Finn "Nrvrsformelen: Lykken str den kjekke bi!

Kunnskapen finnes, men flges den opp? Det er et av sprsmlene vi kan stille oss i lys av all den teorien og forskningen som finnes om hva som kan gjre oss ledere og arbeidstakere friskere, lykkeligere, mer indre motivert og bidra til vr livsmestring slik at vi velger nrvr p arbeidsplassen framfor sykefravr nr vi fler vi trkker i motbakke.

Sykefravrsstatistikken i landet vrt viser at muskel-skjelettsykdommer og mentale lidelser utgjr de to strste diagnosegruppene med hensyn til sykepengeutbetalinger. Det er et faktum. Vi vet samtidig mye om rsakssammenhenger og mekanismer i kjeden fysiske belastninger i arbeidet, muskel-skjelettsykdommer og sykefravr. Vi vet dessuten relativt mye om kjeden psykososialt arbeidsmilj og ?lettere? psykiske helseplager som stress, angst, svnproblemer og lignende ogs. Det vi mangler kunnskap om er kjeden psykososialt arbeidsmilj, psykiske helse og sykefravr, eller like gjerne nrvr. Kunnskapen er heller mangelfull ogs nr det gjelder hvordan en skal forebygge og behandle psykiske lidelser og subjektive plager innenfor rammene av arbeidsplassen, selv om kunnskapen teoretisk er god i medisinske og ikke minst psykologiske kretser.


Komplekst samspill

Motivasjon og mestring oppstr i et komplekst samspill mellom individet, indre prosesser og ytre omstendigheter. Bde arbeidslivsforskningen og den praktiske sykefravrsoppflgingen har har imidlertid alltid hatt et tilsynelatende ambivalent forhold til individuelle forskjeller. I frste rekke fordi vitenskapens oppgave nok oppfattes mer som en sken etter generelle lover som gjelder p tvers av sammenhengene de opptrer i, enn som jakt etter lsninger p enkeltproblemer. Samtidig dominerer den ?egalitre ostehvelen? i det norske arbeidslivet med sitt mantra om at rettferdighet er lik likhet. Mange velger derfor tilsynelatende glatt overse at man ikke kan mle styrken p belastningen arbeidstakeren utsettes for uten ta hensyn til hvordan den enkelte tolker denne, og at tolkningen igjen vil avhenge av den enkeltes srbarhet. Den enkeltes srbarhet vil i sin tur avhenge av en rekke forhold hos det enkelte individ. Noe som igjen er vanskelig mle fordi den avhenger av alt fra personlighetstrekk til tidligere opplevelser og erfaringer og den enkeltes tolkninger av disse og samt individets samlede kompetanse i vid forstand. Et regnskap som vil vre individuelt og dypt forankret i den enkelte. I tillegg kan vi regne med at individets srbarhet ikke er et stabilt trekk, men noe som vil forandre seg over tid etter som man gr gjennom livsfaser, hster og fortolker nye erfaringer og tilegner seg kompetanse. Ogs belastningene som sdan vil vre svrt vanskelig kategorisere nyaktig fordi to hendelser ytterst sjelden er helt like.


Den vanskelige "nrvrsformelen".

Men, bde nrvret i landet vrt som jo er p over 92 prosent, og en lang rekke individuelle historier viser oss jo at det er mulig ha et rikt og aktivt liv p jobben p tross av til dels store fysiske og psykiske plager. Slik det kan hevdes at lykkeformelen finnes fordi mennesker kan fle lykke under hvilke som helst omstendigheter, kan vi p bakgrunn av det vi vet ogs tenke oss at en nrvrsformel heller ikke ndvendigvis er s langt unna. At en form for nrvrsformel finnes behver imidlertid ikke bety at den er lett iverksette: Hovedprinsippet i en nrvrsformel vil vre bevisst bruke tanken til pvirke flelsene vre og hvordan vi har det. Tankene vre blir slik et redskap som kan brukes til ta kontroll og styring over eget liv. I kognitiv adferdsterapi for eksempel bevisstgjres pasienten p sine ubevisste tankemnstre og hjelpes til bygge opp alternative fortolkninger. P overflaten framstr derfor en nrvrsformel som teoretisk ganske enkel: Det gjelder bare srge for at ansatte bruker sine allmennmenneskelige, iboende kognitive mekanismer medstrms. At de utnytter sitt potensiale for vre lykkelige. At de velger fokusere p det positive og ta vanskelige situasjoner med det gode. Det forholde seg til livets utfordringer, plager og sykdommer p en mte som gjr at en fr mest mulig ut av det livet en nsker leve kan imidlertid for mange kreve omfattende endringsprosesser og faller derfor ikke alltid s lett.


Lykke kan lres

Typiske mestringsressurser som gr igjen i teorien er det ha hy selv-aktelse eller selvflelse, samvittighetsfullhet, egostyrke og optimisme. Det ha en skalt ?helsefremmende personlighet?; det vil si ha en opplevelse av kontroll, ha tro p seg selv og vre gjennomgende optimistisk ser ut til vre srlig viktig i sammenhengen. Slik vi kommer til verden med evnen til lre snakke er vi ogs programmert for de gode flelsene, hevder Stefan Klein, journalisten som har gjennomgtt med kritisk blikk det meste av relevant lykkeforskning de siste tirene. Med de riktige velsene kan man ke sin evne til lykke; vi kan trene opp og utvikle vre naturlige anlegg for de gode flelsene, slik som vi tilegner oss et fremmedsprk. For verden slik vi erfarer den, blir frst og fremst til i hodene vre. Hjernen bearbeider rdata som blir formidlet fra sanseorganene, i svrt mange trinn, ogs ved de enkleste former for fornemmelser. Poenget er at vi kan, i alle fall delvis og etter velse, ha innflytelse p denne flertrinns ?databehandlingen? som ligger mellom en impuls fra omverdenen og vr reaksjon p den. I hjernen, og dermed i vr opplevelse av verden, er rsak og virkning nemlig sjelden skilt fra hverandre. De aller fleste koblingene i hodet er s tett for bundet med hverandre at nesten hver hendelse igjen kan virke tilbake p seg selv ? et prinsipp som i kybernetikken kalles et selvregulerende lukket system. Bruker vi disse mekanismene riktig, setter vi i gang en spiral oppover som i kende grad forandrer hjernen vr. Vi lrer gode flelser, for lykke kan faktisk lres!


To sider av samme sak

Sjelens og kroppens trivsel er med andre ord ulselig knyttet sammen. De er langt p vei to sider av samme sak. Emosjonene vre har sin opprinnelse i kroppen, og aktivitet er beviselig blant de sikreste midler til gjre sinnsstemningen bedre. Mye av grunnen til dette er nok ganske enkelt at negative tanker, sorger og bekymringer fr fritt spillerom i hodene vre nr hjernen vr ikke har annet gjre. Fravr fra jobben er derfor en tap -tap situasjon i mange sammenhenger. Tap for bde arbeidsgiver og arbeidstaker. vre fri og uavhengig i sine avgjrelser er dessuten utvilsomt mer verd enn f nskene sine oppfylt. ha kontrollen over egen skjebne er for de fleste av oss ogs en ufravikelig forutsetning for lykke og trivsel. De er derfor mye som tyder p at de som velger tenke positivt i strre grad fungerer selvledende, og beveger makten over eget liv og helse tilbake til seg selv!


Optimisme eller pessimisme?

Derfor br man jobbe seg ut av pessimismen! Det imidlertid er flest av oss som ser litt svart p det! Det karakteristiske ved pessimisme er nettopp at de pessimistiske som regel tror at negative begivenheter vil vare, kommer til undergrave alt de foretar seg og at de selv er skyld i det. Optimister som utsettes for den samme motgangen, oppfatter en ublid skjebne p en annen mte. Som regel ser de nederlag bare er et midlertidig tilbakeslag som gjerne er begrenset til det ene tilfellet. Det tror heller ikke problemene skyldes dem selv, men snarere omstendighetene, uflaks eller andre mennesker. De lar seg derfor ikke avskrekke av livets motbakker i samme grad som andre. Tvert imot vil de nr de str overfor en negativ situasjon oppfatte det som en utfordring og anstrenge seg enda mer. Disse to ulike mtene oppfatte rsaker p har sine konsekvenser. Optimisme og pessimisme virker for eksempel inn p helsen, nesten like tydelig som fysiske faktorer. En mengde studier viser at pessimister bde gir lettere opp, blir oftere syke og opplever selv at de har drligere helse enn de objektivt sett har. Kanskje ikke s merkelig siden kjernen i fenomenet pessimisme egentlig er et annet fenomen, nemlig hjelpelshet. Hjelpelshet er i utgangspunktet en tilstand der ingenting du gjr pvirker det som skjer med deg. Lrt hjelpelshet har du derimot nr du slutter prve fordi du tror det ikke nytter.


Alltid et valg

Et av de betydeligste funn i psykologien de siste rtiene er alts at vi kan velge mten tenke p. Alltid. Oftest er det ogs rett og slett mer nyttig se p tingene med optimisme! forandre de destruktive tingene du sier til deg selv nr du opplever nettopp den motgangen og de skuffelsene som livet gir oss alle, er den helt sentrale ferdigheten i optimisme. Populrt kan man si at forskningen her viser at det er betydelig forskjell p om man oppfatter et glass som "halvfullt" eller "halvtomt" ! I det frste tilfellet har vi en positiv problemfortolkning, mens vi i det andre fokuserer p det negative aspektet ved situasjonen. bestemme seg, velge, at glasset er halvfullt istedenfor halvtomt er samtidig en av de mest virkningsfulle midlene mot nedstemthet overhodet. Alle har nemlig en dialog gende med seg selv, og i alle fall i perioder kan den hos de fleste vre noks negativ og pessimistisk.


Enkle grep

Kognitive strategier beskriver hvordan man kan jobbe med sine tanker og innstillinger. Dagens nevrovitenskap bekrefter da ogs verdien av ulike former for mental trening, for vi vet n at vre fantasibilder kan forme hjernen nesten i samme grad som konkrete erfaringer . Kognitiv atferdsterapi for eksempel gir en derfor psykologisk stttehjelp ved undervise i nytenkning. Men mye tyder imidlertid p at de fleste ikke ndvendigvis trenger psykolog. Til hverdagsbruk er slike metoder s enkle og s virkningsfulle at enhver med relativt enkle grep kan gjre dem til sine! Men du m ville det selv. Du m velge ta grep. I enhver omstillingssituasjon er forstelse hvorfor endring er ndvendig helt essensiell, og evnen til eget ansvar ubetalelig. Det aller viktigste trekket ved mestring er nemlig at det ikke er noe vi kan gjre for, eller p vegne, av andre. Det er noe den enkelte m klare selv. Det kan ikke kan vre de andres jobb, kun ens egen.


"Fravrsvaksine"

Lsningen p belastningsproblemer og stress er derfor ikke frst og fremst unng belastning, men lre takle stressende og belastende situasjoner for ke graden av mestring. Mestring og motivasjon nemlig henger slik tett sammen, og oppstr begge gjennom prosesser som skaper egenverd og psykologisk motstandsdyktighet. Og det er denne motstandsdyktigheten vi frst og fremst br vre ute etter. Det lre ta i alle fall en viss kontroll over det som fles ukontrollerbart og inkludere dette i nrvrsarbeidet p den enkelte arbeidsplass. Kanskje er det frst og fremst en form for psykologisk motstandsdyktighet; en ?fravrsvaksine? vi trenger utvikle sammen, og hos hver og en av oss.

Hannele

Innlegget er tildigere publisert i Agdernnring


Mobbing p jobben - innlegg fra Agdernring nr. 1 2012

Drlige ledere og drlig ledelse

Mobbing p jobben

Mange arbeidstakere i Norge opplever bli mobbet p jobb. Konsekvensene kan bli redusert arbeidsevne og alvorlige seinskader som ligner p dem som krigsflyktninger og overlevende etter alvorlige ulykker kan f. For unng at noen kommer i en slik situasjon, m ledere srge for at konflikter og tillp til utilbrlig oppfrsel p arbeidsplassen ryddes av veien fr det gr p helsen ls. Men det kan vre vanskelig, for dessverre finnes det ogs mange ledere som mobber, og drlig ledelse som frer til mobbing p jobben

Av Hanne Kristin Lervik, PRIORE KOMMUNIKASJOM

Mobbing p jobben blir det frst nr en person opplever bli utsatt for negative handlinger som er slik at personen det gjelder selv opplever det som mobbing. For at det skal kunne kalles mobbing, m det ogs vre snakk om handlinger som gjentas mange ganger og som pgr over lengre tid. Alt i flge psykolog og forsker Stle Einarsen ved Universitetet i Bergen. Arbeidsmiljloven bruker imidlertid begreper som trakassering, utilbrlig opptreden eller krenkelse av den ansattes integritet og verdighet - uten fokusere p gjentagelse og tid. Slik setter loven egentlig foten ned fr det er blitt s alvorlig at det kan kalles mobbing.

Ta mobbing p alvor
Idet en melding om trakkasering eller mobbing dukker opp, er det faktisk bare n ting gjre. Ta den p alvor og srge for en rask og ordentlig underskelse og en adekvat behandling. Det er faktisk ikke viktig hva du mener om saken, men hva som er de faktiske omstendighetene, og hvordan den som fler seg mobbet opplever situasjonen. Som arbeidsgiver skal du kunne dokumentere hva som er gjort for lse problemet eller finne ut av mobbingen. Vi vet at mobbing ofte har utgangspunkt i konflikter, og om disse har rot i personlige eller organisatoriske motsetninger er ikke det viktigste. Poenget er derimot ha et system som kan fange dem opp. At mobbing ikke alltid foregr oppe i dagen, gjr utfordringen enda strre for en leder. Det er ogs viktig huske at en som har vrt utsatt for mobbing over lengre tid ogs kan endre adferd og lett oppfattes som ?vanskelig? (aggressiv, negativ, passiv, usosial etc.). Han eller hun har imidlertid samme rett som andre til f behandlet saken sin p en rettferdig mte. Det er derfor viktig ikke dmme fr man har gjort seg kjent med saken fra de involvertes sider. Det inkluderer selvsagt ogs hre den som anklages for mobbing!

Drlig ledelse?
Lederskapet i en bedrift har mye si for arbeidsmiljet, og dermed for faren for mobbing. Det er for eksempel en god investering jobbe med utvikle gode og positive mellommenneskelige relasjoner i et arbeidsmilj, men det innebrer ogs at du som leder m g foran som et godt forbilde. Aggressiv, kontrollerende og tyrannisk ledelse skaper stress og konflikter i arbeidsmiljet og er i mange tilfeller en rsak til mobbing. Men ogs ledere som bare lar det skure og g, m ta ansvar for mobbing p sin arbeidsplass. En leder som avstr ta det ansvaret og de oppgavene som lederposisjonen faktisk innebrer, bidrar til uklarhet, usikkerhet og stress. Typisk grobunn for rolleuklarhet, konflikter og i siste instans mobbing. Underskelser viser imidlertid at situasjonen ofte er enda verre: I over 50 prosent av mobbesakene kan man anta at det er nrmeste leder eller andre overordnede som er mobberen, sier Cand. Polit Morten Birkeland Nielsen som har forsket p akkurat dette. Da er det uhyre viktig at bedriften har gode rutiner for hvordan, og med hvem, problemer kan tas opp, og klare retningslinjer for varsling.

Usynlige rsaker ? synlige konsekvenser
Jobben opptar jo en stor del av livene vre og den forutsigbarhet og trygghet i hverdagen som jobben gir, er viktig for oss. Arbeidsplassen er dessuten for mange den arenaen hvor man opplever faglig og personlig mestring og positiv sosial kontakt. Det kan derfor bli som et sjokk finne seg selv som offer for mobbing. Den verden man kjenner er snudd p hodet. Hele den forutsigbarheten og rettferdigheten man hittil har hatt som rettesnor i livet, er blitt borte. Troen p egen evne til hanskes med livet synker til bunns, og man finner seg selv rdvill og maktesls. Mens det fr har vrt fokusert mest p muskel- og skjelettlidelser, angst og depresjoner, s har man sett at posttraumatisk stressforstyrrelse ogs kan vre et resultat av langvarig mobbing. Dette er en alvorlig diagnose som betegner seinskader etter en traumatiske opplevelser. De kan vise seg som angst, irritabilitet, nervsitet og vansker med sosial samhandling. Man kan miste oppfattningen av seg selv som verdifull, miste tilliten til andre, miste troen p at verden stort sett er god ? og rett og slett miste oppfatningen av at tilvrelsen har ml og mening. En norsk underskelse fra universitetet i Bergen har vist at hele 76 prosent av en gruppe underskte mobbeofre hadde slike symptomer, og over 80 prosent av disse igjen hadde nedsatt arbeidsevne. Mobbeproblemer vil derfor ganske snart vise seg direkte p bunnlinjen.

Storm i vannglass?

Men dette m da vre overdrive? Det kan ikke vre s ille? Det er vel heller slik at enkelte overreagerer og misforstr og er s hrsre at de ikke tler den vanlige omgangstonen p jobb? Mens den enkelte person kan fle seg mobbet, vil omgivelsene ofte ikke anerkjenne at det er tilfelle. Og mens offeret sitter med en flelse av at det er vond vilje som ligger bak, vil ledelsen gjerne benekte dette p det sterkeste. Men det er i de tilfellene der bde offeret og sentrale personer i ledelse og hjelpeapparat faktisk velger erkjenne at situasjonen er en mobbesak, eller i det minste svrt vanskelig og kanskje urettferdig for offeret, at problemene kan stoppes fr de utarter seg. Offeret ville i tillegg oppleve seg som ivaretatt og stttet. Nr noen klager eller varsler er det arbeidsgivers plikt gjennomfre en uavhengig faktaunderskelse i saken for fastsl om det er eller har vrt slik at det har forekommet brudd p arbeidsmiljloven. I s tilfelle er arbeidsgiver plagt f dette til opphre og srge for at den ansatte igjen fr et fult forsvarlig arbeidsmilj.

Myten om ofrene

Forskerne deler gjerne mobbeofrene inn i tre ulike grupper. Den ene gruppen er personer uten spesielle kjennetegn, den andre gruppen utgjres av mennesker med mer sregne vremter p grunn av depresjoner og mistenksomhet som er en flge av mobbingen. Noen av disse kan nok oppleve mer mobbing enn det som faktisk er tilfelle og dermed irritere p seg enda flere mennesker enten n dette er rettmessig eller ikke. Den tredje gruppen er den som mytene om mobbeofferet tegner et bilde av: Mennesker med psykiske problemer, uvanlig utseende og/eller atferd, som overreagerer og som lett kommer opp i mellommenneskelige konflikter. I virkeligheten er disse svrt f. I bunn og grunn er mobbeofre som alle andre mennesker og reagerer som de fleste av oss ville ha gjort.

Gode rd til mobbeofre

vre mobbet er en s stressende situasjon at du trenger noen snakke med. Velg en som vil deg vel, som er klok og reflektert og som ikke er involvert i saken. Gjerne noen utenfor arbeidsplassen som du stoler p. Bedriftshelsetjenesten kan vre et alternativ.

Unng gjre mobbeproblemene til det viktigste i livet ditt. Da tar du fra deg mange gleder, samtidig med at du risikerer at ogs privatlivet ditt blir delagt av problemene. Her m man faktisk slss mot egne tilbyeligheter og huske at det vonde ikke gjelder hele tiden og over alt. Velg lete etter og fokuser p de gode yeblikkene og situasjonene!

Tenk praktisk: Finn ut av hvordan arbeidsgiver er i forhold til hndtere slike saker. Sjekk ut om det finnes interne prosedyrer som skal flges, og flg dem. Om du vil at arbeidsgiver skal hjelpe deg, m du vre forberedt p ta belastningen med ta saken opp og medvirke i eventuelle tiltak.

Fram med grilldressen - det er vr!

Det har vrt en strlende dag i dag i grunnen... Sola har i alle fall skint fra skyfri himmel. Og etter en vanskelig periode med sykdom i familen og en litt for spennende livssituasjon forvrig, s ser livet ut til flate ut igjen og falle i vater. Gud er god og livet er jammen godt leve lell!

Jeg har ftt gjort litt jobb i dag - fire timer for vre helt nyaktig. Og betalte timer til og med :-) Og s har jeg gtt en ekstra lang trimtur med "Kompis". Helt i trd med planverket mitt forvrig. Jeg tror energien begynner nrme seg en femmer p skalaen n. I alle fall i enkelte perioder i lpet av dagen. Det er nesten s jegmener at jeg kjente p lite granne joggelyst et yeblikk i dag! Det sprs om jeg ikke m begynne lete fram teite tights og joggesko og starte med litt forsiktig posering , eller kanskje spasering til og med, i sportsty. Snn for tilvenningens skyld, mener jeg. S det ikke kommer s brtt p! Frste april er jo tiden for skru til litt p intensiteten i denne trimminga mi, s like godt vre fre var. Timene gr kanskje sakte, men dagene gr jammen fort nok.

Knasket gulertter, tomat , salat og en appelsin - minst nok til fylle fem om dagen kvoten har jeg ogs gjort. Og s herlig variert du! Orange, rd, grnn og .. ok da.. en orange til.... Siden jeg slett ikke har lovet kutte ned pakkurat det- bare spise mer kaninfor og drikke vann - s er jeg godt i gang med en bolle ( liten for all del...) potetgull som skylles ned med.. ja du gjettet riktig! Vann! Livgivende drper fra Spindsoddens egen kilde. For sikkerhet skyld fra stettglass! En fr oppmunter seg selv det en kan!

Og jeg bare sierdet. Det gr an velge tenke positive tanker. Faktisk. De kommer ikke helt av seg selv bestandig. Det skal vre visst. De kommer tvert imot ofte i mrkebl utgave helt uten grunn. Men bare det tenke at jeg m prve tenke annerledes er nok til at jeg faktisk kjenner at jeg tenker annerledes!Det skjer noe inne i hodet p en mte. Noen , muligens nr famile, vil nok p dette tidspunktet hevde at det skjer alt for myeinni der fra frav hos meg, og ikke bare av det briljante slaget... Men du fr unnskylde om det er litt upresist uttrykt. Det skyldes bare begeistringen over det faktisk er lettere enn jeg trodde.Og virker fortere enn jeg turde hpe p!

S jeg fortsetter. prve gjre det jeg m gjre med mer entusiasme og energi .Som var forsettet i januar. Og tenke over hva som tross alt er bra, nr ting fles drlig.Akkurat somi februar.

Mars kan vi vel snakke mer om i morra! Akkurat n er det fram med grilldressen, det er vr!

Hannele

Hva med litt kjrlighet?

Da er det ganske lenge siden jeg har drevet noe "vennefiske" til siden min! S n er det jammen p tide med en liten "konkurranse". Hva med litt kjrlighet?

Hvis du liker visdomsord, sitater, artige og nyttige lenker om helse, trivsel ,livsgnist og arbeidsglede s g inn og be om bli bli lagt til i gruppa mi "Hanneles verden - livsgnist og arbeidsglede" p facebook! Dess flere medlemmer i gruppa dess mer aktivitet blir det til glede for alle!


Nydelig liten sitatbok om kjrlighet kan bli din! ( Eget foto)

Blir du med i gruppa blir du ogs med i trekningen av en nydelig liten sitatbok av forfatteren Paulo Coelho: "Kjrlighet" heter den. Du kan bare glede deg til vinne! Alle somallerede er med i gruppa og legger til venner i som de tror kan ha glede av vre med blir selvsagt ogs er med p trekningen.

Boka trekkes allerede p sndag kveld og vinneren offentliggjres p facebooksiden og her p bloggen!

Hannele

P rett kurs i bar bakke!

Da er det allerede langt ut i februar gitt! Etter en periode med sikkelig vintervr (ps: det holder med den uka alts, dette er ikke regne som en bnn om mer) s er det atter sol ogom ikke sommer, s i alle fall bar bakke p Spindsodden!

Etter en stri periode hvor min kjre pappa har vrt veldig syk og verden forvrig har gtt meg en smule imot ogs snn helt uvavhengig av vret, s ser det imidlertid ut til atklodenbegynner kommesnn noenlunde p rett kjl igjen! :-)

Men det skal jeg ha. Jeg har trutt ogiherdig prvd trene p forsettene mine for januar, og er fortsatt p rett kurs mot en litt friskere hverdag! Om enn i motbakke.

Resultatet s langt er at jeg tr si at ekstra vanndrikking n er innarbeidet som en ganske god rutine. Det er de utroligste smting som fr meg til huske tmme innp en skvett.N er jeg ikke hysterisk p mle hvor mye som konsumeres.Jeg slr meg simpelthen til ro med at jeg drikker mer vann enn fr. Det fles bra og jeg har tenkt fortsette med det.

Jeg innser selvflgelig at fire gullertter og en vissen tomat ikke er helt perfekt som "fem om dagen". Og det har blitt noen snne mltider. Men litt grnnsaker er bedre enn ingen grnnsaker som Tfflusmulighensville sagt, hvis skomaker Andersen skulle slippeopp for persille en vinterdag. Og, jeg har da vitterlig dager innimellom da blandingen bde er perfekt og mengden godt over det tilmlte kvantum! Ekstra grnnsaker har blitt stappet ned nesten hver eneste dag i hele januar, og det er ikke slutt med dette!

Jeg innrmmer imidlertid glatt at mens det sto p som verst med sn og blest i begynnelsen av forrige uke, s gadd jeg ikke engang tenke p kjempe meg gjennom vind og sn slepende p kl og brokkoli bare for holde oppe imagen som selvplagt kanin. Skjnt det var vel det jeg burde gjort. Brent kalorier i fleng og knasket grntfor som belnning. I sunnhetens navn sikkert en vinn-vinn siutasjon , men fltes litt mer som straff. .....S siden jeg ogs har lrt at det er viktig holde forsettene lystbetonte, s jeg tok en Snickers isteden. En sjokolade har aldri drept noen. Tror jeg....

Grei tyggemotstand, lettere bre og hy kosefaktor! Hvis en bare husker p stappe den drlige samvittigheten langt ned i lomma og ta noen grnne tak etterp!

Med hnda p hjertet har jeg dessuten vrt ute og trasket tur daglig nesten hele den siste mneden. Nr jeg sier nesten, s er det fordi jeg mtte skulke to ganger. Man bare fordi jeg var for syk til at det var forsvarlig g ut! Ellers har det gtt bakke opp og bakke ned og rundt forbi alle veier. Det merkes godt p formen! Planen var egentlig g over til jogging n i februar, men det ble overdrive fant jeg ut. Isteden ker jeg mengden og lengden litt ,og s prver jeg sette opp tempoet nr det passer slik og dagsformen er brukbar.

P Tirsdag gikk vi fra Spindsodden til Mosvold og rundt Mosvoldtjnna og helt hjem igjen. Det gikk fint for meg og mine bein, og Kompis har vrt utrolig rolig siden :-) Ble noen milloner steg det p en liten venn! Ellers kan jeg jo ta det med ro og skylde p nettopp Kompis sine korte ben.... Eller ta litt tanketrening p sofaen! Funker bra det og innimellom.

Hannele

Velg gullkopp og krystallglass!

Ikke vet jeg om det var snen som komog skremte vekk det verste av forkjlelsen min. Eller om det standhaftige inntaket av Spindsoddens lokale helsebringende vannkilde bokstavelig talt skylte baseluskene skrikende ut av kroppen? Mulighetene er mange, sammenhengene kanskje tilfeldige, men siden jeg krampaktig har bestemt meg for tro p at snille piker ler sist, s heller jeg igrunnen til den sympatiske forklaringen om at bestrebelsene p velge det godefaktisk hjelper, og at det kanskje omsidervar mintur til friskne til. Intet mindre.

Siden jeg n alts har ftt nesa opp av dynedypet og, i egne yne er utvalgttil blomstre igjen, sskaljegfaktisk vre glad for det isteden for ergre meg over alt som har gtt tapt av svn og dagsverk siden frstehosterie satte inn snn tidlig i desember...Skjnt det er jo litt deilig tenke p at jeg slett ikke kan noe for at ting ikke har gtt helt min vei i det siste.....At det skydes uheldige omstendigheter i tillegg til en rekkegammelt grums begtt av arten homomisunnulus og homo griskus og den slags uty kravlet fram mens jeg slumret p sofaen.Utmerket forklaring p at livet str i stampe.Ingenting er som kose seg med en god unnskyldning som frikjper en selv!

Opplftet allerede i gr kveld etteret heftig, langt og deilig interessant menighetsrdsmte ( helt sant!) med tillp til bde drama og komedie, la jeg meg derfor med en klar intensjon om vkne frisk og opplagt og putre til nabokommunenutp morgensideni dag p et lenge utsatt og etterlengtet besk....

Og tenk i morges var det nesten ikke snstorm ute.... Bare en halvmeter hvit guffe p bakken og trafikkmeldinger av typen hold deg vekk fra veiene om du ikke m ut... Typisk min flaks.

KUNNEjeg ha tenkt! Det var like fr jeg avlyste. For opplagt som beskrivels av tilstanden min var utvilsomt overdrive. Hadde vondt flere plasser jeg, om jeg bare satte meg ned og kjente ordentlig etter. Uten tvil. Men flelsen av ha lyst til dra var uroende sterk i dag. Jeg gjentarLYST til dra! Halleluja! Det m vre noe av det frste jeg har hatt lyst til gjre p lenge! P tross av at jegalts kunnehasluppet og egentlig hadde andre ting jeg kunne bruke tiden til beklage at jeg ikke fikk gjort....Og snen daler ned p lave greiner.

S .skjelven i knea.Vpnet med nyinnkjpt spade fra Felleskjpet (!). Stikk imot sun fornuft og kjre Hansens ikke helt utrykte nske om at fruen skulle holde seg p Spindsodden (dog med sedvanlig stttende omsorg om hun likevel skulle ta konebilen ut p veien) satte jeg i vei. Mka ut bilen - kom meg helberget ut p hovedveien (en bragd allerede der) ogduret fram i nrmest ensom majestet over heia. Energisk innsats alts alt fr jeg rakk komme p mnedens tanketreningsoppgave om g ls p hverdagen med positivt pgangsmot. Uansett.

Og etter hvert som Spindsoddens trygge rede forsvant i det fjerne, s kom jeg ogs p at jeg egentlig er MRING. Alts egentlig barn av ethardhausentfolk, fdt med is og sn under piggdekka. Og lykken str som kjent den kjekke bi.



Alt negativt som er passert er jo egentlig som snrrfiller i sppelboksen regne? Dagen i dag var en vidunderlig dag ,og morgendagen har som kjent alle muligheter pne! Carpe Diem! Kast det gamle kruset!Drikk vannet ditt fra gullkopper og krystallglass!

Hannele

Flg med p facebookgruppa Hanneles verden -livsgnist og arbeidslgede ved g inn HER Velkommen!

Vannvittig fornyd!

Bare 9 dager igjen av januar, og ikke helt av veien komme med en liten statusrapport p livsgnistprosjektet mitt n tenker jeg!

Jeg tok jo ikke akkurat noen br start,ogmed HELSE som hovedfokus for frste kvartal og mer ENERGI som ml skulle det ikke vre helt umulig for en uttrka slappfisk f til litt progresjon!? Mlene er i alle fall konkrete og mlbare!

Et av delmlene var f i meg mer vann. En hel liter ekstra for vre nyaktig. Og joda, jeg kan med hnden p hjertet si at jeg drikker mer vann. Hver dag. Det har ikke vrt s vanskelig heller for heldigvis har vi veldig godt og friskt vann fra egen brnn ( og isbitmaskin p kjkkenet om det kniper :-))

En liter er fire og et halvt av vre vanlige kjkkenglass, men jeg kommer fort ut av tellinga der... Jeg har prvd holde oversikt ved fylle to halvlitersflasker ommorgenen og tmme de i lpet av dagen,men for huske f i meg nok m jeg ha en ekstra ekstra flaske i bilen og noen andre lure steder. S det blir en slurk her og der utav det gjennom hele dagen.

Og det funker for meg, selv om jeg ikke kan rapportere helt sikkert p kvantum...

Jeg flermeg n som en knusktrr plante ( da hinter jeg ikke om humoren min ) som endelig har blitt litt bedre vannet. Blitt mer fuktig rett og slett! Deilig. Ingen fler episoder hvor jeg fler meg ubehagelig inntrka n. De frste dagene var det ikke behov for noen ekstra tissepauser en gang, selv om jeg tmte inn literen og vel s det. Det sier kanskje noe om grunnvannsstanden i kroppenmin.... Og s har det har gitt litt andre gode ringvirkninger ogs fordi det automatisk har ftt meg til vre litt sunnere i matveien.

Som ringer i vann! ( Foto: Scanstock)

Vann fyller jo magen det ogs, og hjelper uten tvil p fordyelsen. I tillegg blir det liksom litt ubehagelig velge brus eller saft nr en holder p med et snnt eksperiment! Men jeg kjenner at det ikke er blitt en vane dette her helt enn, for jeg m ta meg selv i nakken og VELGE et vannglass i ny og ne.

Det er vel derfor jeg tross alt burde f dreis p registreringen ogs for minne meg selv p jobben og vre sikker p at mlet ns.

Ellers s er jeg forelpig vannvittig fornyd :-)

Hannele

Flg med p facebookgruppa Hanneles verden -livsgnist og arbeidslgede ved g inn HER Velkommen!

This is my prayer, lifted to you!

Etter at jeg fikk gjenopplivet Petras's vakre ballade Prayer p korvelsen p onsdag har jeg spilt den mer enn en gang! Og siden tema for konfirmantgruppa i gr ogs var bnn, s passet det ekstra godt legge ut denne!

Vakker, bde i ord og toner!

Hannele

S sint at jeg ser PINK!

Likestilling betyr da ikke at alle skal vre skvatt like! Likestilling har vi frst nr vi har oppndd likeverd! Nr kvinners innsats verdsettes p lik linje med menns

Eia var vi der! Men der er vi ikke. Og vrre er det visst fare for at det blir:

-Viser en tendens til at selv det som i utgangspunktet er nytrale leker, som Lego, i strre og strre grad skal tilpasses kjnnene. Dette forsterker kjnnsstereotypiene, sier likestillingsombudet i en kommentar til at LEGO n fokuserer p jentene og lanserer lego spesielt for "det svake kjnn"...

Ja det gjr kanskje det? Men hva mener hun med i utgangspunktet nytrale leker? Nytral LEGO?

Ja jeg skal ikke ta for meg Ken og Barbie, men har dama sett i legohyllene i lekebutikken de siste 20 ra? Hvor er den kjnnsnytrale legoen alle skriker om som jenter har s godt av? Er det brannbilene, politistasjonene, mecano - legoen eller kanskje togbanene, bilverkstedet og full pakke med Indiana Jones som er s himla kjnnsnytral?







Kjnnsnytral LEGO i fleng p leketysavdelingen p Price i Farsund... ( Foto: Egne)

Gutter skal fristes til velge maskuline leker, og jenter skal fristes til velge?...de samme lekene som da alts ved et trylleslag har blitt "kjnnsnytrale" ? Var det snn?

Det er vanskelig fri seg fra tanken om at samfunnet gjerne vil at vi skal bli likeverdige ved bli mer like, men at normenfor denne likehtenhar en mistenkeligslagside mot detmaskuline, mrkebl. At vi jenter blir likeverdige bare vi blir litt merlik de verdige....

Bltt er jo s mye mer nytralt enn rosa. Det er jo noe alle vet....

Men selvsagt ikke for like eller for bl, for det er jo ikke korrekt stt og feminint og det er jo ikke noe greitmedjenter som risikerer f hr p brystet...For om jeg hamrer eller hamres, like fullt s skal der jamres -som han sa han Peer....

For all del, jeg vet at det finnes lego basic. Som ingen har lyst p, men som er fin supplere med. Og som mamma til to- bde gutt og jente forresten- s vet jeg jo ogs at de vidunderligste pakker med potensielle legokonstruksjoner temmelig fort blir til en smadra haug bygge fantasikonstruksjoner av istedenfor prikkfrie starwars romskip. Og at det er helt greit. Og jeg vet at jenter ogs bygger lego. Minst like fantasifullt som gutter.....

Men hvorfor. HVORFOR er likestilling at jenter skal velge kjnnsnytralt? Nr kjnnsnytralt til forveksling ligner flt p det som regnes som tradisjonelt maskuline farger og former? Mens gutter (forby at de kan bli homofile av det) m sknes for rosa?

For hva er galt med litt blekrdt og cerice? Rent bortsett fra at jeg kanskje ikke vil vre p mitt aller beste som frti-pluss i hel-pink og leopard....

For dere, det er lettere la jenta arve en del "kjnnsnytrale" plagg fra storebror, er et ikke? Enn beg nrmest barnemishandling tre p lillebror rosa?.

Men viktigst av alt; at jenter og gutter fr vre dem de er! Da m valgmuligheten vre til stede og vi andre kjenne vr beskelsestid og verdsette BEGGE kjnns preferanser.

Jeg er s irritert at jeg ser.....pink!

Hannele

Herskapelig!

Den lett anglofile familein Hansen er p vei ut av skapet for godt! Etter at Hansen kom hjem fra England i gr med en aldri s liten presang til sin kone ( som han antagelg hadde lyst p selv...) har vi bare ventet p at kvelden skulle komme slik at vi fikk benket oss foran Tv- skjermen og riktig fordypet oss ibritiske ,herskapelige omgivelser. Episode av 1. sesong Downtown Abbey er unnagjort, to be continued!

!

Mens vi venter p fortsettelsen drmmer vi om bygge p litt p Spindsodden upper Estate og grave ut en tjenerfly under huset! Elektrisitet har vi!

Men aller mest ser vi fram til nystrkne aviser and a nice cup of tea. Det er det minste vi kan forlange! , James! Hvor er tflene mine?

Hannele

Utsikt fra stjernene... intet mindre!

ret 2012 er ikke bare forandringens r, det er ogs ret for muligheter og optimisme! Intet mindre i flge det altid moteriktige bladet Elle. Hvor rets trender og det livsviktige rshoroskopet troner side om side ( Jeg kjpte bladet pga de serise artiklene selvsagt, hva tar du meg for?)

Elle er god p mote. Det er noe alle vet. Hvor etterettelige de er p spdomsfronten er jeg imidlertid ikke helt sikker p. Men jeg lar meg gjerne oppmuntre nr jeg n frst sitter her med bladet i hnden!

For det stjerneklare rdet om omfavne livet, ha tro p deg selv og skap deg din egen verden slik du vil den skal vre i det nye ret er da en fristende oppfordring! Mitt mantra dette ret, jeg er vekt m vite, er nemlig: "Jeg har tro p meg selv".

Og det virker kanskje selv uten at jeg prver! S hvilken effekt kan jeg ikke f om jeg trr til og sier det til meg selv et par til femten ganger i speilet om morgenen... jeg har tro p meg selv, Jeg har TRO p meg SELV, JEG HAR TRO P MEG SELV!!!! For hva kan gi meg bedre selvtillit om ikke stjernene?

Blakk som ei kirkerotte, leser jeg med glede og entusiasme videre at Jupiter ( skjnne planet) belyser investeringssektoren i horoskopet mitt det frste halve ret ( hva n det kan bety?). Jeg hper inderlig at det betyr at pengene vil strmme inn. Helst ikke ut. Skjnt jeg br visst investere litt. Helst fr juni. Det er nemlig om vren allting gror!

Og Neptun... Neptun vil srge for at jeg fr oppleve inspirerende perioder og opplftende yeblikk. Men ogs perioder med skuffelser og forvirring... Det hadde jeg aldri trodd! Men n vet jeg hva jeg kan forvente! Og gleden er stor siden skuffelsen og forvirringen har herjet allerede, da kan jeg jo vente besk av et opplftende yeblikk nr som helst!

Jeg fr ogs en utfordring i opprettholde en profesjonell distanse til kollegaer mens jeg fokuserer p arbeidsoppgavene mine.. Interessant blir det i alle fall siden jeg arbeider for meg selv i eget firma, men kanskje blir jeg s desperat at jeg antaster noen likevel? Hper det i tilfelle er noen som i det minste setter pris p trakasseringen... Ikke min skyld om de ikke liker det. Det sto skrevet i stjernene!

Men den strste gaven fra Neptun til meg er evne til kreativ nytenkning! Jeg skal tenke i nye baner og fange opp det andre ikke ser! Det vil gi meg verdsettelse, forfremmelse og enda mer penger i kassa! $$$$

Og s skal jeg f reise selvsagt, og utvide min horisont! Og treffe spennende og interessante mennesker og f er strre og mer levende sosialt nettverk!

Ja... Er det mulig vre heldigere med horoskopet? ja da. Det er enda ikke slutt: Jeg skal f fornyet og gjenoppdaget mitt forhold til min kjre partner ogs. Ja, hvis jeg har en. Som jeg jo har :-) og siden han ogs er vekt vil jo det bli fantastisk! Om vi har en positiv innstilling og sann kjrlighet i hjertet vel merke.

Hadde jeg ikke hatt en kjekkas for hnden allerede, s ville det dukket opp en ny venn, en romantisk interesse som ville stimulere meg til nye hyder. Det er nesten s jeg bytter ut gamle Hansen med utsikter til noe slikt! Men siden en slik forbindelse kanskje ikke varer, og jeg er en ufullstendig og litt fortapt kvinne uten en partner ved min side s sitter han vel egentlig ganske trygt.

Utsikt fra stjernene? intet mindre.

Hannele

Nei, nei! Det var ikke DET jeg mente!

Jeg hadde virkelig tenkt at jeg skulle holde meg utenfor debatten om mkkamenn og mokkamenn og mrkemenn og dess like. Jeg hadde det. Meningene er mange og delte, men jeg deler ikke s mange av dem...

Jeg er mest forvirra....

Jeg er desverre tilhenger av komplisere ting og tror, som den barnefdte grubleren jeg er, at dette er en sak med langt flere sider enn bare den ene. Eller den andre... Eller begge to.

Vitser om mokkabnner og rastafletter i mokkamasteren og mokkagrad i etniske studier bidrar de konstruktivt til debatten om hva dette egentlig er,og om det br tas p alvor eller avfeies som storm i et vannglass? Trukke det...

Et dette ramaskriket et srnorsk fenomen og et uttrykk for kollektivt hysteri i det politisk korrekte, lille Norge? Nei. For det plumpe utsagnet og den skalte kulturelitens ( er ikke det ogs litt fornrmende?) indignerte gisp ligner for mye p noe jeg har hrt fr. P engelsk, spansk og fransk... S det trur jeg ikke.

Nr en byrd fra Oslo blogger om rasismestrmningene og misbruk av hennes barndoms blendahvitt til beskrive ( unnskyld uttrykket) helhvite styrerom - er hun inne p noe da? Nei, trukke detheller jeg.Kan ikke begripe at hun snakker om samme sak!

Handler dette bare om enkle uskylder fra landet som trkka rett i den kortreiste salaten? Niks.

Eller ble det bare spekulativ utnytting av minoritetsbakgrunn for f pr og sympati? Nope

Er rasisme ulovlig ,og dumhet lov? Ja det er det nok, men er dumhet en god unnskyldning for rasisme? Nei der er det definitivt ikke.

Og aller mest intrikat synes jeg - hvor kommer disse dumme utsagnene fra? Er de ikke rasisme dersom de ikke er rasistisk ment? Og kan det tenkes at ubevisste, negative holdninger kan komme til uttrykk gjennom lite gjennomtenkte og blaute morsomheter? Den som visste det du....

For er det sprket som skaper tankene eller tankene som blir gitt sprk?

Men mest av alt vi litt engstelige sjeler n lurer p: Hvor gr egentlig sprket vrt n? Hva har vi lov til si? Og hva m vi la bli?



Hannele

Eia var jeg en kanin....

Skjnner godt jeg at folk som har greid etablere det som en vane spise fem om dagen, og helle nedp et par liter vann holder seg slanke og fine! Det er jo ikke plass til mer!

Og nr jeg har stvsugd butikken for grntfor til gnafse p og salat og tomattil middagen og snn ( m jo gi litttil resten av slekta ogs da. De m ogs lide for dette her ) s blir det ikke s mye cash til overs for snop heller...

Trenger ikke vre s avansert den derre grnsaksspisingen antagelig, og jeg liker virkelig grnne saker . Det er ikke problemet. Jeg spiste antagelig en god del fr dette prosjektet ogs ( hper jeg da..).Men minst fem om dagen, minst tre av de porsjonene skal vre grnnsaker, det skal vre variert og gjerne fargesterkt og p toppen av det hele s tler jeg ikke alt heller p grunn av allergi ..Jeg strever litt med det der....


Foto: illustrasjon fra www.ultra.no

Jeg husker hva kjre onkel Fredrik sa da tante hadde vrt p rekonvalesensopphold med kun vegetarmat: - Hun kan ikke komme hjem fr jeg har ftt ferdig buret...

Eia var jeg en kanin....

Hannele

"Tilbake til Riverton" - bokanmeldelse

Jeg elsker romantikk og mystikk fra klassiske britiske herregrdsmilj! Tilbake til Riverton er en slik bok hvor tittelen alene gir meg forventningsfulle assosiasjoner til herskap og tjenere, hemmeligheter og sladder, svik og lojalitet, lgn og sannhet, ondskap og uskyld, kjrlighet , hat, liv, dd, sorg og glede.

Det er urgamle Grace, den trofaste kammerpiken, som er fortellerstemmen i boka. Den gamle skandalen p Riverton skal bli til film, og Grace begynner erindre livet p Herregrden i kapittelvise glimt. Skandalen er strre og mer enda mer grusom enn historien forteller. Og Grace er den eneste som vet?

P Riverton fr vi mte alle de klassiske typene: Den lojale butleren, den gode matglade kokka, den kjekke lakeien og tjenestepiken Grace. Grace som er fdt utenfor ekteskap med ukjent far og datter av en tjenestepike p, ja nettopp, Riverton.

Like arketypiske som tjenerstaben er herskapet; konomien er skral, heltesnnen dr i krigen, og den udugelige drmmeren av en snn nummer to kjrer konomien, og familien, p dynga. Husets vakre dtre er sentrale i fortellingen og ulike som to drper vann. Den ene filosofisk og tilbaketrukket, den andre selvsentrert og sosial. Den ene dyp som et skogstjern, den andre en flagrende sommerfugl.

Selve boka er bygget opp gjennom kapittelvis veksling mellom ntid og fortid. Om Grace som er gammel og snart skal d, og som flykter gjennom erindringene og historien hun forteller om dramaet som utspant seg p Riverton for et langt liv siden.

Om den kvelden, under et stort sosietetsball, hvor en av engelsk poesiverdens mest bermte og feirede lyrikere begr selvmord. De eneste vitner er de to sstrene fra Riverton som s aldri mer snakker med hverandre s lenge de lever. En av dem er hans forlovede, den andre sies vre hans elskerinne. Det er forferdelig romantisk. Det er grusomt tragisk.

Tilbake til Riverton er av den type bker som ikke krever noe av deg, men som innfrir alle dine leserforventninger, skrev Dagbladets anmelder da boka kom ut p norsk sist sommer. Den er tidvis svrt oppslukende, og har en imponerende og overraskende vri mot slutten, legger hun til. Og jeg er enig. Denne boken er en page turner for oss som liker romantikk og dramatikk fra svunne tider. De tidstypiske skildringene imponerer, vi kjenner igjen miljet. Det er dette vi vil ha, og det er dette vi fr..

Men boken er ogs noe mer. Mer enn Grace sin historie om Rivtonskandalen. Den er ogs boka om hennes eget liv. I fortid og ntid. Et srt innblikk i en personlig tragedie, umulige valg og enorme konsekvenser av sm, sm synder. Men ogs den viktige historien om at byrdene kan bres og livet likevel leves. Sm, men viktige glimt inn i menneskers sinn. S ulike ditt eget, men likevel s lett kjenne igjen. Tilgitt men ikke glemt.

Da spiller det ingen rolle at noe av innpakningen rundt historien kan bli p grensen til det forutsigbare. At realismen har sm skr gjennom den gamle tjenestepikens litt for ?store rer? og litt for imponerende hukommelse! At historien kunne ha vrt komprimert litt mer, og flere av aktrene ftt noe mer dybde i sine karakterer.

For Kate Morton nr uten tvil sitt publikum med sin debut bok. Hun traff i alle fall meg! Jeg har allerede lpt og kjpt den neste!

Hannele

Hva er egentlig en fin dag for fotball?

Jeg har jobbetbde her og der og ser jo at de fleste stammer har sitt eget sprk. Men sjelden har jeg opplevd de som s kreative og banalt maleriske, snn p elg i solnedgangsniv, som fotballfolkets gloser. Da mener jeg ikke skjellsordene som hagler over motstandernes stjernespiller...Vel fortjent for vrig- da han har vrt s frekk velge feil lag..

Nr sant skal sies synes jeg faktisk ogs rett som det er at ting gr dit hna sparker, i alle fall fles det snn, s det er et begrep jeg har snn noenlunde forstelse for. Det gr med andre ord av og til rett vest, til pisis, p trynet eller til enda vrre steder.

Men selv om jeg er hyvelbren supporterfrue, s har jeg hatt svrt lite kontakt med lrhner... bortsett fra at det synes vre forbundet med smertefulle opplevelser i nrheten av vre og unevnelige regioner p, gjerne kjekke, unge menn i shorts. Nok til at jeg er litt interessert....

Men lrhner er mertefult for spilleren, uansett hvilket nummer han har p ryggen, og enda vondere for alle med nr 12 som da raskt frykter for livet i neste kamp. I dette spillet som etter sigende alts er langt viktigere enn eksistensielle sprsml om liv og dd, da de allerede har et avklart forhold til meningen med det.Ml! Og dommeren er ei ku....

Og det er greit med lavkarbo, men ikke skjnner jeg at de ikke forer de gutta med noen raske karbohydrater innimellom nr spillerstallen er blitt s alt for tynn.... Skulle da vre pice of cake?

Har spillerne forresten krav p pasientskadeerstatning nr de ikke fr behandling av kyndig medisinsk personell nr lufta har gtt helt ut av laget? Det er jo rett og slett farlig vre for lenge uten oksygen! Men det forklarer en hel del spr du meg... Kanskje lufta har vrt ute av av supporterne ogs av og til?

Sjefssupporteren min heier p Liverpool. Og der er det selvsagt ingen som filmer. Manchester Uniteds spillere, for ikke snakke om sossegutta p Chelsea, filmer rett som det er har jeg hrt. Men jeg har aldri sett noen lpe med kamera?

Og Galleriet, det laget som s mange spiller for. Hvilken divisjon er de i ? Og kan s mange virkelig ha en slik deltidsjobb p si?

N skal jeg ikke begynne mase om lange og flate baller. Det har vi jo ftt en hel fim om. Eller to. Den neste blir kanskje om de hye og lave? Eller harde....Uansett, m vre vanskelig trille rundt p de der tenker jeg ballene med unevneige fasonger. Og ikke visste jeg at ballen egentlig var levende? Men det varer sjelden en hel kamp har jeg hrt. Det pleier bli ddballsituasjoner ut av det. Synd egentlig. Kunne vrt fint med en ball som kjledyr!

P den annen side gjenvinnes jo ballen ganske ofte, og da er det vel greit at den allerede er dau. Bare muren er levende i ddballsituasjonene - men hvorfor str de s himla stille da? Hvis det ikke er for virkelig sette bredsiden til, skjnt jeg er litt usikker p hvilken kroppsdel det da er naturlig bruke...

Og apropos levende baller og andre kjledyr - hvorfor kommer det aldri noen kuer eller snnt ut av de pne lvedrene? Det hadde satt ekstra fart p spillet. Spesielt for de i rde tryer!

Jeg er i alle fall glad jeg slipper spille til Krampa tar meg. Jeg er litt bekymret nr jeg ikke kjenner de jeg skal vre med. Jeg ville ikke likt bli tatt av Krampa... tror jeg. Og nedrykksspkelset ville jeg absolutt ikke like mte. I alle fall ikke p en mrk og stormfull aften! De er modigere enn dere tror de fotballgutta. Skjnt ingen kan fortelle hvordan dette vesenet n ser ut....

Det rareste er n likevel hvordan en toppscorer kan vre best uten ball!? Og er det virkelig sant at de bare har EN? Ball. P deling? Jeg trodde de tffe virkelig hadde baller... Men da hadde det vel blitt Klabb og Babb foran ml... Hvordan kom de to tullingene to forresten ut p banen i s mange kamper?

Det siste jeg har hrt er at det n faktisk spilles makerellfotball ogs i innlandet! Men at det ofte blir et ganske tannlst spill. Men det er da ikke rart det gr galt da! Ikke lett konsentrere seg om spillet nr tennene ikke er p plass! Spesielt om de er nytrekt!

Men jeg ser jo fotballens lyse sider: Neste gang vil jeg gjerne vre med nr lagene fler p hverandre i starten av en kamp.... Er da ikke s vanskelig vre positiv til det!

Men aller mest lurer jeg p hva som egentlig er en fin dag for fotball? Opplys meg den som kan!

.
Best uten ball p en fin dag for fotball! I shorts. Elleve i slengen......

Hannele

Ingen lur, bare tur!

du verden s kry jeg er i dag! Klokka er over ti p morgenkvisten og jeg har faktisk ikke krpet til sengs igjen. Tvert imot har jeg vrt ute p trimtur! Det er jenta si det..

Kan ha noe med at Hansen ikke er hjemme s jeg mtte tr til ogkjre unger og tanteunger p skolenhelt sjl! Litt glatt ned Spindsoddbakken var det, men ikke s glatt som opp Kirkebakken... Men fram kom vi. Ned igjen og... Og s trasket kompis og jeg rundt Mosvoldtjnna. Hvor jeg trodde det skulle vre tomt og stille snn p morgenkvisten. Menden gang ei.Der var det horder med damer som trasket i vei. Med og uten staver og i full mundur som om de hadde tenkt seg hyt til fjells mens skravla gikk. Et tips til Farsunds Avis sine utskremte medarbeidere kan jo vre ligge p lur i buskene der borte p Mosvold og s legge seg p hjul etter talatrengte damer p tur. Da sitter informasjonen lst skal jeg si deg...


Kompis i farta! Litt for mrkt for bilder i morges, men stilen var ikke helt ulik den p dette bildet fra i fjor! (Foto: Eget)

Men n er ikke jeg ansatt i Se og Hr, smin munn er lukket med syv segl. 20 minutter av dagens trim ble i alle fall unnagjort.Kan desverre ikke skryte av at det ble kondisjonstrening. Utallige detaljer som mtteunderskes grundig og en million trr som mtte markeres, senket tempoet til bedagelig vralting i perioder. Men vi brukte 20 minutter! resord!

Og siden jeg satte bilen under broa og spaserte opp, og temmelig sikkert m ned igjensnart om det ikke skjer et under og bilen kommer hjem av seg selv, s VOILA! Dagens trim er i boks!

Hannele

Flatt batteri, full tank!

Jeg har tenkt at det frste temaet jeg begynner med m bli helse, og at delmlet for de frste tre mnedene skal vreenergi! MER energi.Forskning viser jo at en fr mer energi av vre lykkelig, men at kt energi ogs gjr det lettere kaste seg over lykkegivende aktiviteter! Med pepp og energi blir det alts lettere gjennomfre resten av min personlige reformasjon!

Mer presist vet jeg ikke helt hvordan jeg skal mledette peppnivet. Det blir litt p feelingen. Men om jeg skulle sette et tall for energinivet mitt just n, snn p en skala fra 1 til 10, s er det vel ikke minus akkurat. Men heller ikke stort mer enn en treer. S mulighetene for klatre litt oppover, nr utgangspunktet er p niv med batteriet p en gammel Escort som ikke har startet siden tidlig p ttitallet, skulle vre til stede!



Det er ikke tull heller. Jeg har jo ofte ftt hre at jeg er litt turbo, eller hyt gira, for si det snn. Men det har vrt kun utenp de siste mnedene. M jo holde fasaden og leve opp til forventningene! Hjemme har jeg vrt mer i horisontalen p sofaen enn i oppegende tilstand, med et klart lavml i gr da jeg presterte sove p sofaen i rundt 6 timer.... Til gjengjeld ble det ikke s lett sove til natta. S jeg var relativt trtt i morges.Dess lengre man sover,dess trttere blir man. Ris til egen bak.... S i dag har jeg tvunget meg til unng sofaen.Og, halleluja, jeg tror jeg har greid det! Siden klokka n er halv ti, og ethvert crash i utstrakt posisjon fra n av kan kalles legge seg!

Spesielt siden jeg var s "heldig" bli overfalt av noen standhaftige baselusker snn i midten av desember, s har energien vrt p lavml og det har ikke hjulpet p en fra fr av laber kondis mtte skne halsen ved unng for mye turer i regnog blst heller. For annetvr finnes jo ikke for tiden.N er det kommet dithen at det ers vidt jeg fr kreket meg i snegletempo over Spindsodden, og runden ned til Havika med bikkja. N er det mye opp, eller ned, etter som man ser det p den turen, men det skulle vre mulig komme spass i form igjen at jeg ikke m pese som en hval p land etter de frste hundre meterne heller....

N er jeg litt drlig p selvpining.Havregryn og spikermatte er liksom ikke meg, s jeg tror jeg m ta det littlangsomt og liksom lure formen frem igjen. Aller frste delml for f mer energi m likevel vre ta et lite tak for fylle p litt og f i gang kjrra, og s lade videre mens det ruller og gr. Er det ikke snn det fungerer med flate batteri?

Det handler med andre ord om heve det fysiske energinivet gjennom enkle kostholdsgrep og dagligtrim. Men ogs om spe p det mentale med litt ekstra positivitet p tanken.Eller i tankene...Men i det sm. Bittesmtt.

I januar, fra i morgen den dag, s er mlet g en tur p minimum 45 minutter hver eneste dag. No excuse. Drikke minimum en liter friskt grunnvann fra egen brnn p Spindsodden og srge for et inntak av fem om dagen.Ikke sjokoladebiter desverre, menfrukt og grnt! IEnten de n vokser over eller under bakken.

Jeg har sans for ja, mer enn for nei, sjeg har bevisst lagt opp til enstart med mer av det sunne, uten at noe er forbudt. Januars mantra skali tillegg skal vre tenke og oppfre meg som om jeg er mer energisk enn jeg i utgangspunktet fler meg. Du vet. Gamle, gode fake it till you make it! Velge g i gang med ndvendige oppgaver som om energien allerede var p plass! Men merk: Det gjelder det somuansett m gjres. Den daglige donten. Dette er ikke tiden for fake ekstra energi ved fylle dagene med mer. Ikke ikke n. Ikke enn.

Vannet skal jeg i alle fall f i meg - antagelig er det bare holde munnen pen p tur... S regner det rett inn. Flatt batteri, men full tank!

Hannele

Fra A til B.... Heng med!

Nr jeg har sagt A s fr jeg prve meg p B ogs og begynne p veien med omsette planer til prakis: Hva er de viktigste omrdene jobbe med for meg? Jeg velger hente litt inspirasjon fra andre som har prvd fr og som har tanker om hvilke omrder i livet som er viktig for livskvalitet og s velge det som jeg synes er viktig for meg. Akkurat n. Jeg tror fire tema er nok bite i :-)

Hvis man begynner lete i alt det kloke som er skrevet, tenkt og utprvd om temaet lykke og det gode liv s vil man finne for eksempel sannheter somden at mye av nkkelen til et god liv ligger i forholdet vrt til menneskene rundt oss. De nre og kjre som venner, famile og partner. Men ogs folk snn ellers som vi mter p vr vei. Med andre ord er relasjoner et hyst aktuelt tema.

Det er klart man kan vre lykkelig uten ha god helse og vre i god form, men mye er nok lettere nr kroppen er p stell. Vi kan nok ikke alltid gjre noe med sykdom og plager som rammer oss. bygge det sunne legeme er nok likevel en viktig ingrediens uavhengig av sykdom og plager. S helse m med.

Det ta ansvar for eget liv handler i stor grad om bli oppmerksom p negative tankemnster og velge positive og optimisitiske tanker. Vi har alltid et valg, spesielt nr ting bare faller i hodet p oss uten at vi har valgt det - srlig da har vi muligheten til velge hvordan vi vil forholde oss til det! S egne holdninger blir et veldig viktig punkt for meg. 

Det er ogs mye som tyder p at mennesker med enndelig dimensjon i livet sitt, en tro eller et avklart livssyn har et strre potenisal for kt livskvalitet. Et avklart forhold til ml og mening i livet, hva det betyr vre menneske og hva menneskeverd er, ser ut til sttte opp under det gode liv. Derfor er det viktig ta med ogs den dimensjonen. Om en nske tro p noe, og hva man tror p, er selvsagt et personlig valg. Men for meg som kristen vil det vre nrheten til Gud og det leve et liv slik Jesus viste som blir en viktig del. Du kan jobbe med denne dimensjonen p din mte om du har lyst til henge med!

De fire hovedtemaene jeg vil bygge livsgnistprosjektet mitt rundt er derfor disse:

HELSE- en sunn og glad sjel trenger et sunt legeme!

REASJONER- med gode venner og kjrlighet blir livet godt!

HOLDNINGER- livet blir det tankene dine gjr det til!

NDELIGHET- tro gir livskraft!

Hannele

Gulrtter uten britisk byrkrati!

Moderne forskning bekrefter at det generelt er lurt fre nye logg over det en holder p med. Uansett hva slags utviklingsprosjekt en driver!

Sannsynligheten for at en greier forbedre seg er mye strre, mener de kloke herrer og damer, nr hrete ml (som det bli lykkeligere og f en gladere hverdag jo egentlig er ) brytes ned i konkrete handlinger med en eller annen form for strukturert mlbarhet, og aller helst ogs positive forsterkere. Belnninger p godt norsk. Eller ganske enkelt fristende gulrtter til eselet ,hvis det alts bare vil g!




Etter en del r i statsforvaltingen har det ikke gtt meg hus forbi at skjemaer og rapportering er populrt? Og, okei da, det kan nok vre nyttig for holde kursen st og lre av bde feil og suksess. Ogs om jeg skal blogge litt til dere om hvordan det gr med prosjektet mitt, vil det jo vre fint med litt supplerende notater sttte seg til! Men jeg har jo i min tid ogs sett skjema utarbeidet mest for skjemaets egen skyld. Eller litt for ha noe "viktig" vise til....

Utvikling av skjemavelde harn aldri vrt en av mine favoritt beskjeftigelse. Antagelig fordi jeg ikke er noe god p det der.Jeg er frst og fremst en" tenker" og av og til en "gjrer".Ikke en just do itgjrer, men ennr jeg har tenkt meg om do'er!Og s hopper jeg gjerne over det i mellom. Min strste skrekk er derfor mtte levere disposisjoner. Jeg gjennomfrer gjerne prosjektet, eller skriver oppgaven, med presisjon og orden om jeg skal si det selv, men jeg fr ikke helt til skrive planer for hvordan det skal foreg! Det er jo ikke det at jeg ikke har strukturerte planer!Eller som han sa mannen, tror du ikke jeg har tenkt? Det er bare det at de liker seg best inne i hodet mitt og jeg fr liksom ikke halt de ut derfra uten blod, svette og trer. I alle fall de to siste.Skjnt papirkutt kan vre alvorlige!

Samtidig har vi "konseptet om tilgjengelighet" , det vil si at informasjon som nylig har vrt framme i pannebraskenog blitt flittig brukt i det siste ogs er lettere hente fram, og dermed blir nrmest automatisk forsterket. En variant av pstanden om at det man fokuserer p blir det mer av! S hvis jeg s ofte som mulig greier minne meg selv p hva jeg driver med, ideene og mlene mine, s blir de holdt levende oppe i hodet mitt og litt snn hokus pokus, lettere n!

Det er gjre det litt vanskelig for seg selv unng komme videre! Idiotsikre fremdriften s og si.Nr manbeskriver veien man vil g og mlet man har satt, og s stadig drar fram notatblokka for peile kurs og mle framdrift, da kan manknaptunng labbe litt, gjerne i rska men likevel, bortover mot Soria Moria slott.

Skjema tvinger alts hodet til tenke bde p veien og p mlet. Og s blir veien litt av mlet! Det er jo genialt.... Hadde det ikke vrt for skjemaene :-(

Gretchen Rubin, hun med Lykkeprosjektet, som er en av mine inspirasjonskilder, elsker p sin side system og orden, skjema og notater som bare en jurist kan finne p?.Men siden hun ( og forskerne)sannsynligvis har et poeng, s jeg fr prve meg p et opplegg ( sterkt forenklet men dog) med ml og delml ogskjema,eller i alle fall en slags skjematisk loggfrin.Men det m bli litt p mine premisser! En variant med lokale tilpasninger. Det ville jo vre synd om hele greia falt i fisk fordi jeg ble s stressa av all loggfringen! Det siste jeg trenger er russisk-britisk byrkrati! Det trur jeg kan vre fali' for bde framdrift og resultat!

Hannele

Gullfiskdrmmer!

Folk har vel tenkt p lykke og p det skape seg et bedre liv i flere rtusener, og glupere hoder enn mitt har tenkt de fleste tanker det er mulig tenke.Det er n detjeg tror. Min ambisjon er derfor ikke komme opp med nye teorier, men kanskjebruke gamle ideer p nye mter! Ny vin p gamleflasker s og si!Hper i alle fall at det ikke blir som skeptikeren her sa: Nytt piss p gamle flasker... Det fr vre mte p pissismisme...

At alt som er viktig har antagelig blitt sagt fr betyr jo ikke at det er mindre viktig tenke gjennom hva som ligger i det for akkurat meg! P seg selv kjenner man visstnok ingen andre, kanskje kjenner man ikke seg selv p andre heller, s noe av jobben m man uansett gjre selv.



Det vil med andre vre rett viktig reflektere og dividere litt p hvilke omrder i livet mitt som det er viktigst for meg gjre noe med. Gjre det som er bra enda bedre? Forske gjre det som ikke er fullt s bra, litt bedre? Mange kan lese sjkart, frre kan seile skuta i storm. Selv om det av og til hevdes at ingenting er s praktisk som en god teori, s er det i alle fall i dette tilfellet praksis som vil telle. Handling! Det gjre det!

Men nettopp overgangen mellom teori og praksis er enhver utviklings strste hindring.Selve bygen.Det er vel litt med det skape seg et bedre liv som med slanking. De aller fleste vet hva som skal til: Spise mindre, spise sunnere og trimme mer... S satse p tankens kraft alene vil vre ha overdreven tillit til de merukjentekreftene i livet , tror n jeg.

S jeg trenger en plan. En plan for f gullfisken over fra den lille bollen til den store! Frst m jeg identifisere de omrdene jeg har lyst til jobbe med og som jeg tror vil fre meg nrmere et enda bedre liv. S m jeg omsette de luftige planene til sm, konkrete og gjennomfrbare forsetter som jeg tror vil gjre meg lykkeligere! Og kanskje, kanskje kommer gullfisken helt til havet! Det kaller jeg gullfiskdrmmer!

Hannele

Selvutvikling i pose og sekk!

Et personlig utviklingsprosjekt skal vre en mte forandre sitt eget liv p. Til det bedre!

Det innebrer ganske sikkert legge opp livet slik at det blir mindre stress, ta livet mer som det kommer, bli mindre irritert og deppa over motgang og nederlag og ikke minst velge vre takknemlig og glad for det man har! Elske bde sin neste OG seg selv! Spass har jeg jo ftt med meg.

Det betyr ikke sette i gang et veritabelt rotterace for oppn alle drmmer og f unna alle problemer i en fei. Bli rik og bermt ( rik, frst og fremst for f rd til resten?) reise mer selvsagt, bli slank, veltrent, elegant og velstelt og bygge opp en praktisk og lekker garderobe, selvsagt f orden p alt rot bde inne i hodet og utenfor, men ogs sikte hyt faglig og utvikle meg til en elskelig personlighet. Og ende opp desillusjonert og utbrent. Igjen.

Jeg mtte derfor ta meg selv i nakken her om dagen og preke strengt til meg ! Skjnt, jeg er ikke helt sikker p om jeg hrte helhjertet etter , da jeg (dessverre) i forberedelsens iver har funnet ut at knapt nok noe er p stell, det meste i livet burde endres p og at det er uendelige mengder ting jeg har lyst til oppleve, lre, oppn og prestere. Og s har jeg s lyst til glefse over alt sammen! P en gang?.

!The sky is the limit" og "ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid" er galskapens mantra der det ene prosjektet etter det andre realiseres til behrig applaus og aldri s lite misunnelse fra omgivelsene? Og med en snn bitteliten innebygd hevn p kjpet myntet p alle som ikke helt har sttt meg bi? Ha! Der fikk du den!

Det er jo det jeg vil! Det er slett ikke verkenskjnnhet eller storhet over slike tanker, men jeg har lyst!

Men om logikken sier meg uten tvil at det ville bli hoppe opp som en bjrn og ramle ned som en skinnfell som s selges uten at bjrnen noensinne blir skutt..... hvordan i all verden fr man til senke seg ned i roen av takknemlighet for det man har, nr hele hodet er fullt av alt en har lyst p? nsker oppn, sikler etter f tak i, drmmer om bytte ut?Umiddelbart etter at jeg fikk en iPod siklet jeg etter en iPhone og siden den kom i hus har jeg hatt lyst p en iPad, og med den trygt i neven nsker jeg meg selvsagt en macbook pro. Skjnner tegninga?

S ok da. Litt m en f lov til nske seg av verdslige goder for det nye ret og litt glede kan antagelig kjpes i butikk. Men ikke alt. vre kjemisk renset for negative tanker er vel ikke noe menneske gitt, men de trenger ikke f sl rot og langt mindre stelles og vannes for det!

Men lett er det nok ikke drive selvutvikling. For til mer jeg tenker p lykke og det gode liv, til fler selvmotsigelser dukker opp

Jeg vil jo forandre meg, men samtidig er det viktig akseptere seg selv!Jeg vil vre avslappet... og energisk. Jeg har lyst til ta meg selv mindre hytidelig, men skjnner jeg m ta meg selv mer p alvor. Jeg vil bruke tiden min nyttig, vr effektiv f gjort ting. Jeg vil samtidig ta vare p meg selv, sove, tyse og tulle og kose meg med lese nr jeg har lyst. Jeg vil tenke p meg selv, for kunne glemme meg selv? Jeg har ikke lyst til vre misunnelig og engstelig, men ha klare ml og hye ambisjoner og vre godt forberedt.

Jeg vil perfeksjonere livet mitt , men ogs elske det som det er!

Det blir p en mte selvutvikling bde i pose og sekk!

Hannele

Et litt lykkeligere liv!

P en nyttrsdag kommer det gjerne tanker om bde fortid og fremtid. Tanker og flelser knyttet til ret som gikk. Forventninger og bekymringer for det som skal komme. Og om jeg ikke med hnden p hjertet kan si at jeg fler trang til plassere 2011 blant mine aller beste r s langt, hper jeg virkelig at jeg mot slutten av livet slipper si som forfatteren Colette:" For et fantastisk liv jeg har levd, jeg skulle bare nske jeg hadde skjnt det litt fr"....

For jeg mange gode grunner til virkelig fle at jeg har det bra! Ikke bare litt bra faktisk, men aldeles fantastisk! Jeg har for eksempel to veldig omgjengelige tenringer i hus. Aner ikke hvem som oppdro dem slik, men det har vrt meget vellykket. Og selv om jeg ikke alltid fr vre med p alt jeg har lyst til, og sutrer litt over at jeg kjeder meg, blir oversett, fr for lite ros og kos og m ofre meg rollen som ufrivillig vaskekone og altmuligmann (en lat sdan), s har jeg n ofte luft under vingene lell. Og ikke minst har jeg verdens beste "Kompis" og turvenn som passer p meg som om jeg var av pure gull.Og da har jeg ikke en gang nevnt aller beste Hansen enn! Kan du tenke deg!

Lang utdannelse, passe skostrrelse, akseptabel kroppslengde og hret i behold (om det n er i korteste laget i flge nettopp kjre Hansen) har jeg ogs. Hodet sitter der det skal (verst p skuldrene) tror jeg, selv om scoren p den verbale delen av en iq test nok ufrivillig dekker over et aldri s lite hull p den matematiske siden. Men, slump i oppskriftene girda fantastisk bakresultat? Innimellom....

Men "Slutt og tenk, jeg skal tenke for deg! ? Forsvarets- og ektemenns klare tilbud om droppe tenke sjl hadde nok aldri funket for meg, s Hansen lar klokelig vre. Selv om han sikkert tenker sitt han ogs mens jeg tenker for mye og komplisert om de ellers enkle ting. Realismen og selvinnsiktens paradox er jo ikke "Sadder but wiser" for ingenting.

P minus siden ellers har blondine lokkene mine dessverre antatt en noks kommunal farge (som riktignok helt sikkert vil bli platinablond med rene) og det er mulig at det ikke er helt troverdig skylde p tvillingfdsel for 16 r siden nr flekse-blondekantene tyter ut over bukselinningen. Etter en sultekur ( som heldigvis gjorde at jeg krympet litt der jeg skulle og fikk beholde puppene) er jegimidlertid inne i bunadsvarmen igjen med et ndskrik, og hva mer kan jeg trenge da? Rik nok p jordisk gods til ha en komplett bunad i skapet, verd en formue, til bruk ca to ganger pr r og uten andre kosmetiske problemer enn de som lett kan lses med kjemikalier og fikses med litt plastisk kirurgi. Hvis jeg alts skulle f et anfall av estetisk sans. S hva trenger jeg egentlig?

Selvtillit kanskje? Synger i kor og spiller i korps gjr jeg allerede selv om jeg er bde umusikalsk, kjemisk renset for sangstemme og i beste fall en middelmdig trompetist -for 28 r siden. Det krever sin kvinne, men det ene kan jo lses med miming og det andre med ving! Og det mange er livredde for, nemlig tale for store forsamlinger,hefter ikke en skalt drue. Tvert imot er det det jeg liker aller best ved siden av skrive, skrive og skrive. Og s heldig som jeg er s er det akkurat det jeg holder p med til vanlig, skjnt jeg kunne alltids ha flere betalte oppdrag. En lever som kjent ikke alltid av luft og kjrlighet eller ros alene. Men hvem synes ikke at mer av det gode hadde vrt deilig, selv om man har det bra som man har det?

Likevel, selv om livet p sett og vis lyser.Jeg fler meg fort nedfor etter det som egentlig er bagatellmessige nederlag og avvisninger bde p jobben og i privatlivet. Selv om jeg innerst i hodet mitt vet at noen ganger i beste fall er usikkert om jeg egentlig ble avvist, og nederlagene nr en legger fornuften til m fortoner seg som mikroskopiske og ubetydelige hendelser som knapt kan tolkes negativt. Men hjertet vil ikke alltid vre med p det. Om jeg ikke akkurat er klinisk deprimert og frtirskrisa alts br vre passert : Den murrende flelsen av missnye og tristhet har visst ikke lyst til gi seg. Og siden jeg strengt tatt har det et menneske kan finne p trenge, og alt en noenlundevettug supporterfrue kan nske seg. Og litt til. Ja, s fr jeg drlig samvittighet for at jeg ikke fler meg gladere og mer fornyd!Det er jo til bli trist av.

Jeg har dessuten en utmerket fantasi nr det gjelder bekymringer og hva som kan g galt. P vei hjem fra ferie i sommer trakk jeg bokstavelig talt et lettelsens sukk da den siste romferja landet p amerikansk jord etter sin siste tur i rommet. For tenk om det skulle g galt. Igjen! Og det hadde vrt flt om det hadde hendt noe. Det hadde det. Men hvor lite vi vet om dagene som skal komme p tross av vre bekymringer, illustreres vel dessverre av at mens romferja til min lettelse landet knirkefritt den 21. juli, just mens jeg kjrte mellom Lillehammer og Gjvik, ofret jeg ikke en tanke, langt mindre en bekymring, i verdenp ungdommene p Utya der jeg kjrte langs Tyrifjorden noen timer senere...

ta sorgen p forskudd er imidlertid omtrent like nedbrytende som grte i etterpklokskap."Nr bare" blir like tomt som "hvis bare". Dagen i gr er passert, dagen i morgen kjenner vi ikke.Da blir bare dagen i dag det virkelige livet. yeblikket her og nblir det som gjelder!

Men istedenfor kjenne p de gode stundene, bruker jeg tid p vrevre misfornyd, fle p at noe mangler, streve med alt jeg ikke helt fr til, srge over brutte forventninger og uoppfylte ml og ambisjoner. Nedsyltet i egne personlige bekymringer, forbigende sm og store problemer og s opptatt av sloss mot egen personlighet og sregenheter at jeg ikke helt greier glede meg over livet s hyt og s ofte som jeg egentlig kunne!

Det er dette jeg har lyst til gjre noe med i ret som kommer. Lykkeprosjektet mitt. Endre kartet , om s terrenget ikke blir en tddel bedre. Leve yeblikkene med stor L selv om mot bakkene til og med skulle bli brattere.Glede meg enda mer enn fr nr veien er lett g. Gjre det besteut av kroppen og sjela jeg har ftt! For jeg er antagelig s lykkelig som jeg kan f blitt nr det gjelder ha det godt her i verden, s livet mitt (kanskje srgelig, men antagelig sant) kommer ikke til forandre seg til det bedre med mindre jeg forandrer p det selv!

Ja jeg ser det for meg: Mneder med meditasjon og ndelige studier hos en eller annen guru i India. Mens jeg tar for meg av livets goder med pizza, vin og ost og studier av antikkens Roma lett flrtende med en kjekk (ung!) italiener med flyelsyne, null kunnskaper i engelsk og betydelige kunnskaper om andre viktige emner. Eller i total hvile og kontemplasjon p en paradisisk y mens jeg tenker dype tanker, samler vakre skjell og leser hyt for meg selv fra Platon og Aristoteles. Et scenario like sannsynlig som at jeg vil f tid, mulighet og rd (for ikke si lyst) til reise til mnen. S selv om det kunne vrt fint. Nope

Dette jeg m gjre m skje her og n. Innenfor de rammene og mulighetene som jeg har. I nrheten av de som er kjente og kjre (hvor skal jeg ellers finne prvelser holde ut J ). Jeg m ta tak selv i min egen HVERDAG. Kanskje det er mulig, kanskje kan jeg f det til, kanskje det blir bare tull - uansett vil jeg prve!

Gjre litt mer av det jeg er redd for, det som er bra for meg og det jeg har lyst til. Trene opp evnen til tenke og handle positivt for f den gode flelsen i enbedre hverdag. Jobbe litt med trening, kosthold og hjernetrim av det konstruktive slaget.Bli et gladere og takknemligere menneske rett og slett .

Skape et litt lykkeligere liv! 

Hannele

Hvordan vinne venner?

Det er nok en liten mannsalder n siden Dale Carnegie frst ga ut boka "Hvordan vinne venner" - men innholdet synes vre absolutt aktuelt fremdeles. Ikke rart at bkene hans trykkes i stadig flere opplag.Den godeste Carnegie har 14praktiske tipstil deg som gjerne vil vre p god fot med andre mennesker....

1. Unng kritisere og fordmme....

2. Vr raus med rlig og oppriktig anerkjennelse...

3. Vekk i din neste et brennende nske!

4. Vis ekte interesse for andre mennesker!

5. F din neste til fle seg betydningsfull!

6. Vis respekt for andres meninger!

7. Vr vennlig!

8. F din motpart til svare ja, ja! fra begynnelsen av...

9. La den andre f tro at ideen opprinnelig var hans!

10. Appeller til de edlere motiver i menneskene.

11. M du gjre noen oppmerksom p at de har begtt en feil, s gjr det indirekte.

12. Snakk om egne feil fr du kritiserer andre!

13. Ikke gi ordrer, still isteden sprsml!

14. La ikke motparten miste ansikt!

Han fant vel ikke akkurat opp kruttet p nytt med disse rden, men jeg tror de kan virke bare vi klarer kunststykket omsette de i praksis!

Tror ikke du?

Den strste gleden man kan ha, er som kjent gjre andre glad!

Hannele

Konflikthndtering i fredstid!

Konfliktsituasjoner er nrmest en uunngelig flge av at mennesker mtes og jobber sammen. Der hvor to eller fler er samlet blir det ofte sm og store gnisninger. Dersom konfliktsituasjonene forsts og hndteres p en skikkelig mte, kan man ikke bare unng negative effekter, men ogs understtte konfliktenes viktige potensial som pdriver for vekst og utvikling. Men hvis du som leder lar konfliktene komme ut av kontroll og bli destruktive, kan drlige samarbeidsforhold fre til alvorlige problemer: Tap av livskvalitet, slsing av dyrebar tid, sykemeldte medarbeidere og mye mer. Summa summarum drligere og drligere produktivitet som til slutt vil vise seg p bunnlinjen.

Av Hanne Kristin Lervik- PRIORE KOMMUNIKASJON

Konflikter kan beskrives som den prosessen vi gr igjennom nr vi forhandler med andre, og er p mange mter en naturlig del av arbeidslivet. Sprsmlet er bare om vi samarbeider og hjelper hverandre med oppn det vi nsker og trenger, p tross av faglig uenighet og menneskelige motsetninger? Eller kjrer vi solo, hevder oss selv og prver tvinge gjennom viljen vr? Dersom viljen til lsning er god, og du og motstanderen din er noenlunde jevnbyrdige, vil man lettere kunne komme frem til utfall som begge kan godta. Dessverre er det ikke alltid en rettferdig match. P en arbeidsplass er bde den formelle og uformelle rangen til de involverte partene, hvor viktig stridens eple er for den enkelte og den flelsesmessige tilstanden man er i viktige faktorer som vil ha betydning for utfallet.

Myke og harde

Konflikter finnes i alle avskygninger fra myke, vennskapelige uenigheter, via tydelige, men saklige, motsetninger, til de pne og harde konfliktene vi vanligvis forbinder med ordet i hverdagssprket vrt. S mange som hver tredje norske arbeidstaker sier de opplever konflikter p sin arbeidsplass, men kunnskapen og metodene for hndtere konflikter ser dessverre ikke ut til vre like utbredt. Av drye 1600 norske ledere som ble spurt om hvor godt de selv synes at de mestrer konfliktsituasjoner, s svarte nesten 60% at det er noe de fler de slett ikke mester. Mens bare drye 3% mente egen konflikthndteringskompetanse l p topp i andre enden av skalaen, grudde seg lite og mente de mestret slike situasjoner svrt godt.

Ekte konflikt, falsk harmoni

N er det ikke slik at konflikter p en arbeidsplass alltid er negativt. At motsetninger aldri fr komme fram, og uenighet feies under teppet i en atmosfre av falsk harmoni kan vre like betenkelig. Uten misnye og uenighet er det jo liten grunn til gjre endringer, mens de sm og store konfliktene frer med seg behov for tenke nytt, endre og utvikle. Konflikter som ikke blir hndtert p en forsvarlig mte kan likevel bli liggende som tikkende bomber og leve sitt eget liv. Konflikter eskalerer lett og frer over tid ofte til direkte negativ og destruktiv oppfrsel. Fra uvilje til samarbeid og selvhevding kan veien vre kort til rene personangrep og sabotasje med store konsekvenser for bde bedriften og menneskene i den. Man opplever at det som i utgangspunktet var en saksuenighet har blitt en krevende personkonflikt hvor partene ikke levner hverandre noen re. I siste instans er faren for reelle overgrep overhengende. Alt er ?lov? og endelig seier er det eneste som duger. Terskelen for juridiske tiltak er for lengst passert, partenes gjensidige forakt for hverandre er krystallklar. Alle midler tas i bruk.

Uttrykk for makteslshet

Iflge Leonard Ingram, som er ekspert p bearbeiding av sinne, forrsakes ofte negativ oppfrsel av folk som fler seg svake og makteslse, og som derfor ikke kan hanskes med konflikter p en skikkelig mte med selvrespekten i behold. Frustrasjonene deres bygger seg opp i form av undertrykt sinne som utlses nrmest uten forvarsel og av og til med alvorlige flger. forebygge alvorlige konflikter og hndtere oppblussede konflikter p en konstruktiv og effektiv mte, spesielt nr du som leder er direkte involvert i konflikten ( det skjer jo ikke s rent sjeldent) krever derfor ikke bare "teknisk" kunnskap om konflikters forlp og hndteringsmetodikk. Det krever at du ogs utvikler og forbereder deg selv! Som menneske! Det handler om bde vilje og om evne til konstruktiv og positiv atferd med fellesskapet, teamet og bedriftens beste for ye. Den frste oppgaven blir da ta grep for redusere sjansene for bli involvert i en destruktiv konflikt og kunne opptre konstruktivt i stridens hete. Ingram foreslr for eksempel flgende fire trinn:

Identifiser situasjonene som forrsaker sinne og frustrasjon hos deg.

Identifiser mtene du bruker for uttrykke sinne og hvorfor du velger disse.

Lr uttrykke sinne og frustrasjoner p en berettiget mte.

Vr forberedt p tilgi og be om tilgivelse!



Denne forberedelsesprosessen hjelper deg med lsrive deg fra den umiddelbare konflikten og oppn den ndvendige distanse til problemene. Dermed kan du vurdere taktikken og strategiene de andre partene bruker. Og, hvis ikke du som leder "ser" at du m legge personlige preferanser til side og opptre konstruktivt og positivt med fellesskapets beste for ye. Hvem kan du da vente det av?

Konflikthndteringsstrategier

Alle bruker til en viss grad fem ulike strategier nr de er involvert i en konflikt. De fleste har en av disse som sin typiske, men gjerne ubevisste, framgangsmte. Er du klar over det og ser etter faktorene som ligger bak valgene dine, kan du bli mer effektiv nr det gjelder hndtere en konflikt ved velge din strategi blant hele repertoaret p bakgrunn av situasjonens egenart.

1. Unnvikelse
Folk bruker denne strategien nr de verken er interessert i hevde seg selv eller hjelpe andre med n deres ml. Du bryr deg rett og slett ikke stort. En slik opptreden har sine fordeler nr den sees som en engangsforeteelse. Nr problemstillingen for eksempel ikke har betydning for deg. velge sine slag med omhu gjr jo at man kan holde kruttet trt for de virkelig viktige kampene. feie for mange konflikter under teppet for ofte, gjr imidlertid at det etter hvert kan bli bde lavt under taket og hyt konfliktniv. Som leder risikerer du bli utydelig og handlingslammet. Noen konflikter trekker imidlertid en negativ rente og vokser seg sm hvis vi kan la dem vente!

2. Ettergivenhet
Dette innebrer overgi seg uten betingelser, og godta krav selv de som er urimelige, og gjre sitt beste for tilfredsstille andre, bli likt eller innynde seg hos noen. Som leder kan noen oppfatte deg som svak og manipulerbar. Strategien vil ogs kunne gjre at du fler deg maktesls og frustrert, men kan imidlertid vre nyttig i enkelte situasjoner og vre et eksempel p ren altruisme. Et genuint nske om gjre godt.

3. Konkurranse
konkurrere derimot er det motsatte av vre ettergivende. Man nekter gi seg, og insisterer p at man har rett. konkurrere kan selvsagt vre tegn p at du har en sterk tro p at ditt syn er det beste. Men, flger du denne strategien "to the bitter end" betyr det ogs at du for vinne m tvinge andre til gi seg koste hva det koste vil. Vinn eller forsvinn. Som leder fremstr du kanskje som sterk, men ogs egenrdig, autoritr og lite lydhr. kunne skjre gjennom og ta ndvendige grep i enkelte situasjoner er likevel en del av lederskapets livsndvendigheter.

4. Kompromiss

inng kompromiss er noe man ofte gjr nr alle parter er villige til samarbeide for f slutt p en uoverensstemmelse. Kompromiss er den mest brukte strategien fordi den raskt frer til en situasjon hvor flest mulig blir tilfredse. Ingen taper helt, men det er heller ingen som vinner totalt sett. Som leder fremstr du gjerne som en effektiv og lsningsorientert mekler, men ikke alt kan veies, mles og deles....

5. Samarbeid
Folk som samarbeider ser seg selv som del av en gruppe, og prver tilfredsstille gruppens behov heller enn sine egne. Samarbeid handler ofte om komme fram til en ny lsning hvor alle involverte har noe vinne p et vellykket resultat. For en bedrift eller organisasjon er samarbeidet ofte den mest konstruktive og innovative tilnrmingen. Lederen er teamlederen som leder andre til lede seg selv. Samarbeid er imidlertid ofte bde vanskelig og tidskrevende. Av og til er det rett og slett ikke tid. Av og til str ikke mulig resultat i stil med ressursbruken. Men med samarbeid er du sjelden virkelig p ville veier.

Fra problem til fortrinn

Ved forst rsakene til konflikter og hvordan du personlig har en tendens til reagere p dem, kan du bli mer effektiv ogs nr du skal hndtere dem. Konflikter blir ofte destruktive, p grunn av en nedadgende spiral som ingen av partene helt vet hvordan de skal bryte ut av. Dersom du forstr konfliktens natur, ker du sjansene for bli en dyktig konflikthndterer som ser de kreative og effektive lsningene. Du blir en leder som kan bidra til skape en atmosfre av gjensidig tillit og respekt p arbeidsplassen din. Der tillit og respekt rder er konflikter sjelden et problem, men isteden et av bedriftens klare fortrinn. Den gode konflikthndteringen utvikler du frst og fremst i fredstid.

Hannele

En dag er til ende.

Det er mrkt.Vret surt, det regner og jeg er trtt og lei. Da finnes det ikke noen vakrere kveldssang trste seg med enn denne synes jeg! Den likte jeg synge for meg selv da jeg var liten - og i kveld kom jeg til tenke p den igjen!
Den dag du gav oss
Den dag du gav oss er til ende,
og mrket faller p ditt bud,
du lot oss dagens krefter kjenne,
gi n oss nattens fred o Gud.
Takk at din kirke aldri sover!
Mens jorden ruller uten stans,
ditt folk i vekselsang deg lover,
for nattens ro og dagens glans.
Se, over land og hav og yer,
en dag gr fram i ubrutt ring,
og folkene p rad seg byer
i takk for alltid nye ting.
Den sol som vinker oss til hvile,
n viksler andres arbeidsdag,
og slik den stund for stund skal smile,
til nye land og folkeslag.
Vrlovet, Gud! Ditt herrevelde
skal dekke hver en plett p jord,
og vidt og fritt det skal f gjelde,
at du, og bare du er stor!
John Ellerton(Til norsk ved Johannes Smemo)

Det viktige er ikke hvor god du er, men hvor god du nsker bli!

Har du noen gang i din karriere som leder flt, tenkt eller i fortvilelse sagt: "Dette greier jeg ikke, jeg strekker ikke til!" Fatt mot! Du er ikke den frste, og vil definitivt ikke bli den siste. Nr sant skal sies s kommer vi alle til kort innimellom. Det er ikke noe problem for en leder ikke alltid strekke til. stikke hodet i sanden velge forbli i det utilstrekkelige derimot, kan delegge alt.

Av Hanne Kristin Lervik- PRIORE KOMMUNIKASJON

Vi kan alle p et eller annet tidspunkt fle det som om vi er den eneste i verden som gjennomgr akkurat det vi gjennomgr. Har de konomiske problemene vi har, de vanskelige ansatte som vi har, de teknologiske utfordringene som vi har, de fravrsproblemene vi sliter med. Og det er p mange mter sant. P seg selv og sin egen situasjon kjenner man som kjent ingen andre. Samtidig er det en kime til sannhet i at "Intet er nytt under solen"! Omstendighetene kan nok variere, men lederens utfordringer er og blir de samme. Det er en manglende evne til konfrontere og overvinne problemer som er det som gjr lederskap komplisert. Ikke problemene i seg selv!

Frken "vil ikke" og herr "kan ikke"?

Har du noen gang for alvor tenkt gjennom hva det er som begrenser ditt potensial som leder? Er det bare omstendighetene og alle de andre? Eller kan det vre noe i deg selv? Har du tenkt grundig gjennom hva du kan gjre med det? leve innenfor de begrensende rammene av det resignerte "jeg kan ikke"vil aldri hjelpe deg til bli ditt beste jeg. Bevisst eller ubevisst gjemme seg bak et egenrdig "jeg vil ikke" er et svik bde mot deg selv og de du leder. Vr strste utfordring er derfor styrke vre sterke sider, akseptere oss selv p tross av vre feil og mangler, men alltid, alltid med pent sinn ske vokse, som leder og som menneske.

I posisjon for lring

At vi er omgitt av tusenvis av bker skrevet av store ledere, og mennesker med stor kunnskap om ledelse, er neppe ta for hardt i. Livene og lrdommen til disse menneskene er omhyggelig skrevet ned p boksidene, og du kan lese en setning og tenke: For et godt poeng. Det skal jeg huske p! Det skal jeg jammen prve ut! Og du som leser er jo den heldige. Du er i posisjon for relativt smertefri lring! Den rystende virkeligheten er at forfatteren kan ha vrt ndt til gjennomg et sant helvete for komme til akkurat dette poenget og denne konklusjonen.. Hvis man tar imot den kunnskapen som tilbys og setter den ut i livet kan en spare seg selv for flere turer til "helvete" og tilbake igjen. Og det er godt vite at en heller ikke er alene! Motst fristelsen til klare deg alene! Mange har gtt fr deg. Mange kommer etter. Men du m faktisk lfte beina og velge g!

Aggressiv konfrontasjon

Som leder trenger du faktisk aggressivt konfrontere dine begrensninger. Ikke vent, tro eller be om at andre skal ta de vanskelige etappene for deg. S begynn lese gode, inspirerende bker, snakk med erfarne ledere og lytt til gode lrere som hjelper deg til et strre handlingsrepertoar. Skaff deg en coach for finne dine egne veier til utvikling. Legg beina p bordet og ta deg tid til reflektere gjennom dine erfaringer. Som leder har du det selvsagt travelt, og av og til har bedriften din kanskje drlig rd. Men det nytterikke stoppe klokka for f mer tid, og en kan fort spare seg til fant.

Tabbevennlighet

Men det finnes lrdom en ikke kan "arve" fra andre. Feile, feile igjen og feile enda bedre, sa Samuel Beckett. Feiret nobelprisvinner i litteratur. The new right is wrong! Som ledere kan vi forholde oss til feil og tabber p forskjellige mter. Ingen liker vel dumme seg ut, men av og til er det godt at man mislykkes, for det, mer enn noe annet, gir incentiv til forandre p fremgangsmten! Den som ikke frykter feil og tabber skaper rom for kreativitet, eksperimenteringsglede og utvikling. Omvendt kan vi godt forestille oss at den som er redd for feile blir sky, forsiktig og engstelig. Lite endringsvillig og kanskje bde stiv og firkantet forholde seg til. Tabbevennlighet, en positiv og konstruktiv holdning til bde egne og andres feil og tabber, er blanke nkler til lring, framgang og utvikling.

Unng helgardering

Som leder kan du nemlig ikke alltid spille safe! Ikke alltid helgardere. For gjr du det du alltid har gjort br du ikke bli forundret om du ogs fr den responsen, p godt og vondt, som du alltid har ftt! Etter ha stanget hodet i veggen noen ganger er det vel lurt lete etter dra? For hvis vi ikke vokser s stagnerer vi! Hvis vi ikke tler mislykkes resignerer vi. Hvis vi ikke lfter foten og tar et steg, s str vi stille! Mange ledere forsmmer jobbe med sin egen vekst og utvikling som menneske og leder. Ikke av vond vilje og slett ikke alltid av mangel p selvinnsikt, men kanskje av tillrt hjelpelshet eller fryktsom ignoranse? Stinn av kunnskap, men uten omsetning til praksis, blir ti rs erfaring lett det samme ret repetert ti ganger. Erfaring, trygghet og kompetanse kan komme sammen med rene. Bare du kan srge for at ikke rene kommer helt alene.

Har du virkelig tid og rd til la din egen utvikling vre? For virkelig visdom er anvendt kunnskap og erfaring som dyktiggjr deg til leve og lede maksimalt! Det viktige er ikke hvor god du er, men hvor god du nsker bli!

Hannele

Skrivebordssanering...

Jeg s akkurat p facebook at en hjemmekontorkollega av meg hadde begynt p en laaaang dag p hjemmekontoret.Og jeg tenker absolutt at jeg burde gjre det samme. Men tenke det, ville det, gjre det? Se det er ikke helt det samme...

N er det av og til litt usikkert her hos meg nr jeg egentlig jobber og nr jeg ikke gjr det. Bde siden jeg gjerne flytter hjemmekontoret med tilhrende rot ( til Hansens store ergrelse) inn p stua. Fordi jeg har et herlig hjemmekontor med mye mer enn skrivepult ( takk til den samme Hansen!) og kan finne p atskillig moro som ikke har med jobb gjre der oppe ogs. Og sist men ikke minst fordi jeg hopper som en kengeru fra jobbing til lesing til facebook til blogging og tilbake igjen. Og tar en liten lur, en liten tur og litt shopping innimellom. Av og til sleper jeg meg til og med p kjkkenet for hive inn i oppvaskmaskinen eller vaskemaskinen eller trketrommelen eller hva det n er alt sammen som skvalper og ruller og gr. For s begynne rydde litt i ett skap og avslutte i et annet. Fr det frste er ferdig. Sy i en knapp og leke mammataxi. Alltid mammataxi! Det kommer til bli litt av en overgang nr ungene ikke lenger trenger skyss i st og vest! Jeg irriterer meg n, men jeg vet jeg vil savne det!

S hjemekontor p en mandag... Skjnte ikke helt at det var mandag en gang jeg. Jobbet ( ja jobbet faktisk, selv om det var p stua) ut i de sm timer i gr kveld. Og koblet ikke helt at det var sndag. Life of a selvstendig nringsdrivende. Eller nringsdrift og nringsdrift. Jeg er desverre en god kursleder og konsulent og en elendig selger... Men det er da bedre enn vre en god selger og en elendig konsulent? De som har prvd mine tjenester ( det hrtes litt tvilsomt ut det der...) erheldigvis godt fornyde! Det er da enda noe!Hell i kjrlighet og uhell i spill. Lite penger, men mye moro! Kvalitet fr kvantitet. Thats me!

Men fr jeg i det hele tatt kan tenke p littseris jobbing i bratt posisjon foran skjermen, anstendig plassert p en kontorstol med beina i bakken. S m jeg finne pulten min! Jeg tror desverre at jeg var selve forbildet tilutsagnet om et ryddig hode med et kaotisk skrivebord. Skjnt det i min oppfatning er bedre enn vre opphavet til et ryddig skrivebord som indikasjon p etkaotisk hode... en m ta med seg det positive en kan... s hjelper det ikke nr papirstablene holder p ta overbalanse!

Det sies nemlig at vi i lpet av en gjennomsnitts levetid bruker et r p bla gjennom papirer. S hvis datamasiknen vrimler av gule lapper og skrivebordsplaten ikke lenger er synlig ser det tid for kaoskontroll!

Og s kommer rdene ( fraden allvitende Anna Johnson). Flg dem dem som kan:

Bruk pulten til bare aktive prosjekter - saker du jobber med akkurat n. Godt rd. Hvis man er snn noenlunde normal. Men hva hvis en n jobber med hundrevis av prosjekter?

Lag en liste over ugjorte oppgaver, ndvendige telefonsamtaler og post som ikke er besvart! re vre, jeg pleier vre brukbart ajour med de sm tingene i alle fall. Legger min re i rekke alle deadlines. Og tenk. Det er slikt en har et RYDDIG hode til!

Prv samle informasjonen. Overfr notater, telefonnummer og spor av genialitet (?) til et papirdokumnet og ett PC dokument. ja, jeg skal absolutt lre meg spare p mine spor av genialitet! Jeg kaller arket HANNES GENIALE IDEER! Ellers et veldig godt rd, ja faktisk. Om de var geniale vet jeg ikke. Men jeg glemmer fort det lure jeg tror jeg har tenkt. Og Hansen sier det samme - han BELRER meg rett som det er legge ting inn p outlook ogiphone. Men jeg LIKER flytende lapper jeg.( PS: finner de nesten alltid igjen - etter noen timer med desperat leting!)

Faste plasser til alle viktige dokumenter! Det har jeg - mange faste og lure plasser. Hadde jeg bare husket hvor....

Gi datafiler klare, relevante navn. Poetiske og kryptiske navn kan vre et mareritt tyde mneder senere. Ja takk, dyrekjpte erfaringer slr inn. Brent barn skyr rare navn. N er jeg bunn kjedelig i navngivingen. Men det kan bli for mange like ogs... S litt kreativitet m vel vre lov?

Bruk teknologien intelligent. Halleluja - jeg skal prve bli en ordentlig kontornerd. Jeg ser det er viktig og riktig. Men er det moro?

Hvis du ikke er en internett og teknologi - idiot - ta et intensivt helgekurs. Her?Med eller uten rdvin?Jeg bare spr....

Nei, det fr holde med litt skrivebordssanering.

Hannele

Do it the facebook way!

I gr hadde jeg bursdag, og hvilken glede! Jeg tok han helt ut og fulgte med p facebook fra time til time og gledet meg barnslig over alle hyggelige meldinger som tikket inn! Hvem sa at facebook ikke er bra for meg! Jeg er positivt helt inn i ryggmargen enn jeg! Og enhver potensiell arbeidsgiver som gransker profilen min n m da bli velvillig stemt nr han ser alle de hyggelige meldingene jeg har ftt!

For jeg LIKER facebook jeg, enda jegfylte 42 r i gr og i bunn og grunn eret barn av tiden med barnetv klokka seks og fjernsynsteater p tirsdager uten rekalmepauser og knapt nok fargeTV og med Pompel og Pilt lurende i de mrke tv-buskene....Og p tross av atjeg egentlig har tekno-panikken lurende rett under min ikke lenger fullt smykeog glatte hud.

Jeg var nemlig en gang det mest fullendte barn, med tilhrende ferskenhud ogmedfdt englehr ( desverre ikke vinger), som jordmora noensinne hadde sett ser dere. Alt iflge mora mi. Som ikke var partisk, og ikke p noen mte valgte se det positive i den lille skrikerungen.Forden godeste jordmora hadde sett mange! Det bare sier jeg! Men,ingen p facebook...

Forda fantes alts ikke facebook. S mora mi kunne ikke f hundrevis av gratulasjoner umiddelbart etter fdselen. Eller vist fram den skjnne ungen med ferskenhud som blekalt Hanne Kristin etter den samme standhaftige jordmorensdeklamasjon.

Fjesboka var ikke p plass da jeg hadde min frste, eneste og overveiende sannsynlig, siste fdselsopplevelse heller. Selv om jeg absolutt hadde trengt noen, gjerne tusenvis, av oppmuntrende meldinger. Istedenfikk jeg morgenvisitt av en surmaget lege med bukkeskjegg som var nedlatende fordi jeg ikke kunne fde "ordentlig". En kvinnelig overlege s nemlig sitt snitt til forbarmeseg over meg etter 24 timer med rier, og fisket trollungene ut ved hjelp av et velplasert, bikinivennligkeisersnitt.

Ikke srlig ordentlig alts i bukkeskjeggets yne, men helt i orden for meg. Jeg var riktignok i en tilstand hvor jeg hadde vrt takknemlig om hun hadde tilbudt kutte hele meg i smbiter ogs, men det har jeg fortrengt n :-) Det eneste jeg husker er egentlig den dumme legen....

Hper forresten ikke han er p facebook? Hvis han er det, sbr han holde kommentarene sine for seg selv. P Facebook er folk ikkenegative. Det er det ingen som er. For det er jo problemet med denne fjesboka har jeg hrt. At folk bare skirver positive ting! Et virkelig problem spr du meg. Flott at noen, med doktorgrader og professortitler gidder komme opp med slik sjelsettende informasjon til oss syndere: Ikke skriv om det som er bra - det vil jo vre juge nesten. For vi har det jo alle sammen mer eller mindre flt, og noen kunne bli glade inni seg, eller oppmuntret eller fle et yeblikk at verden er et godt sted vre! Det br man jo forby! Eller hur? Vi m ikke glede oss over alt det nye. Alt var som kjent mye bedre under krigen og deromkring!

Jeg troralvorlig talt det er forskjell p det fle for oppdatere facebookstatusen sin nr det skjer noe hyggelig og en har det bra, og kanskje ikke s lett slenge det ut til allmenn lesing nr det gr motbakke p den ene siden. Og det SPEKULERE i lage glansbilde av livet sitt p den andre: Hm, hva kan jeg skrive n som vilf Per og Pl og Espen for den saks skyld, til tro at prinsen og mer enn halve kongeriket er mitt liksom? Og alt som er bra er vel ikke bare lgn og bedrag?Selv for oss hvorskattelisten viser nrmest minus og som ellers ikke er verken bermt eller medp "Skalvi danse"!

Det er nok elendighet i verden om ikke ogs facebook skal fylles av klageprat og misnye tenker jeg ( Er det ikke det man har blogg til, for eksempel?? :-)) Og dermed er jeg over i det neste punktet som gjr at jeg vil oppmuntre til fortsette med positive statuser, hyggeligeskryt og framsnakking av bde seg selv og andre p facebook , framfor den negative vinklingen.

Hvis du for eksempel anstrenger deg for finne positive ting sette p statusendin. Selv om det er et "skrytebilde" av din gjren og landen og liv, ja s gjr du jo deg selv en tjeneste og leter etter det gode som tross alt er der! Den som leter skal som kjent finne, og jakten gjr deg antagelig bde gladere og mer fornyd. Og da, hold deg fast, blir jo statusen din sann og riktig!

Do it the facebook way - det du fokuserer p skaper du som kjent mer av og hva du hstert flger gjerne direkte av det du sr!

Hannele

Vinn "yeblikk" - Paulo Coelho's vakre rsplanlegger

"I Magien - og i livet - finnes bare yeblikket. NET. Tiden mles ikke p sammen mte som avstanden mellom to punkter. Tiden "gr" ikke. Vi mennesker har enorme vanskeligheter med leve i yeblikket; vi tenker alltid p hva vi har gjort, p hvordan vi kunne gjort det bedre, p konsekvensene av det vi har gjort, hvorfor vi ikke gjorde som vi burde gjort."

(Paulo Cohelo -Alef)

Forfatteren, filosofen og kristenmystikeren Paulo Cohelo er en ordets alkymist, og m regnes som en av vrt rhundres mest innflytelsesrikemennesker der han motiverer, gleder, trster,provoserer sine lesere og skaper debatt over hele verden med sin slende enkle, men krevende dype tekster og bker.

Paulo Coelho kan vise til over 130 millioner solgte bker oversatt til 71 sprkog utgitt i 168 land og han har nrmere7 millioner tilhengere p facebooksiden sin som liker, kommenterer og deler hans daglige drypp av med filosofi og livsvisdom!


Mitt og ditt eksemplar av rsplanleggeren "yeblikk"!

Hvis du har lyst til vinne Paulo Coelhos rskalenderen for det nye ret 2012: "yeblikk" krydret med tankevekkende og inspirererendesitater frahansbkerog vakkert og fargesprakende illustert a Catalina Estrada inspirert av den colombianske jungelen, kan du enkelt bli med i trekningen ved :

  1. G inn p facebooksoden min PRIORE KOMMUNIKASJON og deretter dele linken til denne konkurransen p facebooksiden din.
  2. Er du allerede tilhenger av PRIORE, kan du nye deg med dele linken til konkurransen.
  3. Har du ikke facebook kan du selvsagt isteden dele linken til konkurransen p bloggen din. HUSK da si fra i kommentarfeltet at du er med p konkurransen!

(rskalenderen "yeblikk" trekkes p torsdag 27. oktober)

Hannele

Lykken str den kjekke bi...

Det nytter ikke stoppe klokka for spare tid! Spass har jeg jo skjnt, men det betyr ikke at jeg ikke kunne ha lyst til legge inn en sknad om noen flere timer i dgnet! Vet bare ikke helt hvor jeg skal sende den! Blogging har det ikke blitt alt for mye av i de siste to ukene i alle fall. Hovedsaklig av mangel p den der bermte tiden.Jeg vet imidlertid ikke helt hva tiden har blitt brukt til isteden. Bortsett fra at jeg har hatt det uhyre travelt.... Forst det den som kan.

Hue har imidlertid jobbet p hygir som vanlig, og jeg fler at det ligger atskillige blogger i k n for f komme ut i cyber space.... Hello? Is there anybody out there???? Jeg fler liksom s veldig for rope i skogen kan du si. Enten jeg fr svar eller ikke!

For hyperaktive kvinnesker som meg er imidlertid blogging et litt tveegget sverd. Et aldri s lite paradoksp en mte! Det er liksom ikke helt det store publikum der ute av tanter p min alder.S selv om trangen til bli hrt og sett ( les rost!) er stor s er jeg redd jeg av og til skriver for dve rer... eh blinde yne? Eller rett og slett for noen som slett ikke er der! S kanskje jeg burde kjenne min beskelsestid og skrive litt mer sjokkrosa lissom og greier? Hadde ikke det vrt kult ( som det hette i min oppvekst, n vet jeg ikke hva de sier nr noe er kult...)

Samtidig er det ikke helt min stil skriveom siste innkjp ogdagens outfit heller ( du skulle sett ssen jeg ser ut her jeg slapper avp sofaen med en blogg og hykarbodrikke) skjnt jeg elsker egentlig klr og stsj og snn, men blir litt flau p en mte av skrve om det.TENK om noen av mine mer intelektuelle vennerfra facebook s det... huff og huff... Jeg vil jo ikke risikere framst som uintelligent eller noe slikt! Nei, at noen ville tenke det ville jo vre for galt...

Men til statsviter vre s erjeg herlig lite opptatt av samfunnets viderverdigheter ogs. Leste du det?Herlig i flge meg selv.Et tilbakeblikk p bloggen min avslrer jo at den nrmest er blottet for snn dypsindighet ogs堠Men kanskje er det bra? Forlykke selger har jeg hrt! Kom kjp sier jeg bare, her skal det fort bli mer stress ned, lys opp og feel good! Det skal ikke st p det! S fr jeg utlp for noe av min trang til formidle lyset som jeg har sett ogs! I know, but do you know dear?

Men mest av alt burde jeg visst vre personlig! PERSONLIG! Den er ikke lett. Jeg pleier forfekte at ja, jeg er personlig, men selvsagt ikke PRIVAT! Snft, s er det sagt. Men jeg tror ikke jeg helt er personlig heller jeg... Rett upersonlig av og til er vel mer en riktig beskrivelse. Men kanskje en del nesten privat avslres mellom linjene likevel? For det heter jo lese folk som en pen bok... eller blogg...

Det jeg ikke har skjnt er imidlertid forskjellen p det BLOGGE og det blogge. Blir mye BLOGG her. Gjennomtenkte sleivspark og folkeopplysning med lett vri. Noe som tar bde tid og krefter.Langt skirver jeg ogs.Men bloggen. Den lille, korte bloggen i ny og ne. Helst bde i ny og ne og innimellom, den fr jeg liksom ikke helt dreisen p. Den om meg. Min gjren og laden og opplevelser og FLELSER... Uh... S det trener jeg p til lykeprosjektet mitt! Blir ikke det bra! Litt mer tabloid, Det sanne og SE OG HR hjemme hos Hanne! Jeg satser p noe for enhver smak...

Og s blir det egentlig hummer og kanari! Lst og fast om stort og smtt. Kenguruhopp fra tema til tema og fra sjanger til sjanger.Litt om litt av hvert.Med retning som en nordavind som blser fra alle kanter.

Men jeg prver, jeg prver bli mer A4. Jeg grter ( nesten) over tastaturet. Det er jo s populrt. Men burde n i en alder av 42 ha skjnt at det gr ikke bli A4 nr en er halveisA5 og resten A3 med hakk i. Gamle damer er vonde vende har jeg hrt. Her blir det kanskje mer som rotasjon....

Lykken str som kjent den kjekke bi...

Hannele

Les mer i arkivet Juli 2013 Juni 2012 Mars 2012
hannele

hannele

47, Farsund

Om min verden som selverklrt trophywife, enhetsleder, nringsdrivende,l supporterfrue, shopoholiker og villaeier med manglende husmortendenser, tvillingmor, fostermor, hnemor, matmor og bokorm med forfatterambisjoner

hits