21. juli, just mens jeg kjørte mellom Lillehammer og Gjøvik, ofret jeg ikke en tanke, langt mindre en bekymring, i verden på ungdommene på Utøya der jeg  kjørte langs Tyrifjorden noen timer senere...

 Å ta sorgen på forskudd er imidlertid omtrent like nedbrytende som å gråte i  etterpåklokskap."Når bare" blir like tomt som "hvis bare". Dagen i går er passert, dagen i morgen kjenner vi ikke.  Da blir  bare dagen i dag det virkelige livet. Øyeblikket her og nå blir det som gjelder!  

Men istedenfor å kjenne på de gode stundene, bruker jeg tid på å være være misfornøyd, føle på at noe mangler, streve med alt jeg ikke helt får til, sørge over brutte forventninger og uoppfylte mål og ambisjoner. Nedsyltet i egne personlige bekymringer, forbigående små og store problemer og så opptatt av å sloss mot egen personlighet og særegenheter at jeg ikke helt greier å glede meg over livet så høyt og så ofte som jeg egentlig kunne!

 Det er dette jeg har lyst til å gjøre noe med i året som kommer. Lykkeprosjektet mitt. Endre kartet , om så terrenget ikke blir en tøddel bedre. Leve øyeblikkene med stor L selv om mot bakkene til og med skulle bli brattere.  Glede meg enda mer enn før når veien er lett å gå. Gjøre det beste ut av kroppen og sjela jeg har fått!  For jeg er antagelig så lykkelig som jeg kan få blitt når det gjelder å ha det godt her i verden, så livet mitt (kanskje sørgelig, men antagelig sant) kommer ikke til å forandre seg til det bedre med mindre jeg  forandrer på det selv!

 Ja jeg ser det for meg: Måneder med meditasjon og åndelige studier hos en eller annen guru i India. Mens jeg  tar for meg av livets goder med pizza, vin og ost og studier av antikkens Roma lett flørtende med en kjekk (ung!) italiener med fløyelsøyne, null kunnskaper i engelsk og betydelige kunnskaper om andre viktige emner. Eller i total hvile og kontemplasjon på en paradisisk øy mens jeg tenker dype tanker, samler vakre skjell og leser høyt for meg selv fra Platon og  Aristoteles. Et scenario like sannsynlig som at jeg vil få tid, mulighet og råd (for ikke å si lyst) til å reise til månen. Så selv om det kunne vært fint. Nope

Dette jeg må gjøre må skje her og nå. Innenfor de rammene og mulighetene som jeg har. I nærheten av de som er kjente og kjære (hvor skal jeg ellers finne prøvelser å holde ut J ). Jeg må ta tak selv i min egen HVERDAG. Kanskje det er mulig, kanskje kan jeg få det til, kanskje det blir bare tull -  uansett  vil jeg prøve!

Gjøre litt mer av det jeg er redd for, det som er bra for meg og det jeg har lyst til. Trene opp evnen til å tenke og handle positivt for å få den gode følelsen i en bedre hverdag. Jobbe litt med trening, kosthold og hjernetrim av det konstruktive slaget.Bli et gladere og takknemligere menneske rett og slett .

Skape et litt lykkeligere liv! 

 

Hannele

 

Hvordan vinne venner?

Det er nok en liten mannsalder nå siden Dale Carnegie først ga ut boka "Hvordan vinne venner" - men innholdet synes å være absolutt aktuelt fremdeles. Ikke rart at bøkene hans trykkes i stadig flere opplag. Den godeste Carnegie har 14 praktiske tips til deg som gjerne vil være på god fot med andre mennesker....

1. Unngå å kritisere og fordømme....

2. Vær raus med ærlig og oppriktig anerkjennelse...

3. Vekk i din neste et brennende ønske!

4. Vis ekte interesse for andre mennesker!

5. Få din neste til å føle seg betydningsfull!

6. Vis respekt for andres meninger!

7. Vær vennlig!

8. Få din motpart til å svare ja, ja! fra begynnelsen av...

9. La den andre få tro at ideen opprinnelig var hans!

10. Appeller til de edlere motiver i menneskene.

11. Må du gjøre noen oppmerksom på at de har begått en feil, så gjør det indirekte.

12. Snakk om egne feil før du kritiserer andre!

13. Ikke gi ordrer, still isteden spørsmål!

14. La ikke motparten miste ansikt!

Han fant vel ikke akkurat opp kruttet på nytt med disse råden, men jeg tror de kan virke bare vi klarer kunststykket å omsette de i praksis!

 Tror ikke du?

Den største gleden man kan ha, er som kjent å gjøre andre glad!

Hannele

 

 

Konflikthåndtering i fredstid!

Konfliktsituasjoner er nærmest en uunngåelig følge av at mennesker møtes og jobber sammen. Der hvor to eller fler er samlet blir det ofte små og store gnisninger. Dersom konfliktsituasjonene forstås og håndteres på en skikkelig måte, kan man ikke bare unngå negative effekter, men også understøtte konfliktenes viktige potensial som pådriver for vekst og utvikling. Men hvis du som leder lar konfliktene komme ut av kontroll og bli destruktive, kan dårlige samarbeidsforhold føre til alvorlige problemer: Tap av livskvalitet, sløsing av dyrebar tid, sykemeldte medarbeidere og mye mer. Summa summarum dårligere og dårligere produktivitet som til slutt vil vise seg på bunnlinjen.

 

Av Hanne Kristin Lervik - PRIORE KOMMUNIKASJON

 

Konflikter kan beskrives som den prosessen vi går igjennom når vi forhandler med andre, og er på mange måter en naturlig del av arbeidslivet. Spørsmålet er bare om vi samarbeider og hjelper hverandre med å oppnå det vi ønsker og trenger, på tross av faglig uenighet og menneskelige motsetninger? Eller kjører vi solo, hevder oss selv og prøver å tvinge gjennom viljen vår? Dersom viljen til løsning er god, og du og motstanderen din er noenlunde jevnbyrdige, vil man lettere kunne komme frem til utfall som begge kan godta. Dessverre er det ikke alltid en rettferdig match. På en arbeidsplass er både den formelle og uformelle rangen til de involverte partene, hvor viktig stridens eple er for den enkelte og den følelsesmessige tilstanden man er i viktige faktorer som vil ha betydning for utfallet.

 

Myke og harde

 Konflikter finnes i alle avskygninger fra myke, vennskapelige uenigheter, via tydelige, men saklige, motsetninger, til de åpne og harde konfliktene vi vanligvis forbinder med ordet i hverdagsspråket vårt. Så mange som hver tredje norske arbeidstaker sier de opplever konflikter på sin arbeidsplass, men kunnskapen og metodene for å håndtere konflikter ser dessverre ikke ut til å være like utbredt. Av drøye 1600 norske ledere som ble spurt om hvor godt de selv synes at de mestrer konfliktsituasjoner, så svarte nesten 60% at det er noe de føler de slett ikke mester. Mens bare drøye 3% mente egen konflikthåndteringskompetanse lå på topp i andre enden av skalaen, grudde seg lite og mente de mestret slike situasjoner svært godt.

 Ekte konflikt, falsk harmoni

 Nå er det ikke slik at konflikter på en arbeidsplass alltid er negativt. At motsetninger aldri får komme fram, og uenighet feies under teppet i en atmosfære av falsk harmoni kan være like betenkelig. Uten misnøye og uenighet er det jo liten grunn til å gjøre endringer, mens de små og store konfliktene fører med seg behov for å tenke nytt, endre og utvikle. Konflikter som ikke blir håndtert på en forsvarlig måte kan likevel bli liggende som tikkende bomber og leve sitt eget liv. Konflikter eskalerer lett og fører over tid ofte til direkte negativ og destruktiv oppførsel. Fra uvilje til samarbeid og selvhevding kan veien være kort til rene personangrep og sabotasje med store konsekvenser for både bedriften og menneskene i den. Man opplever at det som i utgangspunktet var en saksuenighet har blitt en krevende personkonflikt hvor partene ikke levner hverandre noen ære. I siste instans er faren for reelle overgrep overhengende. Alt er ?lov? og endelig seier er det eneste som duger. Terskelen for juridiske tiltak er for lengst passert, partenes gjensidige forakt for hverandre er krystallklar. Alle midler tas i bruk.

 Uttrykk for maktesløshet

 Ifølge Leonard Ingram, som er ekspert på bearbeiding av sinne, forårsakes ofte negativ oppførsel av folk som føler seg svake og maktesløse, og som derfor ikke kan hanskes med konflikter på en skikkelig måte med selvrespekten i behold. Frustrasjonene deres bygger seg opp i form av undertrykt sinne som utløses nærmest uten forvarsel og av og til med alvorlige følger. Å forebygge alvorlige konflikter og håndtere oppblussede konflikter på en konstruktiv og effektiv måte, spesielt når du som leder er direkte involvert i konflikten ( det skjer jo ikke så rent sjeldent) krever derfor ikke bare "teknisk" kunnskap om konflikters forløp og håndteringsmetodikk. Det krever at du også utvikler og forbereder deg selv! Som menneske! Det handler om både vilje og om evne til konstruktiv og positiv atferd med fellesskapet, teamet og bedriftens beste for øye. Den første oppgaven blir da å ta grep for å redusere sjansene for å bli involvert i en destruktiv konflikt og kunne opptre konstruktivt i stridens hete. Ingram foreslår for eksempel følgende fire trinn:

·     Identifiser situasjonene som forårsaker sinne og frustrasjon hos deg.

·     Identifiser måtene du bruker for å uttrykke sinne og hvorfor du velger disse.

·     Lær å uttrykke sinne og frustrasjoner på en berettiget måte.

·     Vær forberedt på å tilgi og be om tilgivelse!



 Denne forberedelsesprosessen hjelper deg med å løsrive deg fra den umiddelbare konflikten og oppnå den nødvendige distanse til problemene. Dermed kan du vurdere taktikken og strategiene de andre partene bruker. Og, hvis ikke du som leder "ser" at du må legge personlige preferanser til side og opptre konstruktivt og positivt med fellesskapets beste for øye. Hvem kan du da vente det av?

Konflikthåndteringsstrategier

 

Alle bruker til en viss grad fem ulike strategier når de er involvert i en konflikt. De fleste har en av disse som sin typiske, men gjerne ubevisste, framgangsmåte. Er du klar over det og ser etter faktorene som ligger bak valgene dine, kan du bli mer effektiv når det gjelder å håndtere en konflikt ved å velge din strategi blant hele repertoaret på bakgrunn av situasjonens egenart.

1. Unnvikelse
Folk bruker denne strategien når de verken er interessert i å hevde seg selv eller å hjelpe andre med å nå deres mål. Du bryr deg rett og slett ikke stort. En slik opptreden har sine fordeler når den sees som en engangsforeteelse. Når problemstillingen for eksempel ikke har betydning for deg. Å velge sine slag med omhu gjør jo at man kan holde kruttet tørt for de virkelig viktige kampene. Å feie for mange konflikter under teppet for ofte, gjør imidlertid at det etter hvert kan bli både lavt under taket og høyt konfliktnivå. Som leder risikerer du å bli utydelig og handlingslammet. Noen konflikter trekker imidlertid en negativ rente og vokser seg små hvis vi kan la dem vente!

2. Ettergivenhet
Dette innebærer å overgi seg uten betingelser, og godta krav selv de som er urimelige, og gjøre sitt beste for å tilfredsstille andre, bli likt eller innynde seg hos noen. Som leder kan noen oppfatte deg som svak og manipulerbar. Strategien vil også kunne gjøre at du føler deg maktesløs og frustrert, men kan imidlertid være nyttig i enkelte situasjoner og være et eksempel på ren altruisme. Et genuint ønske om å gjøre godt. 
 

3. Konkurranse
Å konkurrere derimot er det motsatte av å være ettergivende. Man nekter å gi seg, og insisterer på at man har rett. Å konkurrere kan selvsagt være tegn på at du har en sterk tro på at ditt syn er det beste. Men, følger du denne strategien "to the bitter end" betyr det også at du for å vinne må tvinge andre til å gi seg koste hva det koste vil. Vinn eller forsvinn. Som leder fremstår du kanskje som sterk, men også egenrådig, autoritær og lite lydhør. Å kunne skjære gjennom og ta nødvendige grep i enkelte situasjoner er likevel en del av lederskapets livsnødvendigheter.

4. Kompromiss

Å inngå kompromiss er noe man ofte gjør når alle parter er villige til å samarbeide for å få slutt på en uoverensstemmelse. Kompromiss er den mest brukte strategien fordi den raskt fører til en situasjon hvor flest mulig blir tilfredse. Ingen taper helt, men det er heller ingen som vinner totalt sett. Som leder fremstår du gjerne som en effektiv og løsningsorientert mekler, men ikke alt kan veies, måles og deles....

5. Samarbeid
Folk som samarbeider ser seg selv som del av en gruppe, og prøver å tilfredsstille gruppens behov heller enn sine egne. Samarbeid handler ofte om å komme fram til en ny løsning hvor alle involverte har noe å vinne på et vellykket resultat. For en bedrift eller organisasjon er samarbeidet ofte den mest konstruktive og innovative tilnærmingen. Lederen er teamlederen som leder andre til å lede seg selv. Samarbeid er imidlertid ofte både vanskelig og tidskrevende. Av og til er det rett og slett ikke tid. Av og til står ikke mulig resultat i stil med ressursbruken. Men med samarbeid er du sjelden virkelig på ville veier.
 
 
Fra problem til fortrinn

 

Ved å forstå årsakene til konflikter og hvordan du personlig har en tendens til å reagere på dem, kan du bli mer effektiv også når du skal håndtere dem. Konflikter blir ofte destruktive, på grunn av en nedadgående spiral som ingen av partene helt vet hvordan de skal bryte ut av. Dersom du forstår konfliktens natur, øker du sjansene for å bli en dyktig konflikthåndterer som ser de kreative og effektive løsningene. Du blir en leder som kan bidra til å skape en atmosfære av gjensidig tillit og respekt på arbeidsplassen din. Der tillit og respekt råder er konflikter sjelden et problem, men isteden et av bedriftens klare fortrinn. Den gode konflikthåndteringen utvikler du først og fremst i fredstid.

 Hannele

En dag er til ende.

Det er mørkt.  Været surt, det regner og jeg er trøtt og lei. Da finnes det ikke noen vakrere kveldssang å trøste seg med enn denne synes jeg! Den likte jeg å synge for meg selv da jeg var liten - og i kveld kom jeg til å tenke på den igjen!
 
Den dag du gav oss
Den dag du gav oss er til ende, 
og mørket faller på ditt bud,
du lot oss dagens krefter kjenne,
gi nå oss nattens fred o Gud.
 
Takk at din kirke aldri sover!
Mens jorden ruller uten stans, 
ditt folk i vekselsang deg lover,
for nattens ro og dagens glans.
 
Se, over land og hav og øyer, 
en dag går fram i ubrutt ring,
og folkene på rad seg bøyer 
i takk for alltid nye ting.
 
Den sol som vinker oss til hvile,
nå viksler andres arbeidsdag,
og slik den stund for stund skal smile,
til nye land og folkeslag.
 
Vær lovet, Gud! Ditt herrevelde 
skal dekke hver en plett på jord, 
og vidt og fritt det skal få gjelde,
at du, og bare du er stor!
 
John Ellerton (Til norsk ved Johannes Smemo)
 

Det viktige er ikke hvor god du er, men hvor god du ønsker å bli!

 

Har du noen gang i din karriere som leder følt, tenkt eller i fortvilelse sagt: "Dette greier jeg ikke, jeg strekker ikke til!"  Fatt mot! Du er ikke den første, og vil definitivt ikke bli den siste. Når sant skal sies så kommer vi alle til kort innimellom.  Det er ikke noe problem for en leder å ikke alltid strekke til. Å stikke hodet i sanden å velge å forbli i det utilstrekkelige derimot, kan ødelegge alt.

 

Av Hanne Kristin Lervik - PRIORE KOMMUNIKASJON

Vi kan alle på et eller annet tidspunkt føle det som om vi er den eneste i verden som gjennomgår akkurat det vi gjennomgår. Har de økonomiske problemene vi har, de vanskelige ansatte som vi har, de teknologiske utfordringene som vi har, de fraværsproblemene vi sliter med. Og det er på mange måter sant. På seg selv og sin egen situasjon kjenner man som kjent ingen andre. Samtidig er det en kime til sannhet i at "Intet er nytt under solen"! Omstendighetene kan nok variere, men lederens utfordringer er og blir de samme. Det er en manglende evne til å konfrontere og overvinne problemer som er det som gjør lederskap komplisert. Ikke problemene i seg selv!

Frøken "vil ikke" og herr "kan ikke"?

Har du noen gang for alvor tenkt gjennom hva det er som begrenser ditt potensial som leder? Er det bare omstendighetene og alle de andre?  Eller kan det være noe i deg selv? Har du tenkt grundig gjennom hva du kan gjøre med det? Å leve innenfor de begrensende rammene av det resignerte "jeg kan ikke"vil aldri hjelpe deg til å bli ditt beste jeg. Bevisst eller ubevisst gjemme seg bak et egenrådig "jeg vil ikke" er et svik både mot deg selv og de du leder. Vår største utfordring er derfor å styrke våre sterke sider, akseptere oss selv på tross av våre feil og mangler, men alltid, alltid med åpent sinn søke å vokse, som leder og som menneske.

 I posisjon for læring

At vi er omgitt av tusenvis av bøker skrevet av store ledere, og mennesker med stor kunnskap om ledelse, er neppe å ta for hardt i. Livene og lærdommen til disse menneskene er omhyggelig skrevet ned på boksidene, og du kan lese en setning og tenke: For et godt poeng. Det skal jeg huske på! Det skal jeg jammen prøve ut! Og du som leser er jo den heldige. Du er i posisjon for relativt smertefri læring! Den rystende virkeligheten er at forfatteren kan ha vært nødt til å gjennomgå et sant helvete for å komme til akkurat dette poenget og denne konklusjonen.. Hvis man tar imot den kunnskapen som tilbys og setter den ut i livet kan en spare seg selv for flere turer til "helvete" og tilbake igjen. Og det er godt å vite at en heller ikke er alene! Motstå fristelsen til å klare deg alene! Mange har gått før deg. Mange kommer etter. Men du må faktisk løfte beina og velge å gå!

 Aggressiv konfrontasjon

Som leder trenger du faktisk aggressivt å konfrontere dine begrensninger. Ikke vent, tro eller be om at andre skal ta de vanskelige etappene for deg. Så begynn å lese gode, inspirerende bøker, snakk med erfarne ledere og lytt til gode lærere som hjelper deg til et større handlingsrepertoar. Skaff deg en coach for å finne dine egne veier til utvikling. Legg beina på bordet og ta deg tid til å reflektere gjennom dine erfaringer. Som leder har du det selvsagt travelt, og av og til har bedriften din kanskje dårlig råd. Men det nytter ikke å stoppe klokka for å få mer tid , og en kan fort spare seg til fant.

 Tabbevennlighet

Men det finnes  lærdom en ikke kan "arve" fra andre. Feile, feile igjen og feile enda bedre, sa Samuel Beckett. Feiret nobelprisvinner i litteratur. The new right is wrong!  Som ledere kan vi forholde oss til feil og tabber på forskjellige måter. Ingen liker vel å dumme seg ut, men av og til er det godt at man mislykkes, for det, mer enn noe annet, gir incentiv til å forandre på fremgangsmåten!  Den som ikke frykter feil og tabber skaper rom for kreativitet, eksperimenteringsglede og utvikling. Omvendt kan vi godt forestille oss at den som er redd for å feile blir sky, forsiktig og engstelig. Lite endringsvillig og kanskje både stiv og firkantet å forholde seg til. Tabbevennlighet, en positiv og konstruktiv holdning til både egne og andres feil og tabber, er  blanke nøkler til læring, framgang og utvikling.

 Unngå helgardering

Som leder kan du nemlig ikke alltid spille safe! Ikke alltid helgardere. For gjør du det du alltid har gjort bør du ikke bli forundret om du også får den responsen, på godt og vondt, som du alltid har fått! Etter å ha stanget hodet i veggen noen ganger er det vel lurt å lete etter døra? For hvis vi ikke vokser så stagnerer vi! Hvis vi ikke tåler å mislykkes resignerer vi.  Hvis vi ikke løfter foten og tar et steg, så står vi stille! Mange ledere forsømmer å jobbe med sin egen vekst og utvikling som menneske og leder. Ikke av vond vilje og slett ikke alltid av mangel på selvinnsikt, men kanskje av tillært hjelpeløshet eller fryktsom ignoranse? Stinn av kunnskap, men uten omsetning til praksis, blir ti års erfaring lett det samme året repetert ti ganger. Erfaring, trygghet og kompetanse kan komme sammen med årene. Bare du kan sørge for at ikke årene kommer helt alene.

 Har du virkelig tid og råd til å la din egen utvikling være? For virkelig visdom er anvendt kunnskap og erfaring som dyktiggjør deg til å leve og lede maksimalt! Det viktige er ikke hvor god du er, men hvor god du ønsker å bli!

 Hannele

 

 

 

 

 

 

 

Skrivebordssanering...

Jeg så akkurat på facebook at en hjemmekontorkollega av meg hadde begynt på en laaaang dag på hjemmekontoret. Og jeg tenker absolutt at jeg burde gjøre det samme. Men tenke det, ville det, gjøre det? Se det er ikke helt det samme...

 Nå er det av og til litt usikkert her hos meg når jeg egentlig jobber og når jeg ikke gjør det. Både siden jeg gjerne flytter hjemmekontoret med tilhørende rot ( til Hansens store ergrelse) inn på stua. Fordi jeg har et herlig hjemmekontor med mye mer enn skrivepult ( takk til den samme Hansen!) og kan finne på atskillig moro som ikke har med jobb å gjøre der oppe også.  Og sist men ikke minst fordi jeg hopper som en kengeru fra jobbing til lesing til facebook til blogging og tilbake igjen. Og tar en liten lur, en liten tur og litt shopping innimellom. Av og til sleper jeg meg til og med på kjøkkenet for å hive inn i oppvaskmaskinen eller vaskemaskinen eller tørketrommelen eller hva det nå er alt sammen som skvalper og ruller og går. For så å begynne å rydde litt i ett skap og avslutte i et annet. Før det første er ferdig. Sy i en knapp og leke mammataxi. Alltid mammataxi! Det kommer til å bli litt av en overgang når ungene ikke lenger trenger skyss i øst og vest! Jeg irriterer meg nå, men jeg vet jeg vil savne det!

Så hjemekontor på en mandag... Skjønte ikke helt at det var mandag en gang jeg. Jobbet ( ja jobbet faktisk, selv om det var på stua) ut i de små timer i går kveld. Og koblet ikke helt at det var søndag. Life of a selvstendig næringsdrivende. Eller næringsdrift og næringsdrift. Jeg er desverre en god kursleder og konsulent og en elendig selger... Men det er da bedre enn å være en god selger og en elendig konsulent? De som har prøvd mine tjenester ( det hørtes litt tvilsomt ut det der...) er heldigvis godt fornøyde! Det er da enda noe!  Hell i kjærlighet og uhell i spill. Lite penger, men mye moro! Kvalitet før kvantitet. Thats me!

Men før jeg i det hele tatt kan tenke på litt seriøs jobbing i bratt posisjon foran skjermen, anstendig plassert på en kontorstol med beina i bakken. Så må jeg finne pulten min! Jeg tror desverre at jeg var selve forbildet til utsagnet  om et ryddig hode med et kaotisk skrivebord. Skjønt det i min oppfatning er bedre enn å være opphavet til et ryddig skrivebord som indikasjon på et kaotisk hode... en må ta med seg det positive en kan... så hjelper det ikke når papirstablene holder på å ta overbalanse!

Det sies nemlig at vi i løpet av en gjennomsnitts levetid bruker et år på å bla gjennom papirer. Så hvis datamasiknen vrimler av gule lapper og  skrivebordsplaten ikke lenger er synlig så er det tid for kaoskontroll!

Og så kommer rådene ( fraden allvitende Anna Johnson). Følg dem dem som kan:

Bruk pulten til bare aktive prosjekter - saker du jobber med akkurat nå. Godt råd. Hvis man er sånn noenlunde normal. Men hva hvis en nå jobber med hundrevis av prosjekter?

Lag en liste over ugjorte oppgaver, nødvendige telefonsamtaler og post som ikke er besvart! Ære være, jeg pleier å være brukbart ajour med de små tingene i alle fall. Legger min ære i å rekke alle deadlines. Og tenk. Det er slikt en har et RYDDIG hode til!

Prøv å samle informasjonen. Overfør notater, telefonnummer og spor av genialitet (?) til et papirdokumnet og ett PC dokument. Å ja, jeg skal absolutt lære meg å spare på mine spor av genialitet! Jeg kaller arket HANNES GENIALE IDEER! Ellers et veldig godt råd, ja faktisk. Om de var geniale vet jeg ikke. Men jeg glemmer fort det lure jeg tror jeg har tenkt. Og Hansen sier det samme - han BELÆRER meg rett som det er å legge ting inn på outlook og iphone. Men jeg LIKER flytende lapper jeg.( PS: finner de nesten alltid igjen - etter noen timer med desperat leting!)

Faste plasser til alle viktige dokumenter! Det har jeg - mange faste og lure plasser. Hadde jeg bare husket hvor....

Gi datafiler klare, relevante navn. Poetiske og kryptiske navn kan være et mareritt å tyde måneder senere. Ja takk, dyrekjøpte erfaringer slår inn. Brent barn skyr rare navn. Nå er jeg bunn kjedelig i navngivingen. Men det kan bli for mange like også... Så litt kreativitet må vel være lov?

Bruk teknologien intelligent. Halleluja - jeg skal prøve å bli en ordentlig kontornerd. Jeg ser det er viktig og riktig. Men er det moro?

Hvis du ikke er en internett og teknologi - idiot - ta et intensivt helgekurs. Her? Med eller uten rødvin? Jeg bare spør....

Nei, det får holde med litt skrivebordssanering.

Hannele

 

 

Do it the facebook way!

I går hadde jeg bursdag, og hvilken glede! Jeg tok han helt ut og fulgte med på facebook fra time til time og gledet meg barnslig over alle hyggelige meldinger som tikket inn! Hvem sa at facebook ikke er bra for meg! Jeg er positivt helt inn i ryggmargen ennå jeg! Og enhver potensiell arbeidsgiver som gransker profilen min nå må da bli velvillig stemt når han ser alle de hyggelige meldingene jeg har fått!

For jeg LIKER facebook jeg, enda jeg fylte 42 år i går og i bunn og grunn er et barn av tiden med barnetv klokka seks og fjernsynsteater på tirsdager uten rekalmepauser og knapt nok fargeTV og med  Pompel og Pilt lurende i de mørke tv-buskene....Og på tross av at jeg  egentlig har tekno-panikken lurende rett under min ikke lenger fullt så myke og glatte hud. 

Jeg var nemlig en gang det mest fullendte barn, med tilhørende ferskenhud og medfødt englehår ( desverre  ikke vinger), som  jordmora noensinne hadde sett  ser dere. Alt ifølge mora mi. Som ikke var partisk, og ikke på noen måte valgte å se det positive i den lille skrikerungen. For den godeste jordmora hadde sett mange! Det bare sier jeg! Men, ingen på facebook...

For da fantes altså ikke facebook. Så mora mi kunne ikke få hundrevis av gratulasjoner umiddelbart etter fødselen. Eller vist fram den skjønne ungen med ferskenhud som ble kalt Hanne Kristin etter den samme standhaftige  jordmorens deklamasjon.

 Fjesboka var ikke på plass da jeg hadde min første, eneste og overveiende sannsynlig, siste fødselsopplevelse heller. Selv om jeg absolutt hadde trengt noen, gjerne tusenvis, av oppmuntrende meldinger. Isteden fikk jeg morgenvisitt av en  surmaget lege med bukkeskjegg som var nedlatende fordi jeg ikke kunne føde "ordentlig".  En kvinnelig overlege så nemlig sitt snitt til å  forbarme  seg  over meg etter 24 timer med rier, og fisket trollungene ut ved hjelp av et velplasert, bikinivennlig keisersnitt.

Ikke særlig ordentlig altså i bukkeskjeggets øyne, men helt i orden for meg. Jeg var riktignok i en tilstand hvor jeg hadde vært takknemlig om hun hadde tilbudt å kutte hele meg i småbiter også, men det har jeg fortrengt nå :-) Det eneste jeg husker er egentlig den dumme legen....

Håper forresten ikke han er på facebook? Hvis han er det, så bør han holde kommentarene sine for seg selv. På Facebook er folk ikke negative.  Det er det ingen som er. For det er jo problemet med denne fjesboka har jeg hørt. At folk bare skirver positive ting! Et virkelig problem spør du meg. Flott at noen, med doktorgrader og professortitler gidder å komme opp med slik sjelsettende informasjon til oss syndere:  Ikke skriv om det som er bra - det vil jo være å juge nesten. For vi har det jo alle sammen mer eller mindre fælt, og noen kunne bli glade inni seg, eller oppmuntret eller føle et øyeblikk at verden er et godt sted å være! Det bør man jo forby! Eller hur? Vi må ikke glede oss over alt det nye. Alt var som kjent mye bedre under krigen og deromkring!

Jeg tror alvorlig talt det er forskjell på det å føle for å oppdatere facebookstatusen sin når det skjer noe hyggelig og en har det bra, og kanskje ikke så lett å slenge det ut til allmenn lesing når det går motbakke på den ene siden. Og det å SPEKULERE i å lage glansbilde av livet sitt på den andre: Hm, hva kan jeg skrive nå som vil få  Per og Pål og Espen for den saks skyld, til å tro at prinsen og mer enn halve kongeriket er mitt liksom? Og alt som er bra er vel ikke bare løgn og bedrag?  Selv for oss hvor skattelisten viser nærmest minus og som ellers ikke er verken berømt eller med på  "Skal vi danse"!

Det er nok elendighet i verden om ikke også facebook skal fylles av klageprat og misnøye tenker jeg ( Er det ikke det man har blogg til, for eksempel?? :-)) Og dermed er jeg over i det neste punktet som gjør at jeg vil oppmuntre til å fortsette med positive statuser, hyggelige skryt  og framsnakking av både seg selv og andre på facebook , framfor den negative vinklingen.

 Hvis du for eksempel anstrenger deg for å finne positive ting å sette på statusen din. Selv om det er et  "skrytebilde" av din gjøren og landen og liv,  ja så gjør du jo deg selv en tjeneste og leter etter det gode som tross alt er der!  Den som leter skal som kjent finne, og jakten gjør deg antagelig  både gladere og mer fornøyd. Og da, hold deg fast, blir jo statusen din sann og riktig! 

Do it the facebook way  - det du fokuserer på skaper du som kjent mer av og hva du høstert følger gjerne direkte av det du sår!

Hannele

 

Vinn "Øyeblikk" - Paulo Coelho's vakre årsplanlegger

"I Magien - og i livet - finnes bare øyeblikket. NÅET. Tiden måles ikke på sammen måte som avstanden mellom to punkter. Tiden "går" ikke. Vi mennesker har enorme vanskeligheter med å leve i øyeblikket; vi tenker alltid på hva vi har gjort, på hvordan vi kunne gjort det bedre, på konsekvensene av det vi har gjort, hvorfor vi ikke gjorde som vi burde gjort."

(Paulo Cohelo -Alef)

Forfatteren, filosofen og kristenmystikeren  Paulo Cohelo er en ordets alkymist,  og må regnes som en av vårt århundres mest innflytelsesrike mennesker der han motiverer, gleder, trøster ,provoserer  sine lesere og skaper debatt over hele verden med sin slående enkle, men krevende dype tekster og bøker.

Paulo Coelho  kan vise til over 130 millioner solgte bøker oversatt til 71 språk og utgitt i 168 land og han har   nærmere 7 millioner tilhengere på facebooksiden sin som liker, kommenterer og deler hans daglige drypp av med filosofi og livsvisdom!


Mitt og ditt eksemplar av årsplanleggeren "Øyeblikk"!

Hvis du har lyst til å vinne Paulo Coelhos årskalenderen  for det nye året 2012 : "Øyeblikk" krydret med  tankevekkende og inspirererende sitater fra hans bøker og vakkert og fargesprakende  illustert a Catalina Estrada inspirert av den colombianske jungelen, kan du  enkelt bli med i trekningen ved å:

  1. Gå inn på facebooksoden min PRIORE KOMMUNIKASJON og deretter dele linken til denne konkurransen på facebooksiden din.
  2. Er du allerede tilhenger av  PRIORE, kan du nøye deg med å dele linken til konkurransen.
  3. Har du ikke facebook kan du selvsagt isteden dele linken til konkurransen på bloggen din. HUSK da å si fra i kommentarfeltet at du er med på konkurransen!

(Årskalenderen "Øyeblikk" trekkes på torsdag  27. oktober)

Hannele

Lykken står den kjekke bi...

Det nytter ikke å stoppe klokka for å spare tid! Såpass har jeg jo skjønt, men det betyr ikke at jeg ikke kunne ha lyst til å legge inn en søknad om noen flere timer i døgnet! Vet bare ikke helt hvor jeg skal sende den! Blogging har det ikke blitt alt for mye av i de siste to ukene i alle fall. Hovedsaklig av mangel på den der berømte tiden. Jeg vet imidlertid ikke helt hva tiden har blitt brukt til isteden. Bortsett fra at jeg har hatt det uhyre travelt.... Forstå det den som kan.

Hue har imidlertid jobbet på høygir som vanlig, og jeg føler at det ligger atskillige blogger i kø nå for å få komme ut i cyber space.... Hello? Is there anybody out there????  Jeg føler liksom så veldig for å rope i skogen kan du si. Enten jeg får svar eller ikke!

For hyperaktive  kvinnesker som meg er imidlertid blogging et litt tveegget sverd. Et aldri så lite paradoks på en måte! Det er liksom ikke helt det store publikum der ute av tanter på min alder.  Så selv om trangen til å bli hørt og sett ( les rost!) er stor så er jeg redd jeg av og til skriver for døve ører... eh blinde øyne?  Eller rett og slett for noen som slett ikke er der! Så kanskje jeg burde kjenne min besøkelsestid og skrive litt mer sjokkrosa lissom og greier? Hadde ikke det vært kult ( som det hette i min oppvekst, nå vet jeg ikke hva de sier når noe er kult...)

Samtidig er det ikke helt min stil å skrive om siste innkjøp og dagens outfit heller ( du skulle sett åssen jeg ser ut her jeg slapper av på sofaen med en blogg og høykarbodrikke)  skjønt jeg elsker egentlig klær og stæsj og sånn, men blir litt flau  på en måte av å skrve om det. TENK om noen av mine mer intelektuelle venner fra  facebook så det... Å huff og huff... Jeg vil jo ikke risikere å framstå som uintelligent eller noe slikt! Nei, at noen ville tenke det ville jo være for galt...

Men til statsviter å være så er jeg herlig lite opptatt av samfunnets viderverdigheter også. Leste du det? Herlig i følge meg selv. Et tilbakeblikk på bloggen min avslører jo at den nærmest er blottet for sånn dypsindighet også  Men kanskje er det bra? For lykke selger har jeg hørt! Kom å kjøp sier jeg bare, her skal det fort bli mer stress ned, lys opp og feel good! Det skal ikke stå på det! Så får jeg utløp for noe av min trang til å formidle lyset som jeg har sett også!  I know, but do you know dear?

Men mest av alt burde jeg visst være personlig! PERSONLIG! Den er ikke lett. Jeg pleier å forfekte at ja, jeg er personlig, men selvsagt ikke PRIVAT! Snøft, så er det sagt. Men jeg tror ikke jeg helt er personlig heller jeg... Rett  upersonlig av og til er vel mer en riktig beskrivelse.  Men kanskje en del nesten privat avsløres mellom linjene likevel? For det heter jo å lese folk som en åpen bok... eller blogg...

Det jeg ikke har skjønt er imidlertid forskjellen på det å BLOGGE og det å blogge. Blir mye BLOGG her. Gjennomtenkte sleivspark og folkeopplysning med lett vri. Noe som tar både tid og krefter.Langt skirver jeg også. Men bloggen. Den lille, korte bloggen i ny og ne. Helst både i ny og ne og innimellom, den får jeg liksom ikke helt dreisen på. Den om meg. Min gjøren og laden og opplevelser og FØLELSER... Uh... Så det trener jeg på til lykeprosjektet mitt! Blir ikke det bra! Litt mer tabloid, Det sanne og SE OG HØR hjemme hos Hanne! Jeg satser på noe for enhver smak...

Og så blir det egentlig hummer og kanari! Løst og fast om stort og smått. Kenguruhopp fra tema til tema og fra sjanger til sjanger.Litt om litt av hvert. Med retning som en nordavind som blåser fra alle kanter.

 Men jeg prøver, jeg prøver å bli mer A4. Jeg gråter ( nesten) over tastaturet. Det er jo så populært. Men burde nå i en alder av 42 ha skjønt at det går ikke å bli A4 når en er halveis A5 og resten A3 med hakk i.  Gamle damer er vonde å vende har jeg hørt. Her blir det kanskje mer som rotasjon....

Lykken står som kjent den kjekke bi...

Hannele

 

Les mer i arkivet » Juli 2013 » Juni 2012 » Mars 2012
hannele

hannele

47, Farsund

Om min verden som selverklært trophywife, enhetsleder, næringsdrivende,l supporterfrue, shopoholiker og villaeier med manglende husmortendenser, tvillingmor, fostermor, hønemor, matmor og bokorm med forfatterambisjoner

hits